NFF i Stortinget - Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
NFF i Stortinget

NFF i Stortinget

– Den uheldige og nedadgående inntektssirkelen for forfattere av allmenn sakprosa må brytes. Alle kunstnere, og faktisk forfattere spesielt har fått forverret sin økonomiske situasjon siden 2006, sa NFFs generalsekretær Tore Slaatta til Stortingets kulturkomité i høring om statsbudsjettet.

7.11.17

​2. november fikk en rekke representanter fra bokbransjen og øvrig kulturliv sjansen foran Stortingets familie- og kulturkomité, i forbindelse med Statsbudsjettet 2018.

Der var også Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, representert ved generalsekretær Tore Slaatta og formidlingsansvarlig Kristine Isaksen.

Du kan se opptak av høringene, og NFFs innlegg her
Spill av fra 31.00 minutter for NFFs innlegg.

Og nedenfor kan du lese en skriftlig versjon av innlegget.

Tore Slaatta:

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening representerer 5.500 forfattere og oversettere i Norge, og en vesentlig andel, cirka 20 prosent (1100) av våre medlemmer er forfattere og oversettere av den litteraturen som i det norske litterære systemet kalles allmenn sakprosa (bokgruppe 3).

Norsk sakprosa opplever for tiden et internasjonalt og nasjonalt gjennombrudd. Vi er inne i en litterær gullalder, som kulturminister Linda Hofstad Helleland påpekte nylig i en kronikk i Dagens Næringsliv. Våre bestselgende og internasjonalt anerkjente forfattere er derfor både skjønnlitterære og faglitterære. Norsk litteratur er ikke bare Karl Ove Knausgård, men også Åsne Seierstad. Ikke bare Per Petterson og Jo Nesbø, men også Morten Strøksnes og Kaja Nordengen. Ikke bare Vigdis Hjorth, Roy Jacobsen og Maja Lunde, men også Erika Fatland, Ivo de Figueiredo og Simen Ekern.

I NFF er vi nå sterkt involvert i satsningen til NORLA, Norwegian Literature Abroad og Norwegian Arts Abroad om å skape en engasjerende og virkningsfull presentasjon av norsk litteratur, kunst og design i forbindelse med bokmessen i Frankfurt i 2019. Og dere kan bare glede dere, for som medlemmer av denne komiteen vil dere få være med på denne store eksportrettede mønstringen av norsk litteratur og kultur. Det blir stort, som et lillehammer-OL på kulturens område, og en anledning til å være tydelige og stolte politikere.

I sammenligning med mange land i verden er nemlig norsk kulturpolitikk en suksess. Det går an å være forfatter i Norge, det er relativt lav terskel for å få utgitt bøker, et relativt stort mangfold av forlag og bokhandlere, stor grad av ytringsfrihet, og stort sett velfungerende biblioteksystem, vederlagsordninger, innkjøpsordninger og statlige stipendordninger. Det resulterer i et overraskende stort tilfang av gode forfattere og gode utgivelser, tatt i betraktning av at vi er et lite og egentlig ubetydelig språkområde i verden.

I Frankfurt er dette allerede lagt merke til, og i 2019 forventes det at det som gjerne kalles "det norske, litterære systemet" vil bli behørig belyst og promotert. Det er nemlig slik at det norske litterære systemet kombinerer marked, stat og sivilsamfunn på en effektiv og god måte, og det er denne koblingen som har bragt oss den suksessen vi nå opplever.

Det skrives og utgis altså flere sakprosa-titler i Norge enn noen gang før, og tallmessig er det omtrent like mange frilans sakprosa-forfattere, som det er i det skjønnlitterære feltet. Og – dette er viktig: de faglitterære frilanserne skriver og selger i det samme litterære markedet som de skjønnlitterære forfatterne. De henvender seg til de samme leserne, de vurderes av de samme kritikerne og de kjemper om mange av de samme prisene både nasjonalt og internasjonalt.

De arbeider og lever altså under samme litterære himmel, selv om sjangrene de skriver innenfor kan sies å være forskjellige. Men det er et litteratur- og kulturpolitisk faktum, at av de 92 statlige kunstnerstipendene som går til skribentgrupper i Norge, er det bare 6 årsverk å fordele til de faglitterære forfatterne. Rammene for Statens kunstnerstipend er ikke foreslått utvidet i årets budsjett, og dermed kommer det neppe til å kunne bli utvidelser eller endrete fordelinger. Vi ber derfor om at rammene for Statens kunstnerstipend økes for å gi rom for flere stipender til forfattere av den litterære sakprosaen.

Neste punkt er kulturrådet og innkjøpsordningen for denne typen litteratur. Mens den skjønnlitterære innkjøpsordnigen er automatisk, er den som finnes innenfor sakprosa selektiv, og i størrelsesorden bare på rundt fjerdedel av innkjøpsordningen for skjønnlitteratur. Dette er igjen en underlig forfordeling av sakprosaen.

OG som om ikke dette var nok: Det er en kobling her mellom en svak innkjøpsordning, og den royaltyen som norske sakprosaforfattere er i stand til å forhandle overfor norske forleggere. Fordi innkjøpsordningen er selektiv og gir rom for få innkjøp, er forutsigbarheten for forleggerne lav. Derfor krever de at forfattere av allmenn sakprosa skal starte på en royalty-sats som er 7 prosent lavere enn den de skjønnlitterære forfatterne får.

Vi ber derfor om Stortingets kulturkomite utvider Kulturrådets rammer slik at den uheldige og nedadgående inntektssirkelen for forfattere av allmenn sakprosa, brytes. Alle kunstnere, og faktisk forfattere spesielt, hadde i følge Kunstnerundersøkelsen i 2013 fått forverret sin økonomiske situasjon siden 2006.

Heller enn nye ordninger for å skape kreativ næring, er det opphavsretten, avtalelisensen, bibliotekvederlaget og innkjøpsordningen som skaper lønnsomheten for forfattere og forlag. NFF ser frem til at komiteen fullfører arbeidet med ny åndsverklov og håper målet om å styrke den opprinnelige opphavers rettigheter, blir styrket. Kunstnere og forfattere er svake grupper, med dårlig forhandlings- og påvirkningsevne på politiske prosesser. Vi er avhengig av at kulturpolitikere står opp for oss.

Kristine Isaksen:

Foreningen !les, som vi nettopp har hørt, feirer 20 år i år og har gjort en fantastisk jobb med å spre leseglede blant barn og ungdom i disse årene.
De mottar driftsstøtte fra Norsk Kulturfond, post 55, kapittel 320. Men et redusert tilskudd til de siste par årene har særlig gått ut over sakprosasatsingen deres i ungdomsskolen. Sakprosamagasinet Faktafyk har vært en suksess, med et opplag på 125 000 i tre år. I år kom magasinet ut med et beskjedent opplag, og neste år er det ikke penger til å gi det ut.

Vi tenker at dette tiltaket er viktig i en tid med fake news, internett uten styring og en informasjonsstrøm i et vanvittig tempo. Ungdom trenger saklige tekster og bøker som er kunnskaps- og faktabaserte.

Vi gikk inn med en betydelig støtte til Faktafyk i fjor, og blir gjerne med på et spleiselag for å redde Faktafyk de neste årene.

Dersom komiteen vil gjøre stor forskjell med et lite vedtak, vil det være å ta Faktafyk inn i varmen.

Menu