​Topp 10-liste for en god stipendsøknad!

​Topp 10-liste for en god stipendsøknad!

Hvordan skal du utforme en best mulig søknad for et NFF-stipend? En god start: Les våre 10 gode råd!

29.03.17

Så er det tid for å søke NFF-stipend. Du har et godt prosjekt - og nå trenger du økonomisk støtte. Innen 18. april 2017 kan du søke våre ulike stipend. Veien inn til en vurdering av oss starter med en søknad. Og hvordan du skal få den best mulig får du tips om her. Erik Holien (bildet), forfatter og medlem i en av våre stipendkomiteer, har sammen med vår stipendleder Marit Ausland (bildet) utformet en liste over 10 råd for en god søknad.

Noen av disse tipsene er generelle og åpne, andre er mer spesifikke og krever derfor presisering. Enkelte av tipsene refererer til deg som søker og dine ferdigheter og ambisjoner som forfatter eller oversetter, andre tips går mer på form og struktur på søknaden din. I all hovedsak handler tipsene om selve prosjektbeskrivelsen.

1) Tenk bokmarked
Vi i NFF er nødt å tenke litt som et forlag. Vi leser gjennom søknaden din og tenker: Vil dette bli bra litteratur? Har dette noen muligheter ute i markedet? Hvorfor er bokprosjektet ditt viktig? Hvilket publikum skriver/oversetter du for, hvem er målgruppa, hvor stor er den? Har du planer for markedsføring? Å si at du skriver eller oversetter for det såkalte «allmennmarkedet», «den opplyste allmennhet» eller «den kulturelt interesserte leser» eller liknende, blir for upresist. Still deg selv spørsmålet: hvorfor trenger din målgruppe akkurat denne boka? Tenk gjerne på om det er mulig å nå andre målgrupper enn de du selv mener er opplagte. Så forteller du i søknaden hvorfor.

Vi ønsker å ivareta de smalere temaene gjennom våre stipender, for mindre og mer spesifikke lesergrupper. Men si noe om markedet ditt. Også om eventuelle markedsføringsplaner. Ambisjoner om å tjene penger er forenelig med kvalitet.

2) Grundighet/research
Vis at du har gjort nødvendig research/idéarkeologi. Ikke bare si at ingen har skrevet eller oversatt om dette temaet før, eller at det nesten ikke foreligger norsk litteratur på feltet. Slike påstander ser vi ofte, men vær da sikker på at du har sjekket tilstrekkelig! Bruk gjerne et par sitater fra forfattere som har belyst temaet eller beslektede ideer med eventuelt betraktninger og konklusjoner du er uenig i.

Er temaet ditt beskrevet i bøker fra før, er det viktig å vise hva som gjør ditt prosjekt spesielt. Hva er det som mangler i de tidligere utgitte bøker på temaet? Er de utdatert, unyanserte, stereotypiske, er de skrevet for en annen målgruppe osv? Altså, vis at du har oversikt over sekundærlitteraturen.

På den annen side: Selv om man har gjort grundig research: altfor selvgode og ukritiske påstander og konklusjoner skal man være forsiktig med. Det kan indikere at man allerede har en misjon før man virkelig har gått i dybden. For er det noe vi alle vet, som har skrevet litt, så er det at bokmanus kan endre seg underveis. Årvåkenhet om dette manifesterer ydmykhet og selvinnsikt.

3) Vær kort
Sørg for at søknaden ikke blir for langt og detaljert, utflytende og usammenhengende. Kom raskt til saken, til temaet, til ideen. To til tre sider er mer enn nok for prosjektbeskrivelsen.

Tenk kort også når det gjelder tittel. En kvikk, tankevekkende tittel er ikke dumt. En som sier HEI! Da gjerne med en utdypende undertittel. Men styr unna den laaange akademiske tittelen som til overmål skal redegjøres for i en enda lenger undertittel.

Her er noen eksempler på hvor du kan spare mye tid og plass:

– Lange/komplette lister over alle mulige publikasjoner er ikke nødvendig å ha med. Rams heller opp eventuelle tidlige bøker du har publisert, eventuelt artikler/essays som har relevans for prosjektet du søker på.

– Budsjettoversikt. Kort og enkelt. Gjør rede for at prosjektet er helt avhengig av stønad for å kunne realiseres. Men det ikke nødvendig med detaljerte og kompliserte Excel-rubrikker som ser flotte ut. For brorparten handler det kun om at stipendet skal erstatte tapt arbeidsinntekt. Vi skjønner at du har behov for penger for å leve normalt. Obs! Ikke trekk inn andre honorarmottakere i budsjettet. Stipendet er til deg – ingen andre. Har du en co-forfatter eller oversetter, må vedkommende selv søke sammen med deg.

– Tentativ innholdsfortegnelse/disposisjon kan godt være med. Dette kan gi en god oversikt over hvordan manuset er tenkt utlagt. Men: stikkord og noen retningslinjer er nok. Styr unna lange tekstutdrag fra de ulike kapitlene.

– Begrens vedlegg. Vi har ikke mulighet til å gå gjennom 100 artikler publisert over 30 år i over 50 internasjonale vitenskapelige tidsskrift som ikke engang foreligger digitalt. Og en cv kan jo være hva som helst, og hvor lang som helst. Legger du ved cv, så bruk gjerne en kortversjon, med relevante «meritter». Halvferdige manus eller kapitler fra boka ønskes ikke.

– Ikke gjør det enkelt for deg selv ved å la et utdrag fra boka di utgjøre selve prosjektbeskrivelsen. Mange vil kanskje tenke at utdrag er relevant og til og med ser imponerende ut, og viser at du er godt i gang og greier. Bruk heller litt tid på å skrive om prosjektet ditt. Å beskrive boka er noe annet enn å skrive selve boka. Tenk på stipendsøknadsskriving som en egen sjanger. En meta-sjanger: det handler om å skrive om å skrive eller oversette; om hvordan du formidler hvordan du skal skrive/oversette boka di. Søknadsskriving hjelper deg i å se bokprosjektet ditt utenfra.

Debuterer du som sakprosaforfatter eller oversetter og/eller ikke har vært i kontakt med et forlag ennå? Eller kanskje du skal utgi på eget forlag eller egenbokforlag? Da må du legge ved en kort tekstprøve på maks 2-3 sider fra manuset du søker støtte til. Stipendkomiteen vil gjerne ha et inntrykk av hvordan du skriver som forfatter eller hvordan du oversetter, og ikke bare som en stipendsøker.

4) Ha en story!
Om mulig, løft fram bokideen som en god story! Overbevis komiteen om at du faktisk har noe nytt og unikt på gang. At prosjektet skiller seg ut, at det er originalt, viktig, aktuelt, sterkt, revolusjonært eller grenseoverskridende. Fortellinger av allmenn interesse er bra, disse vil kunne mobilisere mange lesere i kraft av sin bredde. Men også smalere fortellinger kan være en styrke. Disse kan vitne om pionerarbeid, god teft og ha avgjørende nedslagsfelt for et mindre, men viktig publikum.

5) Du er en gjennomfører
Gjennomføringsevnen er viktig å dokumentere. Har du gitt ut bøker jevnt og trutt, og som er godt mottatt i offentligheten, er det veldig god indikasjon. Om du har publisert bøker, essays som tidligere som er støttet av NFF, eller om du har fått støtte til nåværende prosjektet tidligere, fra NFF, Fritt Ord eller andre, er det også en god indikasjon – det viser at du er dyktig på å selge inn prosjektene dine. Og at andre har vist forventning og tillit til deg som forfatter eller oversetter og gjennomfører.

Er du debutant må du satse på å fremheve andre – og kanskje «yngre» – kvaliteter som: vitalitet, glød, entusiasme, sterk vilje, ambisjoner og tro på prosjektet. NFF setter pris på nye sakprosapenner og bygging av nye og varige forfatter- og oversetterskap er noe av det viktigste vi driver med. Dette er en posisjonen du kan gjøre til din fordel. Alder er for øvrig ingen hindring. Du kan debutere som 100-åring!

Gjør det at det nettopp er deg som skriver eller oversetter denne boka til en kvalitet i seg selv. Hvorfor er akkurat DU den riktige forfatteren/oversetteren? Kanskje er det ingen andre som sitter på kjennskap, kunnskap eller nærhet til temaet eller personen eller historien du skal fortelle.

Ikke vær redd for å erkjenne at prosjektet er ambisiøst. Tvert imot, vis at du akter å gå løs på dette manuset, selv om utfordringene kan være store. Påpek gjerne også ambisjoner ut over akkurat denne boka, at du ønsker å bygge et varig forfatter- eller oversetterskap. Komiteene verdsetter forfattere og oversettere som ønsker å fortsette å skrive og sikte mot å gjøre forfatter-/oversettergjerningen til et yrke.

Prøv å få hanket inn en interessert forlegger. Ikke nødvendigvis en skriftlig avtale. En intensjonsavtale eller muntlig avtale med en forlegger ved tidspunktet for søknaden og starten av skriveprosjektet, er nok. Har du en referanseperson i et forlag, vil du som regel også ha sikret deg en advokat og lobbyist, en som framsnakker bokprosjektet ditt.

Har du ikke lykkes med forlegger, eller om du har tenkt å gi ut på eget forlag, må du i det minste komme opp med en faglig referanse eller ressursperson som har kompetanse på fagområdet ditt og kjenner til deg som en gjennomfører. Og som helst også kjenner til forlagsverdenen, f.eks. i egenskap av selv være forfatter eller oversetter.

Eksperiment: Prøv å bytte posisjon, sett deg i komiteens sted. Tenkt deg at du sitter på den andre siden av bordet, at du er et komitémedlem. Hva ville du mene er forsvarlig å tildele 50, 100, 200 000 kr til?

6) Form og stilistiske virkemidler
Innhold er ikke alt. Form og stil betyr mye også på sakprosafeltet. Les kritisk gjennom setningene dine. Er språket variert? Flyter det? Er det framdrift? Er det klart hva du prøver å si? Kan det sies bedre? Bruker du retoriske virkemidler? Estetiske virkemidler? Dramaturgiske virkemidler? Undersøk hvilke virkemidler som finns for å gjøre budskapet enda mer overbevisende. Bruk gjerne synonymordbok.

Vær dessuten sjangerbevisst. Gjør rede for hvor du har tenkt å legge deg. Du kan skrive journalistisk, reportasjepreget, dokumentarisk, humoristisk, analytisk, dialogbasert, biografisk, dagbokform, poetisk. Ofte vil temaet ditt være retningsgivende for hvilken sjanger du naturlig bør velge. F.eks.: skriver du om krigen i Syria, er det nærliggende å velge reportasjen, dokumentaren eller en historisk-analytisk form. Skriver du om norske menns forhold til ved, er det nærliggende å kappe opp språket i passe, korte og lune stubber. Er du akademiker og tenker å gi ut masteroppgaven din eller doktorgradsavhandlingen (som du for øvrig bare kan glemme!), skriv da heller at du tenker å forenkle eller popularisere et komplisert, men viktig stoff. At målet er å bringe akademia til folket via et friskt og levende språk.

Det for tiden populært å utforske krysningspunktet mellom sakprosa og fiksjon. Forleggerne er også glade i narrativ sakprosa med sterkt personfokus eller fortellerstemme med kraft. I dette grenselandet er det viktig å vite hvordan man skal navigere. Husk at leserkontrakten for sakprosaen er en annen enn for fiksjonsprosaen.

Har du intensjoner om å skrive med litterære virkemidler, er det viktig at du sier noe om hvorfor og hvordan du akter å gjøre dette. Og du må være tydelig på at du vet hvor grensene går. Å skrive virkelighetslitteratur handler i bunn og grunn om at det du skriver er forankret i observasjoner og/eller kilder som er etterprøvbare. I leserkontrakten ligger det at leseren må kunne stole på at det han/hun leser er reelt. Dynger du på med litterære virkemidler og estetikk, kan du som forfatter bidra til å skape tvil om sannhetsgehalten. Dette gjelder også hvis du skal oversette litteratur som ligger i grenselandet.

Ikke lat som du skal skrive/oversette sakprosa kun for å få stipend, mens du egentlig tenker å gi ut boka som skjønnlitteratur – uansett hvor dokumentarisk den måtte framstå. Vekkes komiteens mistanke om dette, vil du bli kontaktet. Dersom avklaringen ikke overbeviser, vil komiteen nulle søknaden. Dukker stipendierte bøker plutselig opp som romaner i bokhandelen, vil NFF kreve støtten tilbakebetalt.

7) Typografi/layout
La den grafiske utformingen av teksten være gjennomgripende. Vær forsiktig med amatør-typografi: understrekninger, kursiv og diverse farger om hverandre. Hold deg til ett system, en farge, svart, og én font. Times 12-font er en grei standard. Skal noe utheves, f.eks. mindre overskrifter, så bruk fet font i samme størrelse som brødteksten. Når det gjelder kursiv, er det regler for dette. Ikke bruk for stor linjeavstand. Luft er bra. Ordne gjerne avsnittene i bolker. Stikkord er: rent og ryddig. Tenk layout på en bok du finner behag i å lese. Sjekk regler for typografi i rettskrivingsbøker eller på nettet.

8) Rettskriving
At man er en feiret forfatter eller oversetter betyr ikke nødvendigvis at man er kløpper på rettskriving. Og selv for den beste oppstår det blindsoner i en tekst man har skrevet og lest gang på gang. Noen har også dysleksi. Mange sier de leser teksten på en annen og ny måte når den er skrevet ut på papir, at de da fanger opp flere skrive- og trykkfeil. Uansett: bruk retteprogram. Har du ikke, så kjøp! Det finns rettskrivningstjenester på nettet og rettskrivningsbøker. Finn-Erik Vinjes klassiker Rettskrivningsregler, er stadig aktuell og er ute i niende utgave!

Bruk språkvasker/korrekturleser. Sørg for å få en eller flere til å lese igjennom søknaden din. Helst en som har innsikt i temaet ditt.

Ved å ferdigstille søknaden i god tid, kan du i tillegg være din egen korrekturleser: La den ligge noen dager, for så å se over med friske øyne før du sender inn.

9) Heispitche prosjektbeskrivelsen
Det snakkes mye om heispitching nå for tiden. Det er egentlig ikke noe nytt, men en metafor på å komme raskt til saken. Ikke minst innebærer bildet at du har solgt inn saken din på den tiden heisen bruker fra første til femte etasje. Eller noe sånt.

Stipendsøknaden består av en del personalia, og en god del formalia. Men så er det den viktigste delen, prosjektbeskrivelsen. Altså, start prosjektbeskrivelsen med en heispitchen. Det holder med noen få setninger. Men sørg da for at essensen av boka er kommet med. Tenk ingress i en kronikk eller vaskeseddel på baksida av den ferdige boka; den korte snutten som skal overbevise kundene om å kjøpe boka når de står og blar i bokhandelen. Heispitchen kan reise noen sentrale spørsmål – som boka skal besvare. Eller den kan bestå av et raskt resyme av innholdet. Eller den kan løfte fram et høydepunkt i boka, et match point eller plott. Det er essensielt at du fanger komiteen i anslaget. Da har du mye å gå på i de neste to, tre sidene.

Heispitchen er også et utmerket sted for å vise at du har en god sakprosapenn. Her kan du smette inn et par setninger eller formuleringer som får komitemedlemmet til å tenke: «Ja, denne søkeren kan jo skrive, og hun er bevisst på hvordan hun blir lest!» Du kan altså med fordel se på prosjektbeskrivelsen som en plattform for å vise at du er en som har god formidlingsevne, språkføring og retorikk.

La en tenkt leser som representerer målgruppa di lese gjennom prosjektbeskrivelsen. Spør f.eks. korrekturleseren/språkvaskeren din: Ble han/hun ble nysgjerrig. Vil han lese mer? Får vedkommende lyst til å lese en slik bok? Og hvis ikke, hva mangler? Hva skal til for at du vekker interessen hans/hennes?

10) Svar på alt!
Hvordan vet du at du har svart på alt komiteene ønsker å vite noe om? NFF har utarbeidet en Veiledning til utfylling av søknad om prosjektstipend, den ligger på nettsiden vår. Denne malen presiserer hva en god søknad bør inneholde. Følg gjerne malen systematisk. Du er egentlig bare å trykke «kopier»–«lim inn», så fyller du ut informasjonen din under de ulike punktoverskriftene. Eller lag ditt eget oppsett og egen rekkefølge. Her og der kan du samle opp noen punkt, men ikke finn på å skriv alt i en sammenhengende lang tekst. Del opp og bruk overskrifter som er kjent fra veiledningen. Før du sender inn: Gå gjennom veiledningen som en sjekkliste: Er alt som etterspørres med? Er alt besvart?

At alt er besvart, er det det eneste nøytrale og rettferdige kvalitetsgrunnlaget stipendkomiteen kan bedømme alle søkere likt i forhold til. Det er altså ikke hvem du er som betyr noe, men hvordan kvaliteten er på prosjektbeskrivelsen du leverer. Det er med andre ord i seg selv ikke utslagsgivende at du er en kjent og etablert forfatter med Norges lengste katalog. Dette til trøst for søkere som føler seg små og betydningsløse i dette løpet. Her konkurrerer alle på likt nivå. Det stilles samme kvalitetskrav til alle. Og kvaliteten her handler om en god presentasjon hvor alt i veiledningen er besvart – på en oversiktlig måte. Her er det mye å vinne på å anstrenge seg litt ekstra, rett og slett fordi det nettopp er her så mange synder!

Til slutt vil jeg bare gjenta dette: Tenk på søknaden som en arena til å vise at du er en dyktig formidler av ditt budskap. Det gjelder særlig den delen av søknaden som er prosjektbeskrivelsen. Og at du klarer å overbevise komiteen om at nettopp du er den rette personen. Da er det bare å kaste seg over gulltastaturet. Lykke til!

Menu