Gunild J. Ecklund - Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Gunild J. Ecklund

Gunild J. Ecklund

Etter tiår med å skrive akademiske tekster som nesten ingen leser, er det virkelig gøy å møte gamle og unge som forteller meg at det jeg har skrevet er både nyttig og viktig, sier ukas NFF-er Gunhild J. Ecklund.

10.11.16

Gunhild J. Ecklund er det ferskeste medlemmet i styret for Det faglitterære fond. Hun har i mange år arbeidet som forsker ved Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI, innenfor økonomisk politikk, sentralpolitikk og bank- og finansmarkeder i historisk perspektiv.
Nå er hun over på helt nye områder. Det vil si, fortsatt innenfor økonomi, men med formidlerhatten på.

– Du er utdannet dr. oecon og er noe så spennende som en økonomisk historiker. Det ligger kanskje i navnet, men vi spør likevel: hva kan en økonomisk historiker som en vanlig historiker ikke kan?
– Økonomi, antar jeg? Spøk til side, vi kan mye av det samme, og har en felles interesse for fortida. Jeg er historiker, ikke økonom, og jeg er mer interessert i menneskene i økonomien enn av økonomien i seg selv. I forskningen min har jeg vært spesielt opptatt av økonomisk politikk. Andre økonomiske historikere vil være mer orientert mot økonomisk teori og kvantitative metoder. Uansett metodisk og teoretisk tilnærming, er økonomiske historikere opptatt av økonomien som drivkraft i samfunnet.

– I 2015 begikk du boka Hva er økonomi – fakta og funderinger, en bok om økonomi for barn og unge. Er det et forsøk på endelig å få banket litt vett inn i skallen på ungdommen, om penger, verdi og moral?
– Absolutt ikke. Vi moraliserer alt for mye når vi snakker med barn og unge om økonomi. Jeg skrev denne boka fordi jeg ønsker å vil gjøre unge bedre i stand til å ta styring i sitt eget liv. Jeg oppdaget at dagens unge knapt lærer noe økonomi på skolen før de begynner på videregående, samtidig som de er omgitt av økonomiske problemstillinger fra de blir født. Boka mi har to deler. Den ene er om personlig økonomi, og gir blant annet tips om hvordan unge kan skaffe seg og håndtere penger på trygge og gode måter.
– Den andre delen, som jeg er vel så opptatt av, handler om hvordan vår personlige økonomi henger sammen med verden rundt oss. Som skattebetalere, forbrukere, bankkunder er vi alle del av noe større enn oss selv. Så jeg mener at kunnskap om økonomi gir ikke bare bedre mulighet til å ta styring i eget liv, men også til å forandre verden. Det er mange som blir overrasket når jeg kommer med disse perspektivene. De forventer å høre at økonomi handler om penger og egen vinning. Det er jo knapt halve historien.

– Parallelt med et akademisk løp har du beveget deg også mot formidlingsfaget, du er nå blant annet en aktiv foredragsholder. Dette er en «overgang» som mange innenfor akademia av ulike grunner gruer seg for. Hvordan var din opplevelse av dette?
– Jeg valgte å ta steget ut av akademia for et par år siden. Jeg sa opp forskerstillingen min, og startet som selvstendig forfatter og formidler. En viktig grunn til dette var at jeg ønsket å skrive for et bredere publikum. I praksis har formidlingen utviklet seg til ikke bare å handle om skriving, men også om å reise ut og møte folk. Med utgangspunkt i økonomiboka for barn og unge, har jeg oppdrag for Den kulturelle skolesekken og jeg holder foredrag for barn, ungdom og foreldre på skoler, litteraturhus og biblioteker. Det er en lærerik prosess. Formidling er både morsomt, slitsomt og meningsfylt. Etter tiår med å skrive akademiske tekster som nesten ingen leser, er det virkelig gøy å møte gamle og unge som forteller meg at det jeg har skrevet er både nyttig og viktig. En merkelig opplevelse!

– Bortsett fra deg selv – hvem vil du fremholde som en fremragende formidler, nasjonalt eller internasjonalt, som mange av oss kan ha noe å lære av?
– Formidlingen har kommet litt kasta på meg, så jeg har ikke rukket å skaffe meg noen forbilder ennå. Det jeg har blitt klar over de siste årene, er den svære formidlingsjobben som gjøres i museene rundt om i landet. Jeg mener det ligger et kjempepotensial i å få til et tettere samarbeid mellom forskere og museumsfolk. Her er tellekantsystemet i akademia en barriere. Forskere får ingen uttelling for å formidle til et bredt publikum. Jeg mener det skader både formidling og forskning.

– Du ble valgt inn i styret i Det faglitterære fond tidligere i år. Hvilke forventninger har du til arbeidet der?
– Jeg gleder meg skikkelig til å få bedre innblikk i mangfoldet innen norsk sakprosa. Det er fort gjort å bare orientere seg i eget fagfelt, så det blir spennende å sette seg inn i alle slags temaer om virkeligheten. Jeg er også opptatt av sakprosa som litteratur, og gleder meg over å bli del av et sakprosamiljø som utforsker og diskuterer dette temaet., sier Gunhild J. Ecklund.

Menu