Ingvild Tennfjord - Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Ingvild Tennfjord

Ingvild Tennfjord

Ingvild Tennfjord bærer på en stor hemmelighet. Hun drikker nesten bare øl på byen. Vineksperten snakker ut for aller første gang.

15.08.17

​Bergensdamen kjent fra TV, radio, aviser og ikke minst fra sin faste og populære vinspalte i Aftenposten fornekter seg ikke. Nå kommer hennes femte bok på fem år, om det spennende, men uoversiktlige vin-feltet. Ingvild Tennfjord tar leserne i hånda og guider gjennom ranker, druer, produsenter og prosesser, slik at en føler seg riktig lur der på veien mot den forsiktige silkerusen.

Nå er bok fem her, Norges beste vinkjøp 2018, på Kagge forlag.

– Vintilbudet i 2018 – et alminnelig godt år?
Vintilbudet er overveldende! I Norge har du til enhver tid tilgang til mer enn 17.000 produkter på Vinmonopolet. Det er enestående, men også problematisk. Hvordan velge? De fleste resignerer foran polhyllene og velger de samme tre, trauste vinene igjen og igjen. Det vil jeg gjøre noe med. Et godt vinkjøp handler om å finne den perfekte vin til anledningen. Og som du vet er det flest hverdager gjennom et liv. Så i denne boken finner du alt: viner til bryllupsmiddager og jubileum, kjøkkenklunk i glasset, nachspielviner, dateviner og ikke minst - viner som går perfekt til sjokolade og tredje sesong av Sex in the city.

– Hvordan står det til med vinkunnskapene hos nordmenn, sånn generelt?
Vi er hva proffene kaller «et modent vinmarked». Nordmenn er belest og bereist. De har utdannelse og penger å bruke - hvis de bare visste hvilken vin de skulle velge. Og her er problemet. Det er ikke mange som skriver om vin i Norge. Men flesteparten av dem skriver for kundene som allerede er eksperter. De innvidde som skjønner sjargongen. Det syntes jeg var helt hårreisende. Lenge trodde jeg at det kanskje var jeg som var teit som ikke skjønte språket. Til slutt gikk lyset opp for meg. Det er språket som er krøkkete og ekskluderende. Folk bare nikker og later som de forstår. Jeg regner at det finnes så lite som omtrent fire tusen i Norge som kan skikkelig mye om vin. Til sammenligning er det fem tusen som snakker Lule-samisk. Jeg tror du tar poenget.

– En utfordring: vårt gjennomsnittsmedlem er en mannlig, høyt utdannet 61-åring. Hvis han nå skal begrense seg til én flaske vin nå på tidlighøsten, hvilken eksakt bør han da absolutt ikke styre utenom?
Da er ditt gjennomsnittsmedlem min kjerneleser. Så bra!! Oh, dette er vanskelig. La meg bla litt i bunken her. Jeg tipper han er et vanedyr som drikker fransk eller italiensk rødvin. Han kjøper den samme flasken igjen og igjen, og jeg er rimelig sikker på at den koster under 149,90 kr. Er han glad i litteratur, trenger han også en vin som er behagelig å drikke uten mat. For han skal jo både lese,diskutere og kverulere underveis, skal han ikke? Det er jo ikke helt feil om samme vin kan fungere på nachspiel etter en hagefest heller. Så da må det bli Velvet Fog pinot noir. Den koster snutt under to hundre kroner, men du får full valuta for de ekstra tierne du spanderer. Silkemyk og transparent rødvin som gjør den svært lettdrikkelig, samtidig som den er full av kraft og smak. I tilleggg er det lite fargestoffer i den. Så om du gjennomsnittsmedlem skulle få den sinnsyke tanken å forføre noen en gang uti den hagefesten, vil han heller ikke være så blå på tennene. Lykke til!

– Du bestemte deg for å bli «verdens beste vinjournalist», som du skrev i studiepermisjonssøknaden til Norsk journalistlag i 2012. Hvordan går arbeidet?
Arbeidet går i et forrykende tempo, skal jeg si deg! Nå var det kanskje litt heftig bergensk å si «verdens beste». Men på fem år har jeg blitt Norges mest leste vinjournalist. Jeg har akkurat sluppet min femte vinbok som heter «Norges beste vinkjøp 2018». Det er en thriller, i en fullspekket bokhøst. Men jeg håper og tror den havner på bestselgerlistene slik de andre fire bøkene mine har gjort. Jeg er vinanmelder i Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fævennen og smaker flere tusen viner i året. Så om jeg ikke er fremme ved målet heeeelt ennå, så vil jeg si som Ibsen: kan hende jeg seiler min skute på grunn. Så er det dog deilig å fare.

– Helt til sist: det ryktes at du foretrekker øl når du er ute på byen. Hvilket forvirrende signal er det å sende til folk?
Uff, uff. Du må ikke gå offentlig ut med sånt. Men det stemmer det. Har jeg smakt åtti viner før lunsj, er det ikke alltid jeg er så sugen på å åpne en flaske når jeg kommer hjem. Når jeg har fri, lengter jeg ofte etter noe å drikke som «ikke snakker til meg». Pils gjør en super jobb i så måte. Men dette er hemmelig altså. Offisielt drikker jeg bare godt modnet barolo. 

Menu