Sakprosa og omdømmekapital - Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Sakprosa og omdømmekapital

Sakprosa og omdømmekapital

Kan sponsorer være noe for den norske sakprosaen? NFFs generalsekretær Tore Slaatta ser framover mot Frankfurt 2019.

17.10.17

Da er høsten offisielt her - i likhet med NFFs medlemsblad nummer tre av året. 

Du kan lese hele nummeret av Bulletin her: NFF Bulletin - oktober 2018

I sin leder skriver generalsekretær Tore Slaatta denne gangen om den nylig tilbakelagte bokmessa i Frankfurt - og om hvilke muligheter som byr seg der fram mot 2019, da Norge har rollen som hovedland under dette som er verdens største bokmesse.
Les Slaattas leder her: 

​Forlagenes høstlister viser at den allmenne sakprosaen fortsatt gjør det skarpt, to år før den store internasjonale mønstringen av norsk litteratur skal finne sted på bokmessen i Frankfurt. Ingen nevnt og ingen glemt, men det må være til stor inspirasjon for NORLA (Norwegian Literature Abroad) at det blir mange gode titler å velge mellom når oversettelsesstøtte skal fordeles. Av de 499 titlene som fikk støtte i 2016, var imidlertid bare 117 utgivelser innen allmenn sakprosa. Selv om dette var en god økning fra årene før (95 i 2015 og 86 i 2014), mener jeg støtten til og satsingen på den allmenne sakprosaen bør økes.

For NORLA er dette imidlertid neppe mulig før arbeidet med å få tilstrekkelige budsjettmidler til Frankfurt-satsingen er ferdig. Sponsoravtaler er fortsatt ikke helt på plass, og interessen fra næringslivet burde vært større. Nå må norske bedrifter snart innse verdien av at kunnskap er kultur, og at litteratur også er faglitteratur og sakprosa.

Kanskje kunne det komme en sponsor på plass med forbindelser til kunnskapsindustrien, som spesielt så den norske sakprosaen som viktig? Norsk håndverksindustri, fiskeindustri, båtbyggere, naturproduktutviklere, teknologibedrifter og innovasjonsmiljøer: Kunne noen i disse sektorene tenke at litteratur og kultur var noe å knytte sitt omdømme til? Det skal vel ikke bare handle om penger og avkastning? Det er også et klima å forholde seg til, en sivilisasjon å utvikle og et samfunn å ha kontakt med. Det å være med på reisen til Frankfurt åpner for at norske bedrifter fremstår som kunnskapsbaserte, åpne og nytenkende. Det vil kunne bygge kreativitet, samarbeid og evnen til refleksjon innenfor en organisasjon og virke styrkende for nettverk og allianser til tyske og internasjonale partnere. Selv om bokmessen er internasjonal, er det særlig det norsk-tyske kultursamarbeidet som vil bli styrket i tiden fremover.

Det er ingen tvil om at den nye prosjektledelsen for Frankfurt 2019, med Margit Walsø og Halldor Gudmundsson i spissen, har sett og forstått potensialet i den norske sakprosaen. NFF stiller da også mye opp for NORLA om dagen, med tanke på å skape oppmerksomhet og gode formidlingsarenaer for norsk sakprosa internasjonalt. Vi forsøker blant annet å være til stede på internasjonale messer og festivaler og arbeider kontinuerlig med å skape forståelse for det norske litteraturpolitiske systemet i resten av Europa. I samarbeid med andre europeiske forfatterforeninger skal vi utvikle et fag- og kulturpolitisk seminarprogram i Frankfurt i 2018 og 2019. Her hjemme har vi høstet både smil og nysgjerrige henvendelser når vi har tatt tyske redaktører og forleggere med på en litterær vandring i Oslo, med norsk sakprosa som tema. Inntil det er motbevist, tror vi at vi har utviklet verdens første "non-fiction literary tour". Og til våren skal vi i gang med en seminarserie om "Det norske litterære systemet". Som skal også vises frem i 2019, om det består til da.

For at norsk sakprosa skal nå ut, er det også andre aktører som må kjenne sin besøkelsestid: Forlagene må tørre å satse på flere faglitterære forfattere, og de nye Norges-baserte, internasjonale agenturene må arbeide mer aktivt med å selge rettigheter til ny norsk sakprosa. Fremdeles mangler vi et agentur som virkelig spesialiserer seg på norsk sakprosa, og vi følger spent med når også Gyldendal bygger opp sitt eget internasjonale agentur. Copenhagen Literary Agency har lagt ned sitt norske kontor, og jobben må gjøres av Gyldendal selv. På kort tid er dermed en helt ny struktur bygget opp i norsk forlagsindustri: internasjonale agenturer. Det kunne jo påkalle oppmerksomhet fra Kreativt Norge, som sammen med Innovasjon Norge skal skape større lønnsomhet og internasjonale satsninger i norsk kulturliv. Vil de styrke agentenes handlingsrom? Vil de kunne utvide NORLAs støtteordninger for at flere forfatterskap blir vurdert for eksport? Eller vil de la forfattere som ikke plukkes opp av forlagenes agenter, få muligheter til å kjøpe tjenester og gjøre mer lanseringsarbeid selv? I sin siste periode har den blå-blå regjeringen skiftet fot i kulturpolitikken og gått fra fokus på kunstneres økonomi til kunstens lønnsomhet. De ønsker at nye aktører og agenter skal komme inn og bedre næringspotensialet i bransjen. Men hvordan dette skal skje i litteraturfeltene, er uklart for meg. De faglitterære forfatternes økonomiske situasjon er uansett oftere knyttet til arbeidsbetingelser i UH-sektoren, til forsvar for opphavsretten og for avtalelisensen og den muligheten de har til å søke stipender fra NFF.

Og mens den allmenne sakprosaen i Norge kan se ut til å klare seg ganske godt og har et støttesystem for oversettelse, ser det atskillig dårligere ut for fagboka og læreboka. Den gang man fant på Kulturrådet i Norge, var påskuddet en svak nedgang i antall skjønnlitterære bokutgivelser. Nå skjer det tilsvarende i kunnskapsfeltet, uten at noen bryr seg. Kunnskapspolitikken blir et av våre viktigste arbeidsfelt i årene som kommer.

Menu