Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

september
28.

Prosalong på Hamar: Kunsten å stamme

Hvordan vi snakker og hvordan stemmen vår oppfattes av andre, definerer hvem vi er. Hva skjer når ordene ikke vil ut og stemmen henger seg fast?

Img 5040

Forfatterne Lars Petter Sveen og Knut Faldbakken er begge stammere. I samtale med Hanne Lillebo forteller de om egen stamming, om ulik tilnærming til egen stamming i offentligheten, og hvordan det påvirker eget arbeid.
Stamming er et stigma i samfunnet vårt. Få personer i offentligheten og kulturen vår stammer eller snakker om det.

Høsten 2021 besvimer Lars Petter Sveen på scenen på Litteraturhuset i Oslo. «Hørte noen at jeg stammer», er det første han tenker på da han kommer til bevissthet igjen. I boka Kunsten å stamme – uten at noen merker det, forsøker han å forstå hvorfor han besvimte. Det fører ham blant annet tilbake til den gangen han stod på scenen under juleavslutningen i fjerde klasse og ikke greide å få fram et ord. Helt siden han var barn, har han prøvd å unngå visse situasjoner, visse ord og formuleringer. Sveen skriver om hvordan han lærte seg sin egen måte å snakke på, en måte som fremfor alt har ett mål: at ingen skal høre at han stammer.

Stammingen ligger der som en konstant nøling, en snublesten, mellom deg og verden utenfor. Stamming er lett å skjule ved ikke å snakke, bli fåmælt og trekke seg inn i seg selv, sier Knut Faldbakken. Han beskriver egen stamming som «å kjøre en Ferrari med håndbrekket på».
– Jeg tror ikke jeg hadde hatt en slik forfatterkarriere hvis jeg ikke hadde stammet, har han også sagt. – Jeg hadde ikke hatt den sterke impulsen og gleden av å skrive. Å skrive er min måte å ikke stamme på.

Etter et innledende foredrag av Lars Petter Sveen leder Hanne Lillebo en samtale mellom Sveen og Faldbakken om hvordan de takler egen stamming og hvorfor de har valgt ulike måter å håndtere den på. Er det best å være åpen om egen stamming eller gjøre alt for å holde den skjult? Hvordan påvirker stammingen skriving, intervjuer, opplesninger, osv.?

Om deltakerne:

Lars Petter Sveen fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for novellesamlingen Køyre frå Fræna (2008), og har fått stor oppmerksomhet for de neste utgivelsene: Eg kjem tilbake (2011),Guds barn (2014), Fem stjerner (2017), Fem skuggar (2018) og Nordriket (2020). Guds barn ble et litterært gjennombrudd. Romanen har kommet ut på flere språk og vunnet mange priser, blant annet Sultprisen, P.O. Enquists pris og Bokhandelens forfatterstipend. Kunsten å stamme er hans første sakprosautgivelse.

Knut Faldbakken debuterte med romanen Den grå regnbuen i 1967, og har siden gitt ut et førtitalls bøker i flere sjangre. Gjennom flere romaner, ikke minst fremtidsromanene Uår. Aftenlandet (1974) og Uår. Sweetwater (1976), etablerte han seg som en av de helt sentrale forfatterne i sin generasjon. Deretter fulgte en rekke romaner som på ulike vis tematiserer manns- og kjønnsroller, utfordringer ved samliv, og en serie kriminalromaner med lokal tilknytning. Den foreløpig siste utgivelsen er kriminalromanen Stammeren (2020). Faldbakken har også arbeidet som journalist og litteraturkritiker. Bøkene hans er oversatt til en lang rekke språk. I 2012 ble han tildelt Brageprisens hederspris.

Hanne Lillebo har skrevet biografier om Rolf Jacobsen og Sigbjørn Obstfelder og redigert blant annet Jacobsens Samlede dikt. Hun har vært daglig leder for Nordisk poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene, og arbeider for tiden i Kulturrådet og Anno museum.

Vel møtt!

Arrangementet er et samarbeid mellom Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) og Litteraturscena Hamar.

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.