Felles løft for afghansk litteratur i Norge
– Afghanistan er en ruin. Men jeg lover at i denne ruinen ligger skjulte litteraturskatter, sier Zahir Atari.
Nå skal skatten forhåpentligvis ut til norske lesere.
Det afghanske eksilmiljøet, Den norske Forfatterforening og NFFO arrangerte forrige uke et fagseminar for sentrale aktører i norsk bokbransje, om afghansk litteratur. Det overordnede spørsmålet som ble stilt, var: Hvordan kan vi bidra til at norske lesere blir bedre kjent med afghansk litteratur?
Representanter for ulike bransjeorganisasjoner, institusjoner, forlag, akademia og tilskuddsforvaltere var invitert til å delta, sammen med forfattere og oversettere fra det afghanske miljøet i Norge. Målet med møte var å frambringe ideer til tiltak som fremmer afghansk litteratur, og bli utfordret på om det eventuelt er strukturelle hindringer som står i veien for å kunne gjennomføre dem.
Nådeløst regime
Forholdene for det frie ord i Afghanistan er meget vanskelige, fortalte medieviter og norsk-afghaner Zahir Atari.
– Nå, omtrent seks måneder etter Afghanistans fall, er Taliban godt i gang med sitt systematiske angrep på ytringsfriheten. Det er ikke lengre pusterom for frie ytrere. De vet ikke når Talibans bevæpnede soldater dukker opp. Midt på natta eller om morgenen slår eller de sparker de opp dørene hos hjemme hos bokhandlere og forfattere. De vil kontrollere om de har noe imot Talibans Islamske Emirat, og om de oppbevarer ikke-muslimske bøker.
– For eksempel: Taliban har lagt ned et forbud mot boka Min historie av Michelle Obama, fordi hennes forsidebilde er uten hijab. Taliban vet at verdens oppmerksomhet er rettet mot Putins invasjon av Ukrania.
Forsterke ytringsfriheten
Atari tror at å få økt oppmerksomhet om afghansk litteratur blant norske lesere er bra på flere nivåer.
– Dette vil være en måte å vise solidaritet med våre kollegaer i Afghanistan på. Men det kan også forsterke ytringsfrihet som en grunnleggende verdi. Dette er en aktiv motstand mot Taliban. I tillegg kan det også bidrag til å gjøre det norske litteraturmiljøet mer fargerikt og spennende. I 20 år har nordmenn lest om landet bare i avisartikler, men vi trenger også den dypere forståelsen, sier Zahir Atari.
NFFO generalsekretær Arne Vestbø var fornøyd med samlingen, men sier at jobben nå bare er påbegynt.
– Bakgrunnen for seminaret var et ønske om å bidra til større bevissthet rundt afghansk litteratur, og diskutere hva vi som bransje kan gjøre for å få flere lesere av litteratur skrevet av afghanske forfattere. Alle aktørene i bokbransjen må spørre seg selv hva de kan gjøre for å bedre situasjonen. Et sted å begynne er å sørge for at den kompetansen og det mangfoldet som finnes i det norske samfunnet, blir en del av den litterære institusjonen, ikke bare når det gjelder afghansk litteratur, men generelt litteratur fra alle ikke-vestlige land. Vi har en stor jobb å gjøre, også i NFFO, sier Arne Vestbø
