Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

– Håper den blir kjøpt inn i mange bibliotek

Kulturrådets Anne Otherholm mener Shazia Majids bok beriker samfunnsdebatten. Men har ikke bedt om øremerkede midler til neste statsbudsjett for økning av sakprosainnkjøp.

Anne oterholm
– På sakprosaordningen er det en stor økning i antall påmeldte titler av høy kvalitet. Det betyr at prosentandelen innkjøpte titler synker, til tross for at kvaliteten øker. I 2016 var innkjøpsprosenten på 32, i 2018 på 28. Det er ingen tvil om at mange gode titler i dag ikke blir kjøpt inn på grunn av rammene i ordningen, sier Anne Oterholm, leder i faglig utvalg for litteratur i Kulturrådet.

Saken er publisert i NFFOs medlemsmagasin Bulletin, som en kommentar til saken om Shazia Majid, som var coversaken i magasinet.

–Hva tenker du at bok som Shazia Majids som har fått en slik mottakelse, IKKE blir kjøpt inn til landets bibliotek, Anne Otherholm, leder i faglig utvalg for litteratur i Kulturrådet?
– Jeg håper jo, og regner vel også med, at boken er kjøpt inn til mange bibliotek gjennom bibliotekenes egne mediebudsjetter. Jeg er klar over at mediebudsjettene til folkebibliotek i mange kommuner er små, og at det gjør prioriteringen av hva som skal kjøpes inn vanskelig. Likevel tenker jeg at det ville være overraskende om ikke Ut av skyggene er kjøpt inn til en del biblioteker. Når det gjelder innkjøpsordningen, er det ingen tvil om at det er mange gode sakprosabøker som det ikke er budsjett til å kjøpe inn. Det handler om ordningens totale rammer. Naturligvis er det viktig å ha en ordning som gjør at sakprosa som er relevant for mange målgrupper kan kjøpes inn.

En berikelse

– Hvilke kvalitative vurderinger blir gjort når man får inn ei sakprosabok? Hv når en bok blir meldt opp til innkjøpsordningen?
– Det er ikke jeg som rådsmedlem og leder for faglig utvalg for litteratur som følger opp det konkrete arbeidet med de ulike vurderingsutvalgene. Det gjør fagadministrasjonen i Kulturrådet. I retningslinjene til sakprosaordningen finner man de kriteriene som skal diskuteres av utvalgene i forbindelse med innkjøpene. Blant annet handler det om hvorvidt utgivelsen framstår som et helhetlige litterære verk, innehar innholds- og formidlingsmessige kvaliteter, er egnet til å tilføre kunnskap, stimulere til faglig, interesse og refleksjon og/eller berike samfunnsdebatten, innehar språklige og håndverksmessige kvaliteter, henvender seg til et allment publikum, har vært underlagt et nødvendig redaksjonelt arbeid.
– Diskusjonen i utvalget er en diskusjon mellom kompetente medlemmer, men som ofte har ulike perspektiver og innganger til litteraturen ettersom de selv kommer fra ulike steder i litteraturfeltet. Det vil si: De kan ha egne utgivelser bak seg, de kan arbeide innenfor akademia til daglig, enkelte kan ha kritikerbakgrunn og så videre. I tillegg er utvalgene blant annet satt sammen med tanke på å få til en så god balanse som mulig når det gjelder kjønn, geografisk tilhørighet og så videre.

– Vil du ikke si at en bok som for første gang løfter en stor og oversett gruppe – pakistanske innvandrerkvinner – «beriker samfunnsdebatten»?
– Absolutt.

Synkende andel

– Hvordan jobber dere med påvirkning overfor de bevilgende myndighetene for å få økt sakprosapotten i innkjøpsordningen?
– Kulturrådet sender hvert år en budsjettsøknad til staten som identifiserer behov på alle kunstfelt. Kulturministeren har som regel også et årlig besøk i Rådet. I forbindelse med behandlingen av forslag til statsbudsjett kan rådsleder eller andre møte i kulturkomiteens høringer, avtale møter med stortingspolitikere osv. En del av Rådets påvirkningsmuligheter likner altså på de NFFO også har.

– Dere har nettopp sendt over en søknad i forbindelse med statsbudsjettet 2021. Er en økning i sakprosa-andelen spesifikt nevnt der? Hvis nei: hvorfor ikke. Hvis ja: hvor mye økning har dere bedt om?
– Her kan jeg gjerne sitere det som er skrevet inn i budsjettsøknaden om sakprosaordningen:
«Alle Kulturrådets ordninger på litteraturfeltet gjennomgås for tiden av Høgskulen i Volda. Prosjektet skal se på hvordan ordningene i dag fungerer, hvordan de virker innenfor ulike deler av det litterære kretsløpet og hvordan de bidrar til å realisere de litteraturpolitiske målene. En rapport vil foreligge høsten 2020.
– På sakprosaordningen er det en stor økning i antall påmeldte titler av høy kvalitet. Det betyr at prosentandelen innkjøpte titler synker, til tross for at kvaliteten øker. I 2016 var innkjøpsprosenten på 32, i 2018 på 28. Det er ingen tvil om at mange gode titler i dag ikke blir kjøpt inn på grunn av rammene i ordningen.
– Det har samtidig vært et stadig økende antall påmeldinger på den automatiske ordningen for skjønnlitteratur for voksne, med en foreløpig topp i 2019. En ser særlig en økning fra såkalte «indie»-forlag og selvpubliserende forfattere, men økningen gjelder ikke kun disse.

Ikke konkret krav

Oterholm sier at rapporten og den økende påmeldingen til ordningene vil bli fulgt opp av faglig utvalg for litteratur og rådet i 2020, og at særlig den automatiske ordningen vil ha behov for justeringer i retningslinjene, men også sakprosaordningen.
– Kulturrådet anser det som naturlig å adressere en eventuell utvidelse av rammene til sakprosaordningen i budsjettsøknaden for 2022, når dette arbeidet er ferdigstilt. Vi vil understreke at tilgangen på kvalitativt god sakprosa gjennom folkebibliotekene for innbyggere uavhengig av bosted og kommuneøkonomi er et viktig bidrag til den opplyste, offentlige samtalen.

– «Å adresse en eventuell utvidelse av rammene», sier du. Dere har altså ikke spesifikt bedt om en utvidelse for sakprosafeltet?
– Det jeg referer til her er et samlet Råds budsjettsøknad. I Rådets budsjettsøknad er det mange kunst- og kulturfelt hvor utfordringer beskrives uten at behovene på kort sikt tallfestes. Når det gjelder litteraturfeltet spesielt venter Rådet som sagt på en evaluering som vil ha betydning for både utvikling av retningslinjer og konkretisering av behov.

– Helt slutt: har du selv noen tro på at sakprosaordningen vil bli styrket i løpet av de nærmeste årene?
– Ja.

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.