Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Hva ble Frankfurt-effekten?

To år etter at Norge var gjesteland under bokmessen i Frankfurt i 2019, synes satsingen å ha gitt gode resultater. Sakprosaen fikk en opptur.

Frankfurt5 (1)
Long Litt Woon og Torbjørn Eklund var to av forfatterne som opplevde mye oppmerksomhet rundt sine bøker i Frankfurt. Her fra en felles opptreden med de to under messen i 2019, der de snakket om natur med utgangspunkt i sine bøker.

The Dream We Carry var slagordet da Norge i 2019 var gjesteland på bokmessen i Frankfurt. Rundt 7500 utstillere fra mer enn 100 land møtes til denne gigantiske messen, og her kan både etablerte og ferske stemmer bli hørt. NORLA (Norwegian Literature Abroad) ledet Norges gjestelandssatsing, som hadde et samlet budsjett på 52 millioner kroner.
To år etter at Norge var hovedland i Frankfurt, spør vi: Hvordan har det gått?
Dina Roll-Hansen, ansvarlig for sakprosa i NORLA, forteller at «tallene gjorde et byks» med Frankfurt, og de ser ut til å stabilisere seg på et godt nivå, ikke minst for sakprosa.

Tallenes tale

NORLA bar på en egen drøm foran satsingen i Frankfurt; økt synlighet og salg for norske bøker, både i det tyske markedet og internasjonalt. De gir støtte til utenlandske forlag som skal utgi norske bøker i oversettelse, til alle språk, og dette er tallene som Roll-Hansen sier har gjort et byks.
– Antallet bevilgninger vi ga for 2020, var 634. I 2016 og 2017, som var årene før Frankfurt-innspurten begynte for fullt, så var det nede på 499 og 538, sier Roll-Hansen.
– Så det er et veldig tydelig hopp på antall oversettelser i forbindelse med Frankfurt. Det er selvfølgelig hovedsakelig til tysk, men også andre språk økte. Hvis vi ser på 2020 så har tallet holdt seg veldig høyt.
Hun sier at tallene for 2021 vil være klare i mars 2022, men at NORLA sitter med et klart inntrykk av at det vil holde seg, til tross for pandemien.
– Av de samlede tallene gjelder rundt en tredjedel for sakprosa, og to tredjedeler er skjønnlitteratur, sier Roll-Hansen.
(Teksten fortsetter under bildet).

Frankfurt1 (1)
Rundt 7500 utstillere fra mer enn 100 land møtes under den gigantiske bokmessa i Frankfurt. Her fra den norske paviljongen i 2019.

Sakprosa-tallene har dessuten gått ekstra opp med Frankfurt.
– I 2017 var det 129 støtter til sakprosa, og i 2018 var det 160, så her var det et ganske drastisk hopp. I 2020 var det 178 bevilgninger til oversettelse av sakprosa, så det må jo sies å være en veldig positiv utvikling.
Dette betyr også at andelen sakprosa er større nå, enn før Frankfurt. «Prosentandelen sakprosa utgjør av det totale bildet, har økt. For 2017 var andelen sakprosa på 23,98 prosent, mens den i 2020 var på 28,08 prosent.
Dina Roll-Hansen understreker at det de har talt, er søknader NORLA har innvilget om oversetterstøtte. Det er altså en del bøker som ikke kommer inn i deres statistikk.
– Det er mange sakprosabøker som ikke søker om oversetterstøtte, for eksempel strikkebøker og selvhjelpsbøker. Og Kvinner i kamp har vi støttet på veldig mange språk, men det er også en god del språk som ikke har søkt om støtte, sikkert fordi de syntes det er lite tekst.
– Men vår konklusjon, så langt, er at Frankfurt-effekten absolutt er synlig, og det er en veldig god utvikling for sakprosa-oversettelser så vidt vi kan se per i dag. Og det er veldig hyggelig.

Roll hansen (1)
– Når det gjelder trender – basert på søknadene vi har fått fra utenlandske forlag – så er det en tydelig interesse framover for populærvitenskap, medisin og psykologi, sier Dina Roll-Hansen i NORLA.

Bestselgere

Ett av de konkrete målene NORLA hadde formulert foran Frankfurt, var at de skulle ha fem til ti norske titler inn på bestselgerlister i Tyskland i løpet av 2019. Resultatet, som NORLA viser til i sin egenevaluering etter Frankfurt, ble seks titler. Her er Maja Lunde med Bienes historie og Blå, og Jo Nesbø med Kniv. Her er det også én sakprosabok, Gleden med skjeden av Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl. Roll-Hansen sier dette viser et gjennombrudd for norsk sakprosa i det tyske markedet.
Gleden med skjeden lå allerede godt an, den kom ut på norsk i 2017 og på tysk i 2018, og Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl var i Frankfurt i 2017.
– Vi deltok på en stor mottakelse med utenlandske forleggere, for da var boka allerede solgt til 30 land. Det var fint å treffe forleggere og oversettere fra hele verden, og vi var også på stand, og snakket med folk der, sier lege og forfatter Nina Brochmann.
– Hva var det med akkurat deres bok som traff så godt?
– Vi var to unge damer fra Norden som var frittalende og kalte en vulva for en vulva, samtidig som vi klarte å formidle medisinsk kunnskap i en form som unge lesere kjente seg igjen i og stolte på. I tillegg har Norden et rykte for å være seksuelt liberale og langt framme på seksualundervisning og seksualpolitikk. Og så fløt vi vel på Julia Enders-bølgen (Sjarmen med tarmen), av lettbeint sakprosa om medisinske tema og kropp, og med et tema som folk er opptatt av, kvinnehelse og seksuell helse.
Dina Roll-Hansen bekrefter bildet.
– Når det gjelder trender – igjen er det de søknadene vi har fått fra utenlandske forlag som er underlaget her – så er det en tydelig interesse for populærvitenskap, medisin og psykologi. Og så litt essayistiske bøker, som Stiens historie og Kagges bøker om å gå og om stillhet. Reiseskildringene til Erika Fatland er også solgt til mange land de siste par-tre årene.

Brochmann (1)
Støkken dahl (1)
– Vi var to unge damer fra Norden som var frittalende og kalte en vulva for en vulva, samtidig som vi klarte å formidle medisinsk kunnskap i en form som unge lesere kjente seg igjen i og stolte på, sier Nina Brochmann (øverst). Sammen med Ellen Støkken Dahl har hun opplevd stor utelandssuksess med boka Gleden med skjeden.

«Oppvarmingsband»

Journalist og forfatter Torbjørn Ekelund deltok i Frankfurt i 2019, med boka Stiens historie.
– De fleste sakprosaforfattere sitter og holder på med sitt. De får kanskje lese på en festival og en bokhandel, og en anmeldelse eller to om man er heldig. Så det var veldig gøy å være ute i verden med boka, på en annen og litt staselig måte.
Ekelund hadde ikke vært i Frankfurt før, og sier at det var mye større enn han hadde trodd, folk fra mange land gikk rundt i dress, og det føltes viktig.
Boksalget hans var også i gang allerede, og han fikk møte de internasjonale forleggerne og spist middag med dem, «noe som vi forfattere ikke er vant til, unntatt kanskje super-bestselgere». Ekelund deltok også på arrangementer med mye publikum.
– Jeg fikk oppleve den fine «oppvarmingsbandeffekten», ved å opptre før mye mer kjente forfattere. Det er klart at dette ble en fin anledning til å nå ut, og jeg ble passet godt på, noe NORLA sørget for.
Hans bøker om natur har truffet godt i Tyskland og også i flere andre land.
– Tyskerne er glad i norsk natur, og vil gjerne høre om vårt forhold til naturen. Det må ha noe å gjøre med at de er fasinert av måten vi er i naturen på, de er nysgjerrige på det, den enkeltheten vi legger i det, sier Ekelund.

Suksess

Even Råkil er rettighetssjef i Oslo Literary Agency (OLA), og driver med salg av rettigheter til utlandet. Det gjør også Cappelen Damm Agency, Gyldendal Agency, Stilton Literary Agency, Hagen Agency, Magikon, Northern Stories, Winje Agency og Immaterial Agents.
– Da Norge ble tildelt gjestelandstatusen i Frankfurt i 2016, så begynte vårt Frankfurt-salg, sier Råkil.
– Tyske forlag ønsket å ha norske bøker klar i bokhandlene når Norge var gjesteland, så våre salg inn mot gjestelandsåret skjedde i 2017 og 2018. Mengden salg i 2019 holdt seg gledelig nok på nivå med de foregående årene.
Han forteller om gode tall:
– For oss var det en suksess, vi doblet salgstallet totalt, på alt fra skjønn til barn og sak, fra 2016 til 2019, og vi mer enn doblet til det tyske markedet. Gjestelandsstatusen i Frankfurt gjør at man blir sett ekstra godt, også i andre land.
Even Råkil og OLA er agentene som bragte Gleden med skjeden ut i det internasjonale markedet. Han presiserer at de ikke har hatt så mange bøker innenfor sakprosa når det gjelder salg, men at noe har solgt svært godt.
– Når det gjelder økonomien, så er den økende, fordi vi nå får utbetalingene på for eksempel Gleden med skjeden, som har etablert seg som en referansebok som selger og selger og kommer i nye utgaver og formater.
Men de gir seg ikke her, Råkil sier at både deres og NORLAs strategi, er at Frankfurt bare var begynnelsen, de satser videre.
– For vår del er den store suksesshistorien her Nina og Ellen, og de kom jo med Jenteboka, oppfølgeren til Gleden med skjeden, men da for unge jenter, i 2019. Den er solgt til rundt 20 språk så langt, mens Gutteboka som kommer i løpet av høsten er solgt til fem språk allerede før den er utgitt i Norge.

Pandemien

Ødela pandemien noe for den oppturen som Frankfurt ga?
– Pandemien kom bare fem måneder etter Frankfurt, og det var en nedgang i mars-april-mai-juni, det var en dip i salg for hele verden.» Råkil forklarer at bransjen var usikker på hva pandemien hadde å si for bokkjøp, men at markedet tok seg tilbake til 2019-nivå allerede høsten 2020. Og det at Norge var så synlig i 2019, gjør at vi kanskje kom bedre ut av det enn andre under pandemien, men det er bare et inntrykk jeg har.
Han sier at post-Frankfurt og under pandemien, så har etterspørselen etter barnebøker og sakprosa økt.
– Under pandemien har dette vært særlig ettertraktede bøker, mens vi har sett at når det gjelder skjønnlitteraturen har det vært en tendens til at leserne i større grad har foretrukket nasjonal litteratur.

Even råkil
Even Råkil, rettighetssjef i Oslo Literary Agency.

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.