NFFO i stortingshøring om statsbudsjettet

Kulturfond, privatkopiering, innkjøpsordning og tidsskriftsordningen. Temaene var mange på kort tid da NFFOs Arne Vestbø og Kristine Isaksen møtte kultur- og familiekomiteen på Stortinget i høring om årets statsbudsjett.

Arne stortinget lite

– Jeg vil begynne med å støtte våre kolleger som var før oss her i høringen, i kommentarene knyttet til privatkopiering, sa Arne Vestbø til familie- og kulturkomiteen på Stortinget.
– Det er åpenbart for oss at regjeringen ikke er sitt ansvar bevisst når det ikke øker kompensasjonen som følge av utvidelsen av denne ordningen. Her bør Stortinget følge nøye med på utredningen som departementet lover at de skal gjennomføre.

Videre snakket Vestbø om Kulturfondet.
– Vi er skuffet over at Kulturfondet ikke får en reell økning i 2020, med unntak av to millioner til aspirantordningen. For oss er det særlig innkjøpsordningene som gjelder sakprosabøker, både for voksne og barn og unge, og i norsk original og oversettelse, som er viktige.
– La meg trekke fram ordningen for norsk sakprosa for voksne spesielt. Stortinget har vedtatt kulturpolitiske mål, der det blant annet heter at kulturpolitikken skal legge til rette for dannelse og kritisk refleksjon, styrke norsk språk og fremme demokratiet. Det er som å høre en beskrivelse av målene med sakprosaordningen. Men de siste årene har likevel bare hver fjerde av de påmeldte sakprosabøkene havnet i folkebibliotekene, selv om Kulturrådet mener at minst halvparten burde kjøpes inn.
– Vårt forslag er derfor at Stortinget vedtar en øremerking til sakprosaordningen med fem millioner kroner årlig de neste fem årene. En slik opptrappingsplan ville være en svært god investering i demokratiutvikling, lesestimulering og folkeopplysning. Siden innkjøpte bøker blir distribuert over hele landet, ville man gjennom et slikt løft også sørge for at alle nordmenn fikk ta del i satsingen.

Vestbø fremhevet også at Kulturrådets nye ordning for tidsskrift og kritikk burde fått et løft over statsbudsjettet.
– Litteraturen trenger en kritisk offentlighet, og det påligger staten et ansvar å legge til rette for den åpne og opplyste samtalen som både tidsskriftene og sakprosaen bidrar til, sa Vestbø.

Kristine Isaksen, formidlingsansvarlig i NFFO, deltok også under høringen og snakket om arbeidsvilkårene for forfattere og oversettere.
– Det er budsjettert med 37 nye stipendhjemler til Statens kunstnerstipend, og det er positivt. Gjennomsnittlig årslønn for forfattere er 120 000 kr. Forfattere og oversettere er avhengige av abeidsstipend for å kunne skrive bøker. For øvrig synes vi at stipendene og garantiinntekten bør knyttes til årlig lønnsvekst for statsansatte, noe de ikke er i dag, sa Isaken

Hun snakket også om behovet for nasjonal lesesatsing og om innkjøpsordningen for sakprosa.
– De siste årene har kun 25–30 prosent av de påmeldte bøkene blitt innkjøpt. Basert på sine kvalitative vurderinger, har Kulturrådet uttalt at det burde være rom for at omtrent halvparten av bøkene kjøpes inn. For å få til dette, kunne avsetningen til sakprosaordningen for eksempel økes med fem millioner kroner årlig i de neste fem årene.
– De fem millionene kunne i 2020 vært gitt som et av tiltakene under Regjeringens positive satsing med 9,3 mill i friske midler for å ivareta norsk språk.

Les NFFO skriftlige høringssvar i sin helhet i lenka nederst på denne siden.

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med uvedkommende. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.