Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Kunsten å selge sakprosa

Hvordan kan du gjøre boka di til en bestselger? Her og nå skal du få alle hemmelighetene fra ARKs kategorisjef Marit Grue!

Gure1
Marit Grue i ARK beroliger norske forfattere. – Det gjør ingenting om man kan formidle, men de trenger ikke å være sirkushester for å nå gjennom.

Denne artikkelen ble publisert første gang i NFFOs medlemsblad Bulletin i oktober 2018.

Bokhøsten – denne vidunderlige sesong for boklesende mennesker og denne angstens tid for forfattere med bok ute: Vil min bok bli oppdaget, vil jeg få lesere? Det er den draumen me ber på, at me ei morgonstund skal glida inn i en bokhandel og se boka vår fremst på salgsbordet.
For hva skal til? Foruten de opplagte kriteriene at boka må være godt og håndverksmessig utført og gjerne ha litterære kvaliteter – hvordan når man opp, fram og ut til et publikum?
Kategorisjef Marit Grue i ARK bidrar gjerne til å rive ned noen myter om hva som foregår når bøker vurderes.

Bokrådet

Nei, forfattere må ikke være sirkushester for å få oppmerksomhet. Nei, løpet er ikke kjørt om du ikke blir antatt i bokrådet. Grue har vært ansatt i Ark i 18 år, de siste 6 som innkjøpssjef. La oss bare hoppe rett i det:
– Hva skal til for å havne på alles lepper og alle hyller i bokhandelen?
– Det er det vanskelig å gi ett klart svar på. Vi på hovedkontoret blir presentert for rundt 1000–2000 titler i halvåret, og rundt 400–500 av disse jobber vi videre med på sentralt nivå. Men en ting er hva vi jobber med sentralt og gjør landsdekkende kampanjer ut av. Der er det snakk om veldig få titler i året. Noen annet er andelen bøker som butikkene kjøper inn lokalt, som ofte utgjør en stor andel. Det er viktig for oss at de lokale bokhandlerne har stor frihet.
– La oss snakke om disse bokrådene, som altså møter forlagene før høst- og vårsesongene for å avgjøre hvilke bøker som skal kjøpes inn. Dette er vel forfatternes vinn eller forsvinn?
– Rådet består av mange ulike mennesker; det er alle innkjøpssjefer som jobber sentralt, og åtte til ti som er ansatt i bokhandel, fra mange ulike fagfelt, fra ulike steder i landet og fra butikker av ulike størrelser. Det vi prøver å få til der, er å finne bøker som vi tror har et liv i alle våre butikker, uansett størrelse og hvor de ligger.
– Jeg er ikke med på at bokrådet betyr et vinn eller forsvinn – nettopp fordi vi sentralt tar i en såpass liten andel. Rådet blir av enkelte tillagt altfor mye makt, spesielt av media. Det er ikke over fordi du ikke blir kjøpt inn sentralt. Som sagt, vi er opptatt av friheten for den enkelte bokhandler. De kjenner ofte sitt lokale kundegrunnlag bedre enn vi gjør. Det skjer ofte at bøker har gått under radaren hos oss sentralt, som ikke er kjøpt inn sentralt, plutselig havner på bestselgerlistene.

Bøker som trender

– Hvordan skjer utvelgelsen av hvilke titler som skal plukkes ut?
– Noe gjør vi på grunnlag av historikk. Kommer det en ny bok av for eksempel Kaja Nordengen, som har hatt kjempesuksess med Hjernen er stjernen, så er sjansen relativt stor for at vi tar den uansett. Vi vet da at hun har en leserskare som skal ha neste bok, og det er noe vi må være med på.
– Og apropos bokrådene, det er ikke alltid innsalgene derfra som er utslagsgivende. Mange titler vurderer vi fortløpende gjennom året, nettopp fordi at markedet endrer seg og bøkene endrer seg. Mange bøker må vi nesten ha lest for å forstå hva det faktisk er. Spesielt på sakprosasiden kommer det veldig mye dagsaktuelle, medierelaterte bøker, som kanskje ikke engang ble presentert for rådet, men som er kastet innpå i oktober.
Grue opplever også at sakprosabransjen er veldig trendutsatt.
– De siste årene har vi sett en kjempevekst innenfor håndarbeidsbøker. Strikkebøker, for eksempel. Og aldri har det vært så mange som det er nå. Dette har vært vekst gjennom flere år, og dermed kaster flere og flere
seg på.
– Men for kokebøker har det gått litt andre veien. For noen år siden var dette et stort og bredt felt, nå er det vanskeligere igjen. Vi vet ikke om det skyldes en stadig bedre tilgang til oppskrifter og matstoff på nett, eller hva det er – men det er i alle fall et eksempel på at trender også kan snu. Et annet tydelig tegn nå er fremveksten av populærvitenskapelig litteratur, både norsk og oversatt, spesielt innenfor temaer som anatomi og natur med suksesser med Gleden med skjeden og Hjernen er stjernen.

Mediedekning

– Er det noe som fungerer uansett trender?
– Det enkleste svaret er bøker om krigen. Sakprosa om annen verdenskrig går og går og går. Der utgis det ekstremt mye. Jeg blir stadig overrasket av hvor mange titler som utgis i det feltet, markedet synes å være umettelig. Ellers er biografier fortsatt stort, spesielt inn mot jul – typisk gavebok, som det ofte er.
– Utgjør mediedekning noen forskjell i hvordan dere velger ut bøker?
– Nå kommer jo en eventuell medieoppmerksomhet lenge etter at vi har gjort våre vurderinger og sentrale innkjøp. Men viktig er det jo, det kan jo, som jeg har snakket om, komme ting vi ikke hadde forutsett. For skjønnlitteraturen virker det å være lettere å få i gang en snakkiseffekt. Noen leser og anbefaler videre. Det kan også skje med sakprosaen, men der tror jeg man er avhengig av mediedekning i større grad. Og det er ikke alltid det virker heller. For eksempel har vi sakprosa med dagsaktuelle temaer, som vi litt fleipete kaller døgnfluebøker. De kommer ut, blir førsteside på alle aviser, inn på Skavlan, masse salg av bøker i to–tre uker – og så blir det helt stille.
– Vi kan se mye bevegelse om en forfatter er på TV. Vi kan sitte på kontoret og følge med på salgstall bortimot time for time og se hvis en forfatter har vært på «God Morgen Norge» på TV 2, for eksempel.

Den selgende forfatteren

– Hva med forfatternes rolle oppi det hele? Det blir til stadighet gjentatt at hun eller han må være en «pakke», altså at det ikke er nok å skrive gode bøker, man skal også kunne selge seg selv.
– Det er flott med forfattere som liker å by på seg selv og liker å formidle. Men jeg er motstander av at forfattere skal være nødt til opptre som sirkushester, for å sette det på spissen. Det er ikke alltid at personen bak boka er det som skal framheves i media, men boka og bokas innhold. I veldig mange tilfeller har heller ikke leseren nødvendigvis noe forhold til forfatteren.
– Og det er ikke alle mennesker det passer for å være frampå på den måten. Forfattere er som andre mennesker, og det er ikke alle som liker å stå i bresjen og å promotere seg selv.
– Har vi bokhandlere om fem–ti år? Vil ikke det digitale ta over hele butikken, bokstavelig talt?
– Jeg er sikker på at vi vil ha bokhandlere i framtiden også! Men om de kommer til å se ut som i dag, er mer usikkert. Nå er det store endringer i varehandelen
generelt som kommer til å påvirke også bokhandlene. Konkurransen spisser seg til. Men papirboka har stått seg veldig mye bedre enn hva de dystre spådommene ville ha det til for ti år siden. Vi er fortsatt blant verdens mest lesende folk. Og vi er så heldige å ha gode støtteordninger, innkjøpsordninger og stipend i Norge. De blir viktigere enn noen gang og bidrar til at vi kan sikre bredden og ivareta bøkene på best mulig vis, sier Marit Grue.

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.