Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Mer sakprosa, større ytringsrom

Anne Oterholm og Lars Petter Hagen i Norsk kulturråd mener budsjettforhandlingene i Stortinget bør ende med en styrket innkjøpsordning for sakprosa.

Collkultråd

Oterholm er rådsmedlem og leder for faglig utvalg for litteratur i Norsk kulturråd, og Hagen er rådsleder i Norsk kulturråd – og de skriver i Klassekampen i dag om sin støtte til en styrket innkjøpsordning for sakprosa.
NFFOs generalsekretær Arne Vestbø er setter stor pris på støtten.
– Vi er veldig glad for at de som forvalter ordningen, er så tydelige på dette. Her står vi sammen om et godt tiltak til beste for norske lesere og demokratiutviklingen!

Les Oterholms og Hagens innlegg her:

I regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet gis musikere og festivalarrangører en øremerket økning på 20 millioner kroner gjennom Norsk kulturfond. Det vil være en kjærkommen økning for mange, og midlene skal bli godt forvaltet.
Samtidig har rådet lenge etterlyst en sterkere satsing på områder som vil styrke mangfoldet og ytringsrommet i norsk offentlighet, herunder innkjøpsordningene for sakprosa. Gjennom årene har budsjettene til denne ordningen økt noe, men ikke mer enn at det stadig er diskusjoner i mediene om hvorfor så mange gode sakprosatitler ikke blir innkjøpt. Det lave antallet titler som kjøpes inn handler om trange budsjettrammer og svært sjelden om kvaliteten på bøkene.

Sakprosabøkene tilfører noe annet til den kollektive samtalen enn kortere avisartikler og nyhetsstoff. De er en motvekt til det som er tvilsomt eller usant, og en viktig del av ytringsmangfoldet i Norge. Ved å løfte fram ulike perspektiver og tematikk er bøkene sentrale for demokratisk deltakelse. Noe som ikke betyr at sakprosaordningen kun består av debattbøker og samfunnsanalyser. Her finnes essayistikk, biografier, nye vinklinger på historisk stoff og så videre, og så videre. Viktigheten av at det er en stor bredde i utgivelsene kan ikke understrekes nok i denne ordningen. Det største problemet med sakprosaordningen for voksne i dag, er at den ikke har rom for innkjøp av bredden og mangfoldet i sjangeren.

Sakprosa er heller ikke en sjanger som er nødvendig bare for voksne. Sakprosabøker for barn og unge gir leselyst til nye grupper, og innkjøpsordningen gir kvalitetssikrede bøker om store og små temaer på barns premisser. Det er svært gledelig at antallet påmeldinger til sakprosaordningen for barn og unge er økende, men det trengs nye midler om flere av de gode bøkene skal kjøpes inn.

Kulturrådets mål er at innkjøpsordningen for sakprosa skal gi større forutsigbarhet for forfattere og utgivere, slik at ordningen kan bidra til å utvikle både enkeltforfatterskap og hele sakprosafeltet. Til syvende og sist handler forutsigbarhet om innkjøpsprosent. Om innkjøpsprosenten fortsetter å være like lav som i dag, vil innkjøpene også i framtida være vanskelige å forutsi. Dermed vil ordningen ha mindre betydning for utgiveres og forfatteres behov for å arbeide langsiktig.

Hurdalsplattformen sier at formidlingen av litteratur skal styrkes gjennom innkjøpsordningene. Også SV understreker at de ønsker å styrke Kulturfondets innkjøpsordninger i sitt arbeidsprogram. Dessverre var det ikke lagt inn en eneste ekstra krone til sakprosaen i Støre-regjeringens tilleggsbudsjett.

Vi håper budsjettforhandlingene i Stortinget vil sørge for en ytterligere styrking av Kulturfondet, at Kulturrådet får tydelig støtte til arbeidet for et større ytringsrom i norsk offentlighet.

Anne Oterholm, rådsmedlem og leder for faglig utvalg for litteratur i Norsk kulturråd
Lars Petter Hagen, rådsleder i Norsk kulturråd

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.