Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

NFFO hos Iselin Nybø

Mandag 9. april møtte forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø en delegasjon fra NFFO.

Tore   nybø lite
NFFOs delegasjon med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, som også fikk overrakt foreningens helt ferske jubileumsmagasin. Fra venstre professor Astrid Tonette Sinnes, medlem av foreningens UH-utvalg, Tore Slaatta, Iselin Nybø og styremedlem og professor Olav Torvund.

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening hadde bedt om møtet for å presentere foreningen og å diskutere viktige saker i universitets- og høgskole-sektoren (UH-sektoren).
– På forhånd hadde vi varslet statsråden om at vi ønsket å ta opp følgenden temaer: formidling, situasjonen for læremiddelproduksjonen, om formidling av forskningsresultater på norsk og situasjonen om den allmenne kunnskapslitteraturen, sier Slaatta og utdyper:
– Formidling er UH-politikkens tredje ben. NFFO mener regjeringen har vært god til å utvikle mål og virkemidler både i forskningspolitikken og undervisningspolitikken. Det som gjenstår er å ta grep om formidlingspolitikken. NFFO mener at det mangler en Stortingsmelding om mål og virkemidler for faglig formidling i UH-sektoren. Det gjelder helt konkret å finne gode mål og virkemidler for følgende tre punkter:

  • Situasjonen for læremiddelproduksjon i UH-sektoren: I forbindelse med omorganiseringen av Kunnskapsdepartementet har vi merket oss at støtteordningen til læremidler er flyttet fra UHR til departementet. Vi vil gjerne høre hva departementet tenker videre om ordningen i lys av sektorens språk- og formidlingspolitiske formål.
  • Situasjonen for formidling av forskningsresultater på norsk: NFF ser at norske universiteter og høyskoler kan komme i strid med sin lovpålagte forpliktelser mht språk og formiding på norsk, dersom ambisjonen om å hevde seg internasjonalt blir ensbetydende med å publisere og undervise på engelsk. Kan det skape rom for at regjeringen utvikler en aktiv politikk for å fremme formidling av forskningsresultater på norsk?
  • Situasjonen for den allmenne kunnskapslitteraturen: Utover den rene publiseringen av forskningsresultater er en levende norsk offentlighet avhengig av at forskere og akademikere skriver artikler, essays og bøker med et større publikum for øyet. Denne kunnskapslitteraturen formidles som fagbøker og allmenn sakprosa og faller i stor grad utenfor dagens kulturpolitiske støtteordninger. Kan det tenkes nye virkemidler som styrker norsk kunnskapslitteratur?

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.