Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Nominerte til kritikerpris

Bjørn Hatterud, Karin Haugen, Mari Jonassen og Anne Svedrup-Thygeson er nominerte til Kritikerprisen for beste sakprosabok i 2020. Vi gratulerer!

Kollasj kritikerprisen 2020

Norsk kritikerlag offentliggjorde torsdag 4. februar navnene på de nominerte til Kritikerprisen for beste voksenbok, Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok, Kritikerprisen for beste oversettelse og Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne for året 2020.

De nominerte for beste sakprosabok for voksne er:
Bjørn Hatterud: Mjøsa rundt med mor. Ei livsreise, Samlaget
Karin Haugen: Det golde landet, Et essay om barnløshet, biologi og frihet, Gyldendal
Mari Jonassen: Norske kvinner i krig 1939–1945, Aschehoug
Anne Sverdrup-Thygeson: På naturens skuldre. Hvordan ti millioner arter redder livet ditt, Kagge

Juryen har bestått av Maria Horvei, Alf Kjetil Igland og Espen Søbye.
Klikk her for å se de øvrige nominasjonene

Juryen sier dette om sine valg:

Bjørn Hatterud: Mjøsa rundt med mor. Ei livsreise, Samlaget
Det er sagt at alle reiser er ei reise heim, og slik er òg turen forfattaren av denne boka tek ilag med mora. Reisa startar og ender på heimstaden i Brumunddal, men er fyrst og fremst ein rundtur i det levde livet, røynslene kring å vere eit barn med funksjonshemning og etter kvart erkjenninga av å vere annleis. Hatterud står fram som homofil då han er i skolealder. Han blir straks halde utanfor, men pågangsmotet er sterkt. Han reiser frå heimbygda for å studere, og 42 år gammal er han busett i Oslo med sambuar og karriere som skribent, kurator og musikar. Det var det han ville. Draumen var å komme vekk, men Mjøsa var og blir det faste haldepunkt i tilværet. Nå køyrar han og den aldrande mora rundt den langstrakte innsjøen, gjennom eit landskap og stader fulle av minner, men der så mykje er borte eller endra. Langsamt forstår lesaren kor sterkt mora har vore til stades i hans fysisk vanskelege barndom. Ho er som innsjøen, tryggleiken. Å køyre bil rundt Mjøsa er ingen stor kunst, men når Bjørn Hatterud tek turen saman med mora, blir det eit velskrive stykke kunst, slik god sakprosa skal vere.

Karin Haugen: Det golde landet. Et essay om barnløshet, biologi og frihet, Gyldendal
Med Det golde landet har Karin Haugen skrevet et personlig essay om barnløshet som fysisk og psykisk erfaring. I motsetning til en mann i tilsvarende situasjon, får den barnløse kvinnen spesiell oppmerksomhet, og Haugen gjør dette til et utgangspunkt for et prinsipielt blikk på barnløshet som fenomen i vår kultur. Haugen, som er redaktør av Klassekampens bokmagasin og utdannet litteraturviter, belyser valgt og/eller ikke-valgt barnløshet både fra kvinnens, medisinens, medienes og statens side – sistnevnte representert ved politikerne og deres større eller (oftere) mindre evne til menneskelig empati i møte med problemstillingen. Den ufrivillig barnløses møte med helsevesenet er ett gjennomgangstema, statsminister Erna Solbergs appell om flere barnefødsler et annet. Et tredje er problematiseringen av begrepsparet frivillig og ufrivillig barnløshet. Seder, skikker og normer knyttet til kvinner gikk i lang tid ut på at kvinner ikke kunne føde for mange barn. Rester av forventningene dette skaper, både for ufrivillig og frivillig barnløse, eksemplifiseres og utdypes med referanser til folkelig visdom, sagn, eventyr og litteratur.

Mari Jonassen: Norske kvinner i krig 1939–1945, Aschehoug
Et oversiktsverk over kvinnenes deltakelse i annen verdenskrig i Norge – burde det ikke allerede ha eksistert? Når oppgaven først ble liggende, kan vi heldigvis slå fast Mari Jonassen har utført et solid og samvittighetsfullt arbeid. Historikeren begynner med det tyske overfallet, og avslutter med et kapittel Jonassen har kalt «Fred med bismak». Av kapitlene imellom kan «Felttog», «Utefront», «Flukt» og «Straff» nevnes. Den militære motstanden og holdningskampen blir også behandlet, og overalt er det kvinnenes initiativ, innsats og deltakelse som beskrives og drøftes. Det er i hovedsak ikke kvinner i de tradisjonelle rollene som husmor, hustru og mor som møter leseren i denne fyldige og mangfoldige historieboken, men kvinnen som yter aktiv motstand mot nazismen hjemme og ute. Stort inntrykk gir beretningen om hvordan Sigrid Helliesen Lund, Nic Waal og Ninas Hasvoll reddet barna som bodde i det jødiske barnehjemmet i Oslo. Heller ikke Milorg-leder Eva Jørgensen, leder av D25 Hedmarken, som ikke fikk være med til Oslo 7. juni for å ta imot kongen, og salongpiken Margit Johnsen fra Ålesund, som arbeidet på konvoiene til Malta, glemmer en leser så lett.

Anne Sverdrup-Thygeson: På naturens skuldre. Hvordan ti millioner arter redder livet ditt, Kagge
Alt henger sammen med alt, i alle fall i naturen. Anne Sverdrup-Thygeson viderefører med denne boken sitt forfatterskap om naturens mangfold og dettes betydning for alt liv på kloden, menneskets medregnet. Hun har i to bøker vist hvor avhengig naturen er av insektene. I På naturens skuldre utvider hun perspektivet til andre skapninger. Med eksempler fra jungel til storby, fra småkryp til pattedyr, viser hun at vår evne til å bruke naturens ressurser har gitt grunnlaget for store fremskritt til gagn for menneskeheten, som innen dyrking av mat og utvikling av medisin. Men fortellingene hennes har et mørkt bakteppe. Mennesket er i ferd med å ødelegge artsmangfoldet gjennom uhemmet bruk og ødeleggelse. Professoren i biologi forteller med utilslørt glede om naturens skjønnhet og betydning, men viser samtidig at menneskets hensynsløse fremferd truer artsmangfoldet. Uten at dette tar slutt, vil artene som gjør jorden til det gode hjem, snart være borte. Vi høster hva vi sår.

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.