Ved stadig flere skoler i Norge er nå læremidlene i hovedsak digitale. Dette er en dreining de siste ti årene, hvor læremidlene i hovedsak har vært trykte med noen digitale læremidler i tillegg. Dette er noen av funnene fra en fersk rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Hvilke bøker kan vi vente oss de neste ukene og månedene?
Her er oversikten over høstens utgivelser!
Forfaren var bøddel, oldefedrene ble skilt, bestemora fortalte om massedød. Selvfølgelig ble Lill-Karin Elvestad forfatter.
Den amerikanske skribentorganisasjonen the Authors Guild advarer mot misbruk av kunstig intelligens. Store mengder opphavsrettslig beskyttet materiale har blitt tatt i bruk for å trene opp de ulike tekstgenereringsmodellene, der i blant ChatGPT.
Mariann Mathisens første ord til professorene på universitetet: “Jeg vet noe dere ikke vet”.
Slikt blir det gode og selvstendige forfattere av.
– Det tar jo tid å lære et nytt språk, og med den stadig dalende konsentrasjonsevnen vi nå alle utvikler, så er det bare å erkjenne at moderne fremmedspråk, utenom engelsk og kanskje spansk, sliter i Norge. Og det synes jeg er et kjempeproblem. Kildene blir veldig ensidige, sier latinfilolog, vitenskapshistoriker og universitetsbibliotekar Per Pippin Aspaas i Tromsø.
– Det er en tydelig trend der ute nå, særlig blant unge jenter og mer voksne jenter, om å omformulere heksebegrepet til noe positivt, sier professor og hekseforsker Rune Blix Hagen.
Forfatter og oversetter Arvid Petterson mener Hjemmefronten har fått definere historien om 2. verdenskrig – og at nedbrenningen av Finnmark har fått en mye mindre del av historien enn den fortjener.
– Dette er lærdommen jeg har fått med meg hjemmefra – at det ikke skal være hierarki mellom folk. Jeg synes flere nordmenn burde få øynene opp for den ideelle måten vi fører vår kamp på, sier Asta Mitkijá Balto fra Guovdageaidnu.