Sakprosakåringa: Fire norske blant dei ti beste

Det er heile fire norske sakprosaforfattarar på lista når Morgenbladet og Norsk Litteraturfestival no presenterer bøkene den skandinaviske juryen har kåra til dei ti beste etter år 2000. NFFO gratulerer Åsne Seierstad, Karin Sveen, Espen Søbye og Geir Hestmark!

Lillehammer sakprosa 800
Tre av dei beste: Geir Hestmark, Peter Englund og Åsne Seierstad.

Dei ti bøkene som står igjen etter at dei 30 kandidatane på langlista er vurdert av ein jury med svenske, danske og norske medlemmar, vart presenterte på Lillehammer i dag. Juryen har sidan i fjor sommar diskutert hundrevis av bøker med mål om å finne fram til dei ti beste gitt ut på dansk, svensk eller norsk etter år 2000.

Følgjande verk er kåra (sitert på bokmål frå pressemeldinga):

Tom Buk-Swienty: Slagtebænk Dybbøl (Gyldendal 2008)
Skildring av krigen mellom Danmark og Preussen/Østrrike i 1864 som tar leseren med helt ned i skyttergravene og inn i regjeringskontorene og viser krigens menneskelige og politiske konsekvenser. Fortellende sakprosa på høyt nivå, som utfordrer nasjonens kollektive erindring.

Kerstin Ekman: Herrarna i skogen (Albert Bonniers Förlag 2007)
Skogen er en kulturell, historisk, litterær og ikke minst økonomisk økologi. Kerstin Ekman fanger alle dens kretsløp i en dypt personlig og poetisk vandring. Hun trekker opp de store perspektivene, men aller mest engasjerende blir Ekman i sine fordypende observasjoner og sansende nærvær i skogens rom.

Peter Englund: Stridens skönhet och sorg (Natur & Kultur 2008)
Kan den sivile anekdoten, den hverdagslige detaljen, skrive krigshistorie? Ja, i Peter Englunds prosa møtes et mylder av menn og kvinner som forteller om den tiden vi kaller første verdenskrig slik at vi ser den på nytt.

Lone Frank: Mit smukke genom (Gyldendal 2010)
Vil genetisk kartlegging føre til medisinske fremskritt eller økt fortvilelse? Vitenskapsjournalist Lone Frank bruker seg selv og sin egen kropp og diskuterer samtidig med forskere fra hele verden. En skjebnehistorie, skrevet i et suverent språk av en forfatter som virkelig forstår sitt emne.

Geir Hestmark: Istidens oppdager (Kagge Forlag 2017)
Geir Hestmarks biografi om Jens Esmark (1763–1839) er en forbilledlig studie som hever geologiens vitenskapshistorie til et nytt nivå. Vittig, viktig og velskrevet om hvordan isen formet de norske fjell, samtidig som oppdagelsen settes inn i norsk og europeisk historie.

Yvonne Hirdman: Den röda grevinnan: En europeisk historia (Ordfront Förlag 2010)
«Historikeren Yvonne Hirdman utfordrer grensen mellom biografi og selvbiografi, mellom det Andre og det egne. Medrivende skildrer hun mellomkrigstidens Europa, og «den nye kvinnen», innenfra, gjennom et portrett av sin mor.

Peter Øvig Knudsen: Blekingegadebanden I-II (Gyldendal 2006–07)
1980-tallets venstreorienterte terrorcelle Blekingegadebanden får her sin grundige kartlegging: fra ideologiske røtter til brutale aksjoner til avsløring og dom – muliggjort av at en av de sentrale deltagere fungerer som kilde. Formidlet med en spenningskurve som aldri lar leseren i ro.

Åsne Seierstad: To søstre (Kagge Forlag 2016)
Gjennom denne viktige boken sirkler Åsne Seierstad møysommelig inn spørsmålet om hvorfor to søstre valgte å reise fra Bærum i Norge for å slutte seg til IS. Hun maler uredd frem et portrett av et miljø få journalister og forfattere har nærmet seg, og gir oss samtidig et bilde av det nye Skandinavia og et speil for vår alles unnlatenhet.

Karin Sveen: Klassereise. Et livshistorisk essay (Forlaget Oktober 2000)
Poetisk, personlig, sårt og konkret satte Karin Sveen klassetilhørighet på dagsordenen i 2000. Om boken fikk for lite oppmerksomhet da den kom, fikk den til gjengjeld en lang virkningshistorie, og ble et referansepunkt for en rekke bøker som har trukket leseren med inn i forfatterens liv.

Espen Søbye: Kathe, alltid vært i Norge (Forlaget Oktober 2003)
Forteller historien om Kathe Lasnik, som 15 år gammel ble sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau, gjennom arkiver og dokumenter fra hennes liv. En dyktig rekonstruksjon av en individuell skjebne som kolliderte med verdenshistoriens absurde rabalder og ble knust.

JURYEN
Danske jurymedlemmar:
Frederik Stjernfelt. Forfatter, kritiker og samfunnsdebattant. Forsker ved Aalborg Universitet i København.
Anne Knudsen. Antropolog. Tidligere sjefredaktør i Weekendavisen, nå kommentator samme sted.
Morten Møller. Historiker og forfatter, forsker ved Det Kongelige Bibliotek.

Svenske jurymedlemmar:
Åsa Linderborg. Historiker, forfatter, journalist og kulturredaktør i Aftonbladet.
Anna Jungstrand. Forsker ved Stockholms Universitet, institutt for kultur og estetikk. Doktorgrad i reportasjens litterære kvaliteter.
Ulrika Knutson. Forfatter, journalist og forsker, kritiker i Expressen.

Norske jurymedlemmar:
Trond Berg Eriksen. Idéhistoriker, sakprosaforfatter og kritiker.
Hilde Sandvik. Journalist, tidligere kulturredaktør i Bergens Tidende, nå redaktør av Broen.
Arnhild Skre. Forfatter, historiker, journalist og kritiker.

Kåringa er eit samarbeid mellom Morgenbladet, Norsk Litteraturfestival, Aftonbladet, Weekenadavisen og Broen.xyz.

Støtta av Fritt Ord, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Nordisk Kulturfond.

Les meir om kåringa på nettsidene til Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene.

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med uvedkommende. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.