Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Skal vekke leselysten hos barn og unge

En ny undersøkelse viser at én av fire unge dropper å lese bøker. Noshin Sahir og Randi Kristin Strand er to av forfatterne som nå tar utfordringen med å gi leselysten tilbake.

Skrivekurs barn og unge redlite
Noshin Sahir og Randi Kristin Strand var to av deltakere på NFFOs forfatterkurs om sakprosa for barn og unge.

Fredag 10. mai presenterte NRK en ny undersøkelse som viser at unge mellom 15 og 25 år legger vekk bøkene når de kommer hjem fra skolen. De mener de ikke har tid, og at bøker ikke er relevante for dem.
Samme dag arrangerte Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) en egen workshop med sakprosa for barn og unge som tema – for 10 forfattere. Det er første gang NFFO gjør denne typen framstøt.

Les forfatteren Bjørn Arild Erslands tolv tips for å skrive sakprosa for barn og unge

– Vi har med uro fulgt med på utviklingen når det gjelder den lave satsningen på sakprosa for barn og unge, og vi har nå dette litteraturfeltet som et eget punkt på handlingsplanen, sier Marit Ausland, stipendleder i NFFO.
– Det innebærer at vi skal være med på å utvikle denne sjangeren både kvalitativt og kvantitativt. Når det er nesten ingenting å kjøpe eller låne av sakprosa for barn og unge, er det ikke rart at lesing av bøker – spesielt blant gutter – er lav. Vi bretter opp armene og skal jobbe for å snu utviklingen. Og så får vi håpe at også de andre aktørene i bokbransjen vil være med!, sier Ausland.
Deltakerne hadde på forhånd delt tekstene med hverandre, og med kursholderne Gunnhild J. Ecklund, Synnøve Veinan Hellerud og Bjørn Arild Ersland – som selv er forfattere med lang fartstid og mange utgivelser i feltet. Under workshopen ble teksten diskutert og analysert blant deltakerne.

– Veldig nyttig og lærerikt, sier Noshin Saghir.
– Allerede da jeg leste tekstene til de andre fikk jeg mange nye ideer om hvordan jeg kunne jobbe bedre med min egen tekst. Og med de andres tilbakemeldinger på min egen tekst står jeg nå mye bedre rustet til å jobbe videre. Det er jo veldig ulikt hvordan mennesker leser en tekst, sier Saghir, som jobber med en bok om byen Kharian i Pakistan – som også er kjent som «Little Norway».
– Mine foreldre er derfra, og jeg ønsker at mine barn på 13 og 16 år og andre barn med minoritetsbakgrunn skal få vite om røttene sine. Mine foreldre har fortalt meg mye om byen og området, men under researchen har jeg funnet fram til mye som var nytt også for meg.
– Hva er den største forskjellen å skrive for barn og unge, versus voksne lesere?
– Jeg har 20 års journalisterfaring med å skrive for voksne. Det er ganske annerledes enn dette. Først må du få de til å i det hele tatt lese en bok. Deretter må du også sørge for å gjøre det spennende.
– Og så konkret som mulig, sier Randi Kristin Strand, som skriver om det å være spedalsk på 1800-tallet.
– Derfor prøver jeg å fortelle mye av historien gjennom barn som var gjennom dette den gang. Men det er som Noshin sier, nøkkelen til dette for å nå ut til barn og unge er å gjøre fortellingene spennende.
Hun er selv utdannet historiker og skal i sin kommende bok fortelle om Reknes hospital for spedalske i Molde.
– Jeg har lyst å fortelle denne historien til barn og unge i Norge, den er blitt glemt av mange. Hver gang det har blitt gravd i området der hospitalet lå har det dukket opp skjeletter som har skapt undring. Det er heller ikke så mange unge som vet at det er en nordmann, Gerhard Armauer Hansen, og hans oppdagelse av leprabasillen som sørget for at sykdommen ble utryddet i Norge, sier Strand, sier Hansen.

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.