Ingeborg Eliassen - 16

Navn: Ingeborg Eliassen
Bosted: Stavanger
Alder: 63
Siste bok: Borgerlønn. Ideen som endrer spillet, sammen med Sven Egil Omdal, utgitt på Res Publica.
Verv i NFFO: Medlem i foreningsstyret
1. Hva er den fremste kampsaken du ønsker å jobbe for i NFFO?
Jeg vil gjerne bidra til at teknologi-gigantene ikke fritt får plyndre norsk sakprosa til å bygge KI-språkmodeller som i neste omgang vil dra teppet vekk under beina på oss. Jeg har bakgrunn fra dagspressen, som var uforberedt og fikk hele sin forretningsmodell underminert av teknologiselskapene da internett kom. Nå vet vi mer om kraften i disse endringene, og vi må være raske og sørge for at teknologien blir politisk regulert, blant annet slik at selskapene må betale skikkelig for åndsverk de vil bruke når de utvikler språkmodeller.
Derfor er jeg glad for at administrasjonen i NFFO jobber med alt dette. De følger med på hva som skjer i rettssaker, særlig i USA, for å vurdere om noe kan følges opp her hjemme. De er i dialog med Nasjonalbiblioteket om utvikling av en norsk språkmodell i en avtale som anerkjenner rettigheter.
I Norge er vi bedre stilt enn mange andre land i den rivende utviklingen. For NFFO har en lang historie som viser at systematisk fagpolitisk jobbing nytter: Kopinor sikrer forfattere kopivederlag fra alle samfunnssektorer, analogt som digitalt. Bokhylla-avtalen med Nasjonalbiblioteket er et svar på at Google Books ville digitalisere hele kulturarven. Alt dette har ført til hundrevis av millioner kroner til stipender og vederlag.
I beste fall kan dermed KI bli en ny inntektskilde for sakprosaforfattere og -oversettere. I verste fall tror jeg vi må skaffe oss hver vår Plan B.

2. Hvis du var kulturminister/ forsknings- og høyere utdanningsminister for en dag – hva ville du gjort for faglitteraturen da?
Da ville jeg innført en betydelig mengde flerårige arbeidsstipend og sørget for at innkjøpsordningen ble kraftig utvidet.
3. Hva er den beste sakprosaboka/faglitterære boka du har lest?
Göran Rosenbergs Det tapte landet gjorde varig inntrykk på meg da den kom på norsk i 1998. Jeg nevner den nå fordi jeg nylig hørte forfatteren i debatt om «Gaza etter Gaza» og «Vesten etter Gaza» på festivalen Kåkonomics i Stavanger. Dessuten fordi boka i år er kommet i ny utgave på svensk. Det er det god grunn til, for den er hyperaktuell: Rosenberg er sønn av holocaust-overlevere, og den dypt personlige boka handler om det sionistiske prosjektet som ble staten Israel, med en umulig visjon om å være en jødisk, demokratisk stat. I dag er det lett å se at den ikke kan være begge deler. Når den er jødisk, er den ikke demokratisk. Den kan bli et demokrati, men da kan den ikke være jødisk.
4. Hva må gjøres for å øke leseferdighetene og leselysten til unge mennesker?
Det vet jeg ikke. Men på medlemsmøte i NFFO i Stavanger nylig ble jeg fascinert av trioen Bente Rigmor Walgermo, Per Henning Uppstad og Bjørn Arild Ersland, som har skrevet boka Skriv dristig og kreativt! Veiledning i skrivelyst. Opplegget de har utviklet, gjør at så å si alle barn som deltar, lykkes i å fortelle historier skriftlig. Skriveglede bidrar også til leselyst, mener de. Det syntes jeg var spennende.

5. Har du et godt skriveråd som funker?
Har ingen triks, vet bare at det er langt mellom lykkelige øyeblikk av flyt og at ingenting blir gjort hvis jeg venter på slikt. «Dæ æ jabnå så dræge», sier de på Jæren. Det er sant! Ett ord om gangen blir setninger, blir avsnitt, blir kapitler, blir til slutt bok.
Men jeg har også nytte av å kikke på, og ofte revidere, kapittelstrukturen. Et fast grep om denne oversikten hjelper meg å sortere når jeg ellers kan føle at jeg drukner i research-materiale.
6. Hvordan ser den perfekte skrive/oversettedagen ut for deg?
Den er en stor, hvit flate i almanakken, det eneste som skal skje, er at jeg skal skrive. Den har fint vær som innbyr til halvannen times tur rundt Stokkavatnet midt på dagen, mellom to lange økter. Innsatspremie om kvelden i form av debrief med mannen over middag med vin.