Alfred Fidjestøl skal skrive NFFOs 50-årshistorie

50 år og rundt 1,2 milliarder stipendkroner til mer enn 8000 bøker etter at Bjørn Bjørnsen og andre tok initiativ til en egen forfatterforening for sakprosaister, kommer beretningen om den faglitterære vekkelsen som heldigvis har hjemsøkt vårt land.

Alfred Fidjestøl tør være kjent for sakprosalesere som forfatter av også tidligere institusjonshistorier, som Lyden av Oslo (om Oslo-filharmonien), Eit eige rom (om Norsk Kulturråd), Trass alt (om Det Norske Teatret). I tillegg til en rekke av andre sakprosautgivelser.

Strukturell urettferdighet

Og nå skal det altså handle om NFFO.
– Dette var et oppdrag jeg hadde veldig lyst på, også før det ble utlyst. Historien om NFFO er en sentral del av den norske kultur-og litteraturhistorien. Det er spennende hvordan organisasjonsarbeidet har bidratt til å skape litteratur som ble skapt og lest i Norge, og interessant nok at det var en bok som satte i gang det hele.
– Du tenker på Bjørn Bjørnsens bok Det utrolige døgnet?
– Ja, og hvordan en overraskende salgssuksess som den ble, bidro til å gjøre oppmerksom på en strukturell urettferdighet som fantes i litteratursystemet. Og som altså ble starten NFFO. Eller NFF, som foreningen het den gangen, sier Fidjestøl.

Lesere med god husk tilbake til 2018, vil minnes at det var det selvsamme Alfred Fidjestøl som også skrev brorparten av innholdet til et jubileumsmagasin om NFFO, da foreningen fylte 40 år dette året.

Historien om NFFO er en sentral del av den norske kultur-og litteraturhistorien. Det er spennende hvordan organisasjonsarbeidet har bidratt til å skape litteratur som ble skapt og lest i Norge, og interessant nok at det var en bok som satte i gang det hele.

Utgivelsene som endret bransjen

Nå blir det nye opphold i NFFOs lokaler i Uranienborgveien i Oslo, for å dykke enda dypere ned i historien.
– Det er veldig greit å ha fysisk nærhet til arkivet, bare noen meter unna der jeg vil sitte på kjellerkontoret. Jeg kommer også til å kaste meg over Riksarkivet og Nasjonalbibliotekets arkiver, i tillegg til andre skriftlige kilder – og naturligvis også muntlige kilder. Men som vi vet kan menneskehjernen være et svikefullt organ, så jeg vil primært vektlegge skriftlige kilder. Men jeg skal selvfølgelig også snakke med sentrale aktører fra disse 50 årene. Det er noe med perspektivene i det hele som ikke alltid kommer like godt fram gjennom skriftlige kilder.
– Er det noen hovedtrekk i foreningens historie som du allerede nå vet du vil legge vekt på?
– Jeg vil blant annet fortelle historien gjennom utgivelser som har vært viktige, og som gjerne har skapt kontroverser og debatter omkring hvordan man skriver sakprosa, og hvordan det litterære system har blitt påvirket av det.
– Hvilke utgivelser tenker du eksempelvis på?
– For eksempel Bokhandleren i Kabul av Åsne Seierstad, Karsten Alnæs’ bøker om Norgeshistorien – og nå sist boka Partiet av Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant. Disse og flere har vært med påvirke både bransjen og hvordan vi forteller historiene våre. Og i alle disse sakene har NFFO hatt ulike roller, som gjør at historien om foreningen også er historien om norsk sakprosa gjennom 50 år, og vice versa, sier Alfred Fidjestøl.