En boklov for studentene, språket og samfunnet

Dette innlegget ble publisert på khrono.no tirsdag 11. oktober.
Torsdag 13. oktober tar vi opp temaet under en frokostmøte på Akademika på Blindern, der vi debatterer: Hvordan vil bokloven lå ut for norske studenter og pensumlitteraturen?
Arrangementet blir strømmet.

Schiøtz’ og Vestbøs innlegg:

Denne høsten har Kulturdepartementet sendt ut et forslag til boklov på høring. Et av spørsmålene departementet stiller i høringen, er om lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet bør omfattes av loven. Dette er kjent som bokgruppe 2 i bransjeterminologien. Vi mener bestemt at svaret må være et rungende «ja».

En boklov er bra for studentene. Den vil bidra til at det kan skrives og utgis lærebøker på norsk i alle fag. Og den vil skape balanse i markedet, ved at prisen på pensumbøker ikke blir styrt for mye av hvor mange studenter som faktisk tar faget. Dermed blir det ikke dyrere å velge å studere små enn store fag. En boklov vil også sørge for at studenter får tilgang på norskspråklige lærebøker som koster det samme, uavhengig av om de studerer i en stor by eller på et lite tettsted.

Fastprisen, som er det mest sentrale elementet i bokloven, vil gjennom å gi et forutsigbart inntektsgrunnlag i en periode, bidra til at vi fortsatt har et godt utbygd bokhandlernett ved utdanningsinstitusjoner over hele landet. Undersøkelser viser at studenter lærer best ved at en kombinasjon av digitale og trykte tekster settes på pensum. Fagbokhandelen kan tilby begge deler, på campus og på nett. Bokhandlene gir dessuten ikke bare tilgang på et mangfold av litteratur, men tilbyr også studentene en uvurderlig fagkompetanse og etterspurt veiledning fra de ansatte.

I tillegg er bokhandelen en svært viktig del av den akademiske offentligheten, ved at den utvider perspektiver og styrker den akademiske kulturen som studentene tar del i. Og det i en tid der mange vitenskapelig ansatte opplever at fokus på publiseringspoeng og økt administrativt arbeid tar altfor mye av tiden som kan brukes på faglig virksomhet.

En boklov er bra for språket. En regulering av markedet for akademiske fagbøker og lærebøker vil bidra til å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk, og slik hjelpe universitetene og høyskolene i deres lovpålagte språkoppgave. Fastpris på bøker er ett av flere virkemidler som kan bidra til nødvendig rekruttering av faglitterære forfattere som skriver på norsk. Å skrive lærebøker er en tidkrevende prosess, som ofte går over flere år, og som forfattere i langt de fleste tilfeller ikke får frigitt tid til å gjøre innenfor rammen av stillingen de har. De må andre ord skrive slike bøker på fritiden. En analyse av salgsstatistikken for norske lærebøker viser at den personlige fortjenesten til en forfatter tilsvarer rundt 10 000 kroner i årlig inntekt over en femårsperiode. Forutsigbare rammebetingelser gjør at disse forfatterne kan være sikre på at de i det minste får noe inntekt for arbeidet de legger ned med en bok. Bokloven vil legge til rette for at flere setter i gang med skriveprosjekter.

En boklov er bra for samfunnet. I utkastet til formålsparagraf understrekes det at bokloven skal bidra til å fremme kunnskapsformidling. Fagbøker og lærebøker gjør i høyeste grad dette. Kunnskapsdepartementet mottok tidligere i år en offentlig utredning om akademisk ytringsfrihet, der Anine Kierulf og resten av utvalget som står bak rapporten, påpeker hvor viktig det er å knytte storsamfunnet og akademia tettere sammen, og at formidling av forskning på ulike måter har stor betydning for den offentlige samtalen. Bokloven er, fordi den sørger for rekruttering av forfattere og tilgang på litteratur til lesere, ett av flere virkemidler som vil kunne bidra til økt kunnskapsformidling. Vi vil i denne sammenhengen også minne om de viktige fagbøkene som skrives av akademikere for ulike yrkesgrupper, og som har en uvurderlig betydning for videreutviklingen av de forskjellige profesjonene, fra jurister via sykepleiere til ingeniører.
Litteraturpolitikk må ses i sammenheng med kunnskapspolitikk, og bokloven må inkludere fastpris på lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet. Det vil være bra for studentene, det norske fagspråket og hele kunnskapssamfunnet.