Engelsk i akademia: – Studentene er fanget av systemet

Stø er fag- og forskningspolitisk ansvarlig i NSO, har en bachelor i historie med medievitenskap og tar nå mastergraden i historie. Når det gjelder norsk fagspråk, har studentorganisasjonen vedtatt resolusjoner som langt på vei er i tråd med det nye oppropet fra seks norske språk- og litteraturorganisasjoner. Det minste NSO forventer, er at utdanningssektoren følger loven.

Forutsigbarhet

– Når undervisningen og forskningen i et fag ikke tilrettelegger for å bruke norsk språk, vil studentene naturlig nok rette seg etter den etablerte praksisen. Men utdanningsinstitusjonene har ifølge universitets- og høyskoleloven og språkloven ansvar for å vedlikeholde og utvikle norsk fagspråk på alle områder, sier Pasteur Stø.
– Hvor opptatt er studentene av denne problematikken?
– Det varierer og kommer an på hvor langt i studiene de er kommet og hvilke fag de tar. Når det gjelder språk, er det store forskjeller mellom fagene. Noen fag har en kultur for å bruke terminologi og lærebøker på engelsk, mens i andre fag er det lang tradisjon for norsk. Det kan også være en slags blanding; at selv om forelesningene går på norsk, er de iblandet engelsk terminologi.
– Ifølge en rapport fra Språkrådet er fag som biologi, informatikk og økonomi blant fagene med høyest andel engelsk, mens rettsvitenskap hadde alt pensum på norsk. Undervisningsspråket reflekterer fagområdet og arbeidslivet man skal inn i. For eksempel er rettsvitenskap veldig spesifikt for norsk lov og dermed norsk språk, i motsetning til fag som historiestudier med Amerika i fokus og europastudier med engelsk. Personlig har jeg aldri opplevd noe engelskpress i historiestudiene mine, men jeg har studert mest nordisk historie. En del studenter klager når undervisningsspråket blir endret, som når forelesninger som er annonsert på engelsk, endres til norsk eller omvendt. Forutsigbarhet er viktig for studentene, sier Stø.

Side om side

– Selv om man egentlig ønsker å bruke norsk i et engelskdominert fag, kan det altså bli for upraktisk og ufordelaktig for den enkelte student?
– Ja, men det er flere faktorer som spiller inn. Hvilke kilder studenten bruker og hvem som er veileder, har betydning for språkvalget. Karriereutsikter spiller inn, for eksempel får man uttelling ved å få vitenskapelige artikler publisert på engelsk. En ting er å kunne engelsk, men vi må huske på at akademisk engelsk også er en disiplin det tar tid å mestre. Når for eksempel en masterstudent gjennom flere år har tilegnet seg og blitt fortrolig med engelsk på dette nivået, er det naturlig å bruke det som fagspråk, sier Annbjørg Pasteur Stø. Hun understreker samtidig at NSO ikke oppfatter engelsk som den store stygge ulven.
– Det som er viktig, er at akademia ikke forsømmer norsk fagspråk. Begge språk skal kunne leve side om side i høyere utdanning. Språkrådets termwiki, som fører lister over norske og engelske fagtermer, er et viktig tiltak som norske akademikere har et felles ansvar for å følge opp. Gode ord på norsk er viktig ikke bare for at forskere, lærere og studenter får et presist fagspråk, men for å gjøre formidlingen til befolkningen enklere, siden fagterminologien kommer i en kjent språkdrakt. Når det er sagt, skal vi dessuten ikke glemme at flerspråklighet også er en berikelse i akademia, at vi kan lese for eksempel dansk og svensk. Det er også en fin ting, sier Annbjørg Pasteur Stø.