Kunstig intelligens kan bli inntektskilde for NFFO

Kunstig intelligens (KI) har dominert i nyhetsbildet de siste årene, og nye teknologiske kvantesprang skjer nærmest daglig.
Språkmodellene som ligger til grunn for KI-tjenester er trent på enorme mengder innhold. Og ikke sjelden har det vært trent på opphavsrettslig beskyttet materiale, uten at opphaver er spurt eller har fått kompensasjon.
Og da lyser alarmklokkene røde i NFFO og i Kopinor samtidig. Og Kopinor er altså en organisasjon av opphavere og utgivere i til sammen 23 medlemsorganisasjoner – hvor NFFO er én av disse.

Språkmodeller

I 2024 fordelte Kopinor 300 millioner kroner til norske rettighetshavere, alt fra eksisterende avtaler.
Men verden endrer seg – og rettigheter knyttet til KI-bruk er en høyt prioritert oppgave, både for NFFO og Kopinor.
I forslaget til NFFOs handlingsprogram som legges fram på årsmøtet 30. mars, står det: “NFFO skal være pådriver gjennom Kopinor for at norske rettighetshavere oppnår gode avtaler for bruk av faglitterære åndsverk i trening av generative språkmodeller og kunstig intelligens".
Som et ledd i dette arbeidet har NFFO nå gitt Kopinor mandat til å forvalte medlemmenes rettigheter til bruk i kunstig intelligens.

Tilbakeføring av verdi

Kopinor arbeider nå for at flere av medlemsorganisasjonene slutter seg til med mandater, for å gi en større samlet styrke og kraft inn i KI-arbeidet. Den første potensielle avtalen er med Nasjonalbiblioteket (NB) og dreier seg om trening av beskyttet innhold til norske språkmodeller, men også andre avtaler skal forhandles i 2025, forteller Munch Gundersen.
– Vi ønsker å forhandle frem gode avtaler, som blant annet kan bidra til norske språkmodeller. Modellene NB trener skal fungere som grunnsteiner i en nasjonal KI-infrastruktur. En avtale skal sikre at vi bruker norskspråklig innhold på en transparent måte, og vil generere nye inntektsstrømmer til rettighetshaverne.
– Altså penger til opphaverne for bruk av deres materiale i trening av språkmodeller?
– Riktig. Ved å sikre vederlag sørger vi for at det føres verdi tilbake til et kulturelt kretsløp, slik at nye verk kan skapes og utgis. Hvilke summer dette kan avstedkomme, og hvordan beregning og utbetaling skal kunne skje er altfor tidlig i prosessen å snakke om, sier hun.

– Kanskje et opplagt spørsmål, men likevel: Hvorfor er dette viktig?
– Kultur- og kunnskapsbransjen har et samfunnsoppdrag i å sikre at vi ivaretar nynorsk, bokmål og samisk og demmer opp for den språklige og kulturelle innflytelsen til bigtech. Det er viktigere enn noen gang å jobbe for en bærekraftig kultur-, medie- og kunnskapssektor, og sørge for at det tilflyter norsk offentlighet kvalitetsinnhold også om ti og tjue år.
Globale KI-aktører har tatt seg til rette og trent massivt og ulovlig på rettighetsbeskyttet materiale. Nå kan vi skape presendens i Norge og internasjonalt: Du skal ha en avtale før du kan trene på rettighetsbeskyttet materiale, og du skal selvsagt betale for det, sier Munch Gundersen.

Forhandlinger

I Kopinor er det styret som formelt inngår avtaler på rettighetshavernes vegne. Men det er medlemsorganisasjonene som må beslutte om KI skal være et lisensieringsområde for Kopinor og som på sine medlemmers vegne i så fall må sikre at Kopinor har de nødvendige fullmakter til å inngå eventuelle avtaler. Før dette er avklart, skjer forhandlingene mellom Kopinor og NB med forbehold.
– Det er mange og gode grunner til å være skeptisk til KI-utviklingen. Men dette er også en mulighet for rettighetshaverne til å ta del i den verdiskapingen ny teknologi skaper, og som uansett vil skje. Avtalene skal begrenses, være oppsigelige og med rett til å reservere seg. Summene blir nok ikke så høye i første omgang, men alternativet er null i vederlag og dårligere språkmodeller.

Norsk aktør

– Forstår du KI-bekymringen, fra for eksempel NFFOs medlemmer? Denne utviklingen går raskt, det er mange ukjente faktorer og aktører man ikke har helt kontroll på.
– Det skjønner jeg veldig godt. Vår fremste bekymring er at vi skal bidra til å undergrave rettighetshavernes ideelle og økonomiske rettigheter, for eksempel ved at KI-tjenester brukes til å gjenskape verk.
– Det har vi heldigvis møtt forståelse for i NB. Ingen av oss vil ha en avtale som gjør det umulig å være forfatter eller forlag i fremtiden, tvert imot. Vi har felles interesser i at det skapes og utgis kvalitetsinnhold i fremtiden. Det er krevende forhandlinger, selvsagt, men jeg setter stor pris på gode, åpne samtaler med en norsk aktør vi kjenner godt. Det er tryggere og enklere enn å forhandle med OpenAI eller Meta, sier Hege Munch Gundersen.