Nå er NFFOs Ukraina-stipender delt ut!
Ti ukrainske forfattere har nå fått NFFO-stipender på 5000 Euro hver, for å skrive om krigen.
– Responsen har vært formidabel, sier initiativtaker, forfatter og redaktør Bernhard L. Mohr.
Rett før sommerferien skrev vi om NFFO-prosjektet som skal føre til ti sakprosabøker med ulike aspekter om krigen i Ukraina. Utlysningen gikk ut umiddelbart etter, og nå har en felles norsk-ukrainsk jury vurdert de innkomne bidragene. Fra norsk side deltar Bernhard L. Mohr og UiO-professor og sjakkforfatter Atle Grønn i juryen.
– Det kom inn over hundre søknader, selv om det ble stilt krav om at søkerne hadde utgitt minimum én bok fra før, forteller Mohr.
– Blant søkerne var mange kjente forfattere, men også en del ganske ferske. Kvaliteten på søknadene var høy, og juryen hadde en krevende oppgave med å velge de ti som skulle få stipend.
Stor bredde
Prosjektet er et samarbeid med PEN Ukraina, og på deres hjemmesider kan du lese om hvilke prosjekter som er valgt ut.
Noen av stipendmottakerne vil i etterkant bli invitert til Norge for å formidle bøkene sine også til et norsk publikum.
– Utgangspunktet for prosjektet er naturligvis krigsvirkeligheten ukrainerne står i. Men det ser likevel ut som at det er en stor bredde i temaer her?
– Ja, og en stor bredde av både perspektiver, innfallsvinkler og metoder. Blant stipendvinnerne finner vi for eksempel Kateryna Mihalitsyna, som skriver om Russlands krig mot ukrainsk kultur. Hun tar utgangspunkt i erfaringene til bibliotekarer i ulike ukrainske byer – som har opplevd at arbeidsplassen deres er blitt bombet sønder og sammen.
– Og folk som Artem Tsjekh og Valerij Puzik, som tematiserer erfaringene til helt vanlige ukrainere – kulturfolk, IT-spesialister, andre med normale kontorjobber – som etter Russlands invasjon meldte seg som soldater.
Dokumentasjon
– Krigen raser for fullt, og det er lite lysning i landskapet. Hvordan vil kan ti bøker om tingenes tilstand gjøre en forskjell?
– Det er utrolig viktig for Ukraina at den ekstreme situasjonen landet befinner seg i, blir nedtegnet, beskrevet og dokumentert. Det må bevares for ettertiden hva krigen har påført befolkningen – lidelsene, men også viljen til omstilling og til å kjempe. Ingen sjanger er bedre egnet til å dokumentere samtiden enn sakprosaen, som stiller krav til etterrettelighet og dokumentasjon.
– Ti stipender er ikke så mange, men får vi støtte fra Norad, så vil vi kunne gi stipender også de neste tre årene. Våre ukrainske samarbeidspartnere sier klart og tydelig at slike stipender er helt nødvendige for at slike bokprosjekter skal realiseres, sier Bernhard L. Mohr.