Ny lov om kollektiv forvaltning på plass

Den nye loven trådte i kraft 1. juli 2021, og gjelder i utgangspunktet for forvaltningsorganisasjoner som Norwaco og Kopinor. Men sentrale deler av loven vil også gjelde for medlemsorganisasjoner når disse fordeler og utbetaler vederlag.
Som medlemsorganisasjon av både Norwaco og Kopinor er også NFFO omfattet av loven. Lovens krav til forvaltning og fordeling av vederlag gjelder for vederlag innkrevd fra og med 2022, og NFFO jobber nå med en gjennomgang av hvilken påvirkning loven vil ha på foreningens og fondets arbeid, forteller Juliane Strøm Killengreen, juridisk rådgiver i NFFO.

Hva er kollektive vederlag – og hvordan er pengeflyten inn og ut av Det faglitterære fond? Klikk her for å lese om hvordan stipendene blir til

Bakgrunnen for loven

–  Det har vært store forskjeller i de enkelte EU-landenes nasjonale regler for hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner skal drives, og hvordan forvaltningsorganisasjonene i enkelte land har fungert. Direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning som ble vedtatt i 2014, skulle derfor harmonisere reglene og sørge for bedre styringsformer, økt åpenhet og innsyn.
Direktivet ble ansett EØS-relevant, og den norske, statlige EØS-komiteen vedtok derfor å innlemme direktivet i EØS-avtalen, noe Stortinget samtykket til. Dermed var Norge forpliktet til å gjennomføre direktivets bestemmelser, noe som ble gjort gjennom den nye loven.
– Og hva er de viktigste elementene for NFFO å forholde seg til i loven?
– Det blir nok reglene om hvordan vi skal forvalte og fordele de pengene vi mottar fra Norwaco og Kopinor. Loven fastsetter krav til blant annet styring, åpenhet og innsyn, forvaltning av rettighetsvederlag og medlemmenes medbestemmelsesrett.  Dette innebærer blant annet at vi må foreta en gjennomgang av foreningens vedtekter og fondets statutter, og at det derfor vil bli lagt frem enkelte forslag til endringer på årsmøtet 2023. Dette skal vi selvfølgelig orientere godt om i forkant.
Pengene de kollektive vederlagsorganisasjonene krever inn kalles rettighetsvederlag, forklarer Killengreen.
– I loven defineres et rettighetsvederlag som den betalingen som kreves inn av en kollektiv forvaltningsorganisasjon på vegne av rettighetshaverne.  For å illustrere pengestrømmen, kan vi ta utgangspunkt i Kopinor som er den forvaltningsorganisasjonen som vi mottar mest penger fra -80 millioner i 2021. Kopinor gir brukere av åndsverk en mulighet til å klarere rettigheter på en enkel og sikker måte. Gjennom avtaler med brukerne krever de inn vederlag, altså penger, for bruken av åndsverkene. Slik bruk kan for eksempel være når ansatte i offentlig forvaltning tar fotokopier, utskrifter og digitale kopier av en bok.

Spesielt viktig

– Hva skjer videre med disse pengene?
– Vederlagene som kan knyttes til individuelle rettighetshavere basert på opplysninger om bruken, fordeles og utbetales individuelt av Kopinor. Men når vederlagsmidler ikke kan knyttes til individuelle rettighetshavere basert på opplysninger om bruken, overføres vederlaget, altså betalingen, til medlemsorganisasjonene i samsvar med inngåtte fordelingsavtaler. NFFO er en av disse, og vi mottar da midler for den kategorien av rettighetshavere vi representerer.Disse pengene blir til utbetalinger i form av stipender til både forfatter- og oversettermedlemmer, og ikke-medlemmer. 
Vi må nå bruke den nærmeste tiden på å forstå helheten i lovens bestemmelser, og gjøre nærmere vurdering av om loven får konsekvenser for vårt stipendsystem, og i så fall hvordan. Dette er viktig arbeid, sier Killengreen.
– Hvorfor anser du det som spesielt viktig?
– Det har selvfølgelig alltid vært viktig for oss å forvalte de midlene vi mottar på vegne av våre medlemmer og ikke-medlemmer på en god måte. Med denne loven har det også blitt opprettet en tilsynsmyndighet. Patentstyret er tillagt oppgaven med å føre tilsyn med at bestemmelsene i loven overholdes. Dette innebærer at de kan føre tilsyn med at kollektive forvaltningsorganisasjoner og medlemsorganisasjoner utøver sin virksomhet i tråd med lovens bestemmelser. Patentstyret kan gripe inn ved å ilegge sanksjoner eller treffe andre tiltak, men er ikke pliktig til å gripe inn ved et hvert tilfelle av overtredelse.  Vi må derfor sørge for at det arbeidet vi nå nedlegger gjør at vi tilfredsstiller lovens krav i vårt videre virke.
– Vil loven også påvirke prosessene rundt bibliotekvederlaget, som utgjør 30 prosent av NFFO/Det faglitteræres fonds vederlagsinntekter?
– Bibliotekvederlagsordningen er kulturpolitisk begrunnet og staten bevilger årlig et beløp over statsbudsjettet som igjen utbetales til ulike fond som representerer ulike rettighetshavergrupper. Dette har altså ikke noe med kollektive forvaltningsorganisasjoners innkreving av midler å gjøre, og loven vil derfor ikke gjelde for bibliotekvederlagsmidlene. De er regulert i egen lov – bibliotekvederlagsloven.