Stoda for læremidler i norske skoler
Ved stadig flere skoler i Norge er nå læremidlene i hovedsak digitale. Dette er en dreining de siste ti årene, hvor læremidlene i hovedsak har vært trykte med noen digitale læremidler i tillegg. Dette er noen av funnene fra en fersk rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Rapport er utarbeidet for NFFO, og belyser situasjonen for trykte og digitale læremidler i norske skoler, fra grunnskolen til videregående skole. Rapporten er basert på data samlet inn i undersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge», samlet inn i perioden 2014-2023.
Økning i antall skoler som ikke har trykte læremidler
Det er i dag vanligere at hoveddelen av læremidlene er digitale, og ikke trykte. I 2021 hadde 7 prosent av grunnskolene og 6 prosent av de videregående skolene ikke tilgang til trykte læremidler. Tilsvarende tall i 2013 var henholdsvis 0 prosent og 3 prosent, og undersøkelsen antyder at det er tendenser til en nedprioritering av trykte ressurser i skolene. Tilsvarende tall for tilgangen på digitale læremidler er 2 prosent i grunnskolen og 0 prosent i den videregående skolen.
Flere digitale enheter i skolen
Satsing på 1:1 dekning av digitale enheter i skolen (at hver elev skal ha tilgang til sin egen digitale enhet) binder opp en betydelig andel av skolenes ressurser, som påvirker økonomien når det gjelder valg av læremidler. Lærere har gitt uttrykk for at de ikke har penger til fysiske lærebøker fordi ressursene bindes opp til kjøp og vedlikehold av digitale enheter. Valget av digitale læremidler foran trykte er slik ofte økonomisk begrunnet, snarere enn at det er til fordel for elevenes læring.
Skoleledere skeptisk til stor bruk av digitale læremidler
Et interessant funn i lys av dreiningen til flere digitale læremidler i stedet for trykte, er at hele 26 prosent av skolelederne i grunnskolen mener at skolene i for stor grad baserer seg på digitale læremidler.
Økonomi hindrer kjøp av nye læremidler
Kun 19 prosent av skolelederne i grunnskolen oppgir i 2023 at de har kjøpt inn læremidler i alle fag. Det tilsvarende tallet for videregående skole er 48 prosent. Hovedgrunnen til at skolene ikke kjøper inn læremidler er stram økonomi.
Andre faktorer som spiller inn er tilgangen på tilpassede læremidler i den videregående skolen, at man ønsker mer tid til å vurdere læremidlene og at man allerede har læringsressurser som dekker behovet. Flere oppgir også mangel på kapasitet og kompetanse til å vurdere kvaliteten på læremidlene som en grunn.
Les rapporten i sin helhet her: Rapport om læremidler
Rapporten ble presentert under Arendalsuka 2023 og var tema for en etterfølgende paneldebatt.
Paneldebatten kan ses i opptak her
NFFO har bedt NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) utarbeide en rapport om læremiddelsituasjonen i Skole-Norge. Rapporten er skrevet av Frida Vennerød-Diesen og Cathrine Pedersen, og datagrunnlaget er tidligere innsamlede data fra undersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge, som NIFU samler inn på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i perioden 2014–2023.
Opplæringsloven
Stortinget vedtok i juli 2023 ny opplæringslov, som i hovedsak viderefører eksisterende bestemmelser knyttet til læremidler. Definisjonen av læremidler går frem av § 15-3, første ledd: Med læremiddel er her meint alle trykte, ikkje-trykte og digitale element som er utvikla til bruk i opplæringa, som skal brukast jamleg i opplæringa, og som dekkjer vesentlege delar av læreplanen i faget. Tilgangen til læremidler er fastsatt i § 15-6 : Skolane skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel.
Kunnskapsløftet 2020
Kunnskapsløftet 2020 (fagfornyelsen) er en norsk skolereform der det overordnede læreplanverket ble innført i skoleåret 2020/2021, med læreplanene i de ulike fagene gtadvis er innført de tre siste årene (rapporten, s. 14). En slik endring av læreplanene medfører et behov for oppdatering av læremidlene i skolen.
