Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

40 stipendmillioner delt ut!

Det ble en ekstra fin sommerdag for 260 sakprosaforfattere i dag: Det faglitterære fond delte ut 40,7 millioner kroner til nye bokprosjekter.
Katherine Duarte, som gikk på NFFOs mangfoldskurs i vinter, er en av de glade mottakerne.

Duarte1
I dag delte Det faglitterære fond ut drøyt 40 millioner kroner til norske sakprosaforfattere. Katherine Duarte fra Bergen er én av de som fikk den lykkelige beskjeden om stipend. Hun fikk fem månedsverk for å skrive en innføringsbok om klimajournalistikk.

– Dette er jo bare helt fantastisk. Nå får jeg sjanse til å skrive boka som det er så stort behov for, sier Katherine Duarte, som jobber med en innføringsbok i klimajournalistikk.
Mer om Katherine straks, men først de tørre tall, fra NFFOs rådgiver Lan Phuong Le.

200 prosjekter

– Stipendkomiteen har denne våren behandlet 488 søknader, fordelt på 605 søkere. Dette er en nedgang fra i fjor, men det ble likevel hard kamp om de tilgjengelige stipendmidlene. Komiteen har tildelt stipend til 200 prosjekter, fordelt på 260 søkere. Til sammen delte vi ut kr 40 755 000 fordelt på 1235 månedsverk. Et månedsverk er på kr 33 000, sier Le.
– Fordelingen mellom antall søknader i de ulike litteraturgruppene har vært jevn, og vi ser at antall søknader til læremiddelprosjekter fremdeles er jevnt på grunn av fagfornyelsen. Som tidligere stipendperioder er det ikke noen tydelig trend eller tendenser, men vi ser at psykologi og psykisk helse er på dagsordenen, både innenfor generell sakprosa og fagbøker.
NFFO har blant annet hatt sakprosategneserier og mangfold som satsningsområde, og det er derfor gledelig å kunne melde at antallet tegneserieprosjekter som blir tildelt stipend har holdt seg stabilt og at det er delt ut stipend til både mangfoldstemaer og til personer med faglig og personlig mangfoldskompetanse.
– Til slutt ønsker vi å oppfordre søkere som ikke har mottatt stipend til å søke igjen!, sier Lan Phuong Le.

Ingen norske fagbøker

Katherine Duarte er nå i sluttfasen av en doktorgradsavhandling, der hun utforsker forskningsformidling, kommunikasjonsforholdet mellom klimaforskere og journalister, og hvordan klimavitenskapen blir formidlet av forskerne og forstått av journalistene i media.
Boka hun nå har fått fem månedsverk i stipend for å skrive, er en forlengelse av dette arbeidet. Verket har fått arbeidstittelen Klimajournalistikk – en teoretisk og praktisk innføring.
– Jeg fant fort ut at det var mye litteratur på engelsk om dette temaet, og noe på svensk og dansk. Men nesten ingenting på norsk. I fjor var jeg prosjektansatt i miljøredaksjonen i NRK og fikk mange tilbakemeldinger på om at det var et helt behov for en slik bok. Hun ser for seg at målgruppa kan være større enn bare de som er ansatt ved en medieinstitusjon.
– Jeg ønsker å få til en lettfattelig bok, ikke bare for de som driver med klimakommunikasjon, men også for den som står utenfor en redaksjon, og ønsker å engasjere seg. Hvordan skriver jeg en kronikk? Hvordan tar jeg kontakt med redaksjonene? Hvordan kan jeg bidra til debatter og diskusjon?

Klima på Clubhouse

Duarte sier hun har merket engasjement fra mange ulike steder og kulturer.
– I vinter startet jeg Klimaklubben på Clubhouse og merket et veldig stort trøkk der, fra mange ulike ståsteder innenfor klima-arbeidet. Alt fra den unge klimabrøleren til bestemoren som har engasjementet, men ikke vet hvordan hun skal gå fram.
Duarte er opptatt av at det må være en bindeledd mellom forskning i akademia og det øvrige samfunnet.
– Jeg jobber for at denne boken er et eksempel på en type forskningsformidling som kan nå et bredt publikum, uten at den mister forskningen og det faktabaserte av syne. Akademia har et helt klart ansvar for å nå ut i samfunnet, til de temaet angår. Forskningen mister mye av sin verdi om det kun skal holdes innenfor institusjonen blant fagfeller, som uansett vet mye om det aktuelle temaet, sier Duarte.

Mangfold

Tidligere i vinter var hun en av ti deltakere i NFFO mangfoldskurs, der vordende forfattere fikk innføring i søknadsskriving og i bokbransjen for øvrig.
– Det var et veldig nyttig innblikk i hvordan bokbranjen fungerer, og hvordan en kan være hands on som forfatter. Informasjon om søkeprosessen var også avgjørende, jeg vet ikke en gang om jeg hadde kommet til å søkt om det ikke var for den, sier Katherine Duarte.

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.