Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Bjørn Arilds tolv skrivetips for sakprosa for barn og unge

Bjørn Arild Ersland mener sjangeren sakprosa for barn og unge burde få et løft, og oppfordrer andre forfattere: Bli med ut og lek! – Det er en veldig gøy sjanger og skrive i, sier forfatteren.

Bjørn arild ersland lite

Ersland er en av våre aller mest produktive forfattere, med hele 49 utgivelser siden 1999. Han har vunnet Skolebibliotekarprisen, vært nominert til Brageprisen fire ganger, Kritikerprisen, Kulturdepartementets bildebokpris og Sørlandets litteraturpris fem ganger.
Selv om vi kanskje ikke mangler bøker for barn og unge i den skjønnlitterære sjangeren i Norge, er det heller magert i hyllene med sakprosa for barn og unge, mener Ersland. Han lanserer derfor nå sin tolvpunkts inspirasjonsliste, for å få flere til å skrive i sjangeren.
Selv har han stor glede av å oppholde seg i det barnlige, og har utvist enorm spennvidde i ulike temaer i sine bøker.

– Under påskudd av å skrive sakprosa kan du få innpass hos veldig mange spennende folk og miljøer. Jeg har for eksempel alltid hatt en drøm om få være med havforskere ut på feltet, og det har jeg fått takket være bokskrivingen.
– Og du kan ha så mange fine samtaler med folk som har enormt peiling. Som forfatter kan du ta fatt i kompliserte ting og ta det ned til et mer forståelig univers. Det oppstår noe helt eget når du skriver for barn. For eksempel da jeg skrev boka Kunst. Under påskudd av at jeg skrev en bok for barn og ungdom, kunne jeg stille de spørsmålene jeg ikke kunne som voksen. Du kommer litt under guarden på folk.

En av de store gledene ved å skrive sakprosa for barn og unge er muligheten du får til å formidle bøkene, forteller Ersland.
– Jeg har hatt det enormt gøy med å reise rundt med den kulturelle skolesekken, finne rare og gøye ting å fortelle om og få fine samtaler. Om huggorm, for eksempel. Jeg er livredd huggorm og har den samme skrekken som mange barn har. Men da kan vi snakke om det, og jeg kan lage en gøy og trygg huggormbok. Uten ekle bilder i og huggormen trygt i glass.

– Hvorfor har du forfattet denne 12-punkts oppfordringen?
– Det er egentlig skrevet enormt lite sakprosa for barn og unge. Feltet er veldig dominert av skolebøkene, som har lagt sin pedagogiske hånd over sjangeren. Det er ofte et poeng at du skal lære noe av ei bok. Men du trenger ikke å lære noe som helst. Det kan bare være ei bok.
– En annen årsak til at flere ikke forfatter sakprosa for barn og unge er at arbeidsvilkårene er helt grusomt dårlige.
– Vi har dårlige kontrakter, som ligger lavere enn de hos de skjønnlitterære og så er det innkjøpsordningene, der du er så godt som sikret innkjøp om du skriver god skjønnlitteratur. Det gjelder på ingen måte for oss. Det tredje minuset er at du ofte må dele royaltyen med en illustratør.
– Og mest sannsynlig, på toppen av dette vil du ganske sikkert ikke få en bestselger, men bli oversett av alle, sier Ersland og smiler tappert.

– Du har altså skrevet bøker om skogen, tigre, huggorm, hekser, kunst, bakterier, gjøk, månen, havet, fyr, båtbyggere – og vi kunne fortsette med ei lang liste. Du må minst være rogalandsmester i quiz?
– Nei, dessverre. Jeg har en stor feil. Jeg glemmer alltid det jeg skriver.

Bjørn Arild Erslands tolv punkter for sakprosa for barn

1. Sakprosa for barn er ikke voksensakprosa i størrelse xxs. Forenkling av en voksenbok blir sjelden en god barnebok.

2. Sakprosa for barn har sine egne muligheter. I en sakprosabok for barn kan jeg skrive en tekst som ikke ville blitt like god om jeg skrev den for voksne.

3. Sakprosa for barn er først og fremst sakprosa. Det ligger en allianse mellom forfatter og leser. Teksten kan være morsom og underholdende, men den skal samtidig være etterrettelig.

4. All god litteratur har en egenverdi. En sakprosabok for barn kan være smal og rar og trenger ikke å ha en hensikt ut over seg selv.

5. Informasjonsmateriale er sjelden god litteratur.

6. Sakprosa for barn kan deles i to kategorier. Det er de bøkene hvor jeg skriver for å finne ut av noe, og de hvor jeg skal forklare noe. Jeg liker best å finne ut av noe.

7. Når jeg vet lite om noe, vet jeg hva de som ikke vet, vet. Det kan være et perfekt utgangspunkt for en sakprosabok for barn.

8. Det er lurt å finne en ekspert. Det gjør skrivingen enklere. Jeg slipper å vite all verdens før jeg begynner å skrive. Dessuten er det alltid gøy å gjøre noe sammen med andre.

9. Hver tekst har sin egen lyd. Det er sjelden at jeg kan bruke oppskriften fra den forrige boka i den jeg skriver på nå.

10. Sakprosa for barn er ikke nødvendigvis en bok for barn. Den kan være for hvemsomhelst.

11. Det fins neppe et tema som er for avansert for en barnebok. Det er det magiske med godt språk.

12. Sakprosa for barn er en drømmesjanger for forfattere som vil overraske. Sjangeren er lite undersøkt og det meste er ennå ikke er testet ut.

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.