– Det formidles massivt ved UiO

Svein Stølen har vært rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) siden 2017, og har som Sandtorv bakgrunn som kjemiker. Men der stopper også likhetene. Stølen er ikke spesielt enig med sin yngre fagkollega, som mener formidlingsvirksomheten ved UiO mangler faste rammer.
– Jeg er usikker på hva som menes med faste rammer, men tallenes tale er klare; det formidles massivt fra UiOs mange forskere og mot ulike målgrupper som allmenheten, ulike spesialiserte offentligheter – for kunnskapsbasert forvaltning og politikk som feks gjennom MoUer – og arbeidslivet. UiO har mest omtale av norske universiteter i riksmediene og UiOs forskere har flest oppslag. Mediebyrået Retrievers tall på antall lesere av de 40 000 sakene som omfatter UiO det siste året er 1 milliard to hundre og femtifire millioner!
– Våre to store museer Kulturhistorisk og Naturhistorisk inkludert Vikingskipshuset besøkes av over 1.4 millioner mennesker årlig, og har besøk av svært mange skoleklasser.

Samfunnsoppdrag

Formidling er integrert del av UiOs samfunnsoppdrag, sier Stølen.
– Vår strategi for de neste ti årene har vi nettopp poengtert hvor viktig det er – vår ambisjon er at UiO skal styrke dialogen med omverdenen og arbeide for at kunnskap tas i bruk. Vi skal legge til rette for kunnskapsbaserte samtaler og være tilstede der meningsdannelser foregår. Dette er ambisiøst, og vi ser at våre forskere er opptatt av å formidle og spre sin kunnskap. Listen over vinnerne av UiOs formidlingspris er imponerende – i år ble Anne Spurkland æret, de tre foregående år har Hans Petter Graver, Steinar Holden og Benedicte Bull fått prisen.

– Hvilke konkrete muligheter blir tilbudt vitenskapelige ansatte som ytrer ønske om å bedrive formidlingsarbeid? Hvordan legger dere til rette for at det kan skje?
– Det gis ved flere fakulteter kurstilbud i formidling og vi er opptatt av å tilby forskere arenaer og kanaler for å drive formidling, enten på UiOs egne siderd, forskning.no podkasten Universitetsplassen, store norske leksikon og så videre. I tillegg utvikler våre forskere selv egne kanaler. Norgeshistorie.no er et viktig og godt eksempel og skal jeg være ubeskjeden på egne vegne kan jeg trekke fram periodesystemet.no, med ungdomsskolen som målgruppe.

– Sandtorv påpeker at det ikke er kultur for å formidle ved UiO. Hva tenker dere om det?
– Det er jeg uenig i. Det varierer nok og verden kan se ulik ut fra ulike kontorstoler, men min opplevelse er at vi har veldig mange forskere som er opptatt av det. Jeg mener formidlingen er en viktig del av forskningen – at forskningen forbedres gjennom aktiv formidling. Det er jeg tydelig på i alle sammenhenger.

Lovpålagt

– I følge Universitets- og høgskolelovens paragraf 1.1. er det også en plikt dere har, å legge til rette for formidling av kunnskap. Hvordan føler du som rektor at dere har lykkes å oppfylle dette kravet?
– Jeg mener vi lykkes godt. Det sagt kan vi alltid bli bedre. Vi forsøker å tilrettelegge for formidling ved å både tilby trening og kanaler og annen type bistand – for eksempel jobber mange av våre kommunikasjonsrådgiver med å bistå forskere i forskningsformidlingen. Sofie kupper Norge og podcasten Universitetsplassen er initativ tatt av vår utmerkede avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt. De skal selvsagt ikke være de som «formidler» forskningen vår, men de skal legge til rette for at vi evner å møte folk der de er. Det evner vi i stadig større grad. Det nye Klimahuset er viktig og nå jobber vi med å gjøre Doumus Bibliotheca i hjertet av Oslo til en viktig arena for byen.

– Det har vært vanskelig for flere enn Sandtorv å få til et forfatterskap av lærebøker og populærvitenskapelige bøker som en del av stillingen, blant annet fordi det eksisterer et visst publiseringspress, for registrering i tellekantsystemet – og at artikler som gir publiseringspoeng skal prioriteres. Hvorfor ikke også anerkjenne bøker som når ut til et allment publikum, og som ifølge Sandtorv kan inspirere og potensielt rekruttere søkere til fagene?
– Jeg har selv publisert en populærvitenskapelig bok og vet det tar mye tid, men det er rent faktisk en betydelig produksjon fra våre forskere hvert eneste år. I disse dager får Dag Hessens nye bok mye oppmerksomhet feks. Vi er svært takknemlige for at våre forskere skriver bøker.
– Jeg mener likevel det er svært viktig å presisere at Universitetet i Oslo er tuftet på forskning. Vi har som mål å være et ledende europeisk universitet. Derfor er vitenskapelig publisering viktig. Det sagt er vi opptatt av kvalitet i publisering, ikke kvantitet. Så ja, publisering er svært viktig i vår rekruttering og personalpolitikk, men ikke enerådende. Undervisning og ulike former for å ta kunnskap i bruk inkludert formidling verdsettes og anerkjennes.

Anerkjennelse

– Burde det ikke snart gjøres en seriøs vurdering av å gi formidling en plass i belønningssystemet? Altså at formidling av typen Sandtorv bedriver kan gi tellekantpoeng?
– Nei, jeg mener det er helt feil. Det er utredet mange ganger og det vil mest av alt skape et stort byråkrati. Vi må bruke ressursene der de gjør mest nytte for seg. Det må styres i det store, ikke i det små og tillit er helt avgjørende i statens styring av sektoren. Vi trenger ikke flere insentiver.
– Hva mener du med «å styre i det store»»? Mange av våre medlemmer som er forskere forteller oss at de må bruke av sin fritid på å skrive bøker. Hvordan skal du sørge for høyere anerkjennelse av at denne aktiviteten faktisk er en del av jobben deres?
– Med å styre i det store mener jeg at sektoren ikke må detaljstyres. Vi er utsatt for ett tøft effektiviserings- og administrasjonskutt samtidig for at det kreves stadig mer rapportering og kreves stadig nye insentiver.