Kampen for det norske forskningsspråket

Tidligere i år gikk et opprop ut fra Forleggerforeningen, Bokhandlerforeningen, Riksmålsforbundet, Noregs Mållag, Nynorsk kultursentrum og NFFO, om at norske universitet og høgskoler å ta et større ansvar for norsk fagspråk.

De oppsummerte sitt utspill med tre oppfordringer:

• Velg pensum på nynorsk og bokmål
• Lag tilgjengelige termlister for alle fagområder
• Prioriter forskningsformidling på nynorsk og bokmål

Språkrådet

Klassekampen har i en artikkelserie denne uka belyst problemstillingene knyttet til norsk som forskningsspråk. I Språkrådet har alarmklokkene lyst rødt over lengre tid. Direktør Åse Wetås synes forslagene i oppropet var gode, men at de ikke er nok.
– Jeg synes oppropet løfter fram gode tiltak. Det er bra at tiltakene retter seg inn mot det skriftlige fagspråket. Hvis fagspråket bare blir et muntlig språk, vil det få svært dårlige vilkår. I tillegg er det viktig å styrke nynorsk, som vi vet at står ekstra svakt på fagspråksområdet, sier Åse Wetås.
(Saken fortsetter under bildet).

Hun minner om at universitets- og høgskolesektoren har et lovpålagt ansvar for å styrke og utvikle norsk fagspråk på alle fagområder, og hun tror det er fornuftig å primært rette tiltakene inn mot undervisning og formidling.
– Et konkret og viktig tiltak vil være å få på plass ordninger som stimulerer til produksjon av læremidler på bokmål og nynorsk. Den såkalte lærebokordninga, som gir støtte til produksjon av læremidler på norsk og samisk, bør videreføres, men det er viktig at ordninga prioriterer de fagområdene som har færrest norske utgivelser i dag. I tillegg bør den prioritere nynorsk og samisk.
Wetås er redd for at vi som samfunn kan komme i en situasjon der vi mangler norsk fagspråk til å dele alle forskningsresultater som er viktige for norsk demokrati og samfunnsliv, og som er helt nødvendige for den opplyste offentlige samtalen i landet vårt.
– Det er en situasjon som potensielt vil være svært ødeleggende, sier Wetås.
– I tillegg vil mangelen på norsk fagspråk kunne føre til at studenter som uteksamineres fra norske utdanningsinstitusjoner mangler et norsk fagspråk som skal gjøre dem kvalifiserte for det norske arbeidslivet – offentlig så vel som privat. Statistikken viser at 90 prosent av studentene ved norske høyere utdanningsinstitusjoner går ut i det norske arbeidslivet, og da er det veldig uheldig om de ikke mestrer faget sitt på norsk. Dette er en situasjon vi ser tendenser til allerede nå.

Studenturo

Også blant studenter er det bekymring over den anglofile utviklingen.
– Mange studenter har egentlig ikke noe valg hvis de tar fag hvor engelsk fagspråk dominerer. Når studentene bare lærer engelske begreper i faget, kan man ikke vente at de vil skrive på norsk, sier Annbjørg Pasteur Stø i Norsk studentorganisasjon (NSO).
Stø er fag- og forskningspolitisk ansvarlig i NSO, har en bachelor i historie med medievitenskap og tar nå mastergraden i historie. Når det gjelder norsk fagspråk, har studentorganisasjonen vedtatt resolusjoner som langt på vei er i tråd med det nye oppropet fra de seks norske organisasjonene bak oppropet.
(Saken fortsetter under bildet).

Det minste NSO forventer, er at utdanningssektoren følger loven, forteller Stø.
– Når undervisningen og forskningen i et fag ikke tilrettelegger for å bruke norsk språk, vil studentene naturlig nok rette seg etter den etablerte praksisen. Men utdanningsinstitusjonene har ifølge universitets- og høyskoleloven og språkloven ansvar for å vedlikeholde og utvikle norsk fagspråk på alle områder, sier Pasteur Stø.
– Hvor opptatt er studentene av denne problematikken?
– Det varierer og kommer an på hvor langt i studiene de er kommet og hvilke fag de tar. Når det gjelder språk, er det store forskjeller mellom fagene. Noen fag har en kultur for å bruke terminologi og lærebøker på engelsk, mens i andre fag er det lang tradisjon for norsk. Det kan også være en slags blanding; at selv om forelesningene går på norsk, er de iblandet engelsk terminologi.
Det som er viktig, er at akademia ikke forsømmer norsk fagspråk, mener Stø.
– Begge språk skal kunne leve side om side i høyere utdanning. Språkrådets termwiki, som fører lister over norske og engelske fagtermer, er et viktig tiltak som norske akademikere har et felles ansvar for å følge opp. Gode ord på norsk er viktig ikke bare for at forskere, lærere og studenter får et presist fagspråk, men for å gjøre formidlingen til befolkningen enklere, siden fagterminologien kommer i en kjent språkdrakt. Når det er sagt, skal vi dessuten ikke glemme at flerspråklighet også er en berikelse i akademia, at vi kan lese for eksempel dansk og svensk. Det er også en fin ting, sier Annbjørg Pasteur Stø.

Forskeren

På Oslomet sitter Pål Veiden, førsteamanuensis ved Fakultet for samfunnsvitenskap. Han oppfordrer studenter til å skrive norsk, at man slutter å lete etter utenlandske lærere og forskere bare fordi de er utenlandske, slutter med premiering for angivelige internasjonale læringsmiljøer og ikke minst: verdsett lærebøker på norsk.
– Hvilke konkrete virkemidler må til for at norsk skal få en større plass som fagspråk?
– At man innser at det store flertallet av studenter skal jobbe på norsk i Norge. At akademia er en av de viktigste opprettholdere av språklige standarder, noe som har med den demokratiske samtalen å gjøre. Og ikke minst: Språk er fellesskap, ikke bare markeringer av forskjellighet. NRK driver intenst med det siste, og svekker – for å si det litt høystemt – det norske fellesskapet.
– Konkret i akademia: Oppfordre studenter til å skrive norsk, slutt å lete etter utenlandske lærere og forskere bare fordi de er utenlandske, slutt med premiering for angivelige internasjonale læringsmiljøer og ikke minst: verdsett lærebøker på norsk. Dette handler ikke om norskhets-sjåvinisme og anti-engelske holdninger, men en påminnelse om at et lite språkområde som det norske må dyrkes.
– Hva tror du det betyr for det norske kunnskapssamfunnet, at norsk er nærmest utdøende som fagspråk?
– Utdøende er forhåpentlig for sterkt uttrykt. Jeg er mer optimistisk. Det skrives gode akademiske arbeider på norsk, det lages gode lærebøker, og det hender endog at kolleger skriver poengterte avisartikler. Skjebnen til norsk demokrati kommer i det store og hele til å bli avgjort innen rammene av den norske staten, og det som binder oss sammen er det norske språket. Akademia kan ikke late som noe annet, sier Pål Veiden.