Mer sakprosa til folket!

– Innkjøpsordningen for sakprosa skal få en kraftig økning, lover Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i en felles erklæring

Collkulpol
– Gode sakprosabøker gjør offentligheten rikere og befolkningen klokere, og bidrar til at Norge utvikler seg som demokrati og kunnskapsnasjon, skriver Senterpartiets Åslaug Sem-Jakobsen, Aps Anette Trettebergstuen og Freddy André Øvstegård fra SV. De er kulturpolitiske talspersoner i sine partier og lover blant annet at innkjøpsordningen for sakprosa blir kraftig styrket om de kommer i regjeringsposisjon.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil sørge for et krafttak for sakprosa dersom vi får flertall etter valget.

Vi vil foreslå for Stortinget å vedta en ny boklov, som sikrer fastpris for alle utgivelser og tilgang på de samme bøkene til samme pris i bokhandlere over hele landet. Videre vil vi styrke innkjøpsordningene for sakprosa betydelig, slik at lånere i hver eneste kommune får tilgang på de samme bøkene, uavhengig av hvor de bor. Kulturrådet, som forvalter innkjøpsordningene, har bedt om en betydelig økning til sakprosa i sin budsjettsøknad for 2022. Vi vil lytte til dem.

Gode sakprosabøker gjør offentligheten rikere og befolkningen klokere, og bidrar til at Norge utvikler seg som demokrati og kunnskapsnasjon. I en tid med stadig fokus på falske nyheter og manglende kildekritikk, er slik litteratur viktig for å oppnå Stortingets vedtatte mål om at kulturpolitikken skal legge til rette for dannelse og kritisk refleksjon, styrke norsk språk og fremme demokratiet.

Det finnes mange eksempler på betydningsfulle sakprosautgivelser fra de siste årene: Anne Bitsch om drapet på Benjamin Hermansen, Dag O. Hessen om klimautfordringene, Åsne Seierstad om de to søstrene som tilsluttet seg IS, Anne Sverdrup-Thygeson om samspillet mellom mennesker og natur og Shazia Majid om de første innvandrerkvinnene. For ikke å glemme de mange viktige bøkene om 22. juli som har kommet ut den siste tiden. Listen kunne fylt flere sider av dagens avis. Boken som medium er uovertruffen ved at den gir mulighet til å gå i dybden og forklare sammenhenger. Mens gravejournalistikk og forskningsformidling er under press i tradisjonelle medier, blir sakprosabøker stadig viktigere for offentligheten og legger premissene for store og viktige debatter.

Men verken mye oppmerksomhet fra media eller høy grad av vesentlighet kan garantere mange boklesere, eller gi den økonomiske forutsigbarhet forfatterne trenger for å utøve sin virksomhet. Markedet for norske bøker er lite, og både lesing og skriving av lengre tekster møter konkurranse fra mange hold. Staten må derfor sørge for gode rammevilkår for denne litteraturen i det lille språklandet vi er, og «legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale», slik Grunnloven § 100, ytringsfrihetsparagrafen, krever av oss.

Dagens regjering har ikke anerkjent sakprosaens betydning. I 2013 ble den nylig vedtatte bokloven skrotet av den da nyinnsatte regjeringen. I tillegg har finansieringen av innkjøpsordningene for sakprosa i praksis stått på stedet hvil de siste åtte årene. Dette lover vi å gjøre noe med. For staten må bidra til at samfunnet drar bedre nytte av den kunnskapsformidlingen sakprosabøker byr på. Dess flere lesere, dess høyere kunnskapsnivå, større språkforståelse, bedre dannelse, mer kritisk refleksjon og økt demokratiforståelse i befolkningen. Det tjener vi alle på.

Anette Trettebergstuen, Arbeiderpartiet,
Åslaug Sem-Jacobsen, Senterpartiet
Freddy André Øvstegård, SV

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med uvedkommende. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.