Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Sakprosa-nei fra Trettebergstuen

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen slår kaldt vann i blodet på alle som forventer en økning i innkjøpsordningen for sakprosa i høstens statsbudsjett.

20220613 nffo trettebergstuen 007

Kampen for en bedre innkjøpsordning for sakprosa har vart i noen år, og noen politikere har vært mer aktive enn andre i å si fra at tiden nå er inne for en økning i ordningen, slik at lesere over hele landet gjennom bibliotekene får tilgang til mer bredde og kunnskap, som jo sakprosaen representerer.
Anette Trettebergstuen (Ap) har vært en av disse, som da hun som opposisjonspolitiker i november i 2020 uttalte følgende i VG:
– Vi mener innkjøpsordningen for sakprosa skal bli automatisk, slik den er for skjønnlitteraturen. Vi ser jo at kildene til informasjon blir snevrere når folks nyhetsvaner endres. I strømmen av fake news og feilinformasjon spiller sakprosa og tilgangen til sakprosa en viktig rolle. Et godt utvalg av sakprosa tilgjengelig for alle på bibliotekene er viktig for alle, sa Trettebergstuen 11. november 2020. Uttalelsen ble fulgt opp av at Arbeiderpartiet satte av 25 millioner kroner ekstra i sitt alternative budsjett for 2021 til innkjøpsordningen av sakprosa.

Stramt budsjett

Halvannet år senere – og i regjeringsposisjon – har formuleringene endret seg.
– Det er jo en stor skjevhet mellom skjønnlitteratur og sakprosa, og jeg har som målsetting at i den perioden jeg er her, så ønsker jeg et løft for innkjøpsordningen for sakprosa. Men for å si det sånn, det er veldig mye som har skjedd siden Hurdal, sier Trettebergstuen, som tar imot NFFO Bulletin på sitt kontor for en halvtimes samtale. Hun henviser til Hurdalsplattformen, regjeringserklæringen som sier følgende om litteratur:
«Styrkje litteraturformidlinga, blant anna gjennom innkjøpsordningane og ein ny leselyst-strategi, og jobbe for fleire meiropne bibliotek.»
– Siden den gang har vi hatt en lang pandemi, og så kom det en krig. Den økonomiske situasjonen er ganske stram, og vi kommer ikke til å få levert alle løftene våre på så kort tid som vi kanskje trodde. Derfor vil jeg ikke gi noen falske forhåpninger om noe stort løft for sakprosaen nå. Men det er definitivt noe jeg har med meg og ønsker å få til.
– Men det var ganske konkrete lovnader fra deg den gangen i 2020?
– Jo, men ting har endret seg. Innkjøpsordningen er friske penger i et budsjett. Og når vi skal lage budsjett for 2023, så tror jeg hele verden har fått med seg at det er blitt mye trangere nå enn i 2020. Et løft på 25 millioner kroner for innkjøpsordningen er urealistisk å få til neste år. Men jeg har fortsatt som målsetting at vi skal få til et løft for sakprosaen i inneværende periode. Det er høyt oppe på lista, sier Trettebergstuen.
(Teksten fortsetter under bildet).

20220613 nffo trettebergstuen 002

Bokloven

De siste månedene har litteratur likevel vært langt framme på statsrådens kontor. Denne høsten blir den nye bokloven sendt ut til høring.
– Det har vært en veldig interessant, men også krevende prosess. Det var ikke bare å ta opp igjen det forrige utkastet fra 2013. Det har skjedd veldig mye i bokmarkedet siden den gang, både på eierskapssida og i teknologisk utvikling. Vi har måttet gå inn i noen komplekse problemstillinger, hvordan man skal regulere lydmarkedet, for eksempel. Men jeg mener at vi har funnet gode løsninger.
– Og dette har ikke bare vært en isolert prosess her inne på kontoret. Vi har vært i god prat underveis med mange aktører på feltet. Men når vi nå har lagt fram lovforslaget på høring, er det fordi vi reelt sett ønsker at det skal bli hørt. Og det gleder jeg meg til. Jeg håper forslaget skaper noen gode debatter.
– Hvor mye kan det være av en statlig regulering av et bokmarked i vår tid?
– Det er jo ulike løsninger og modeller for det rundt om i verden. Men det viktigste for oss er å sikre at forfatterne får den betalingen de skal ha for verkene, men også for tilgjengeligheten for oss forbrukere. At vi får et bredt mangfold av litteratur – ikke bare boksjappa der du handler, men også i bibliotekene. Fordi vi er et relativt lite språkområde, trenger vi en regulering slik at vi ikke ender opp med å ha kun store krimtitler av Jo Nesbø i paperback på Kiwi.

Leselyst

Den Hurdals-lovede leselyststrategien er neste på agendaen, sier Trettebergstuen.
– Nå som bokloven er ute, frigjør vi arbeidskapasitet her blant våre folk, og da begynner vi å jobbe med leselyststrategien denne høsten.
– Hva er de viktige elementene i denne?
– Det er at vi sammen med ulike bransjeorganisasjoner og relevante aktører kan finne fram til konkrete tiltak som kan vekke barn og unge sin leselyst – spesielt for gutta sin del, som vi vet leser mindre enn jenter. Vi ønsker for eksempel å se på hvordan nettbrett, teknologi og gaming er en del av livet deres. Vi sier jo ofte at disse tingene overtar for den tradisjonelle boka. Men jeg synes det kan være interessant å se nærmere på hvordan disse elementene kan brukes aktivt til faktisk å vise en vei inn til boka.
– Hva vil være ditt eget tips for å sette noen i gang?
– Foreldretips til barn vil naturligvis være viktige. Men også bibliotekene er helt sentrale. Det er så utrolig mange bra omkring! Ikke bare fordi de tilbyr et bredt spekter av litteratur, men de er også gode steder for bare å henge rundt. Hvis flere blir introdusert til det å henge på bibliotek, blir det å plukke opp ei bok eller se et omslag som vekker litt nysgjerrighet, litt enklere.
– Hvilke politiske virkemidler finnes egentlig til rådighet for å skape leselyst?
– Hele litteraturpolitikken handler jo egentlig om leselyst, om tilgjengelighet, rett og slett. Men jeg tror også på forfatterformidling gjennom Den kulturelle skolesekken, aktiv bruk av skolebibliotekene og så videre.
– I den forbindelse er det også nedslående å registrere at det er ingen gullalder for våre fysiske bokhandler . Jeg leste et sted at hundre uavhengige butikker har forsvunnet på ti år.
– Jeg synes det er trist. Noe av det fineste jeg vet, er å gå og titte i bokhandelen. Jeg har en på Hamar som jeg liker spesielt godt, Gravdahl. Og jeg vil at min sønn, når han er på min alder, også skal ha den infrastrukturen med gode kvalitetsbokhandler og ikke bare måtte kjøpe bøker på nettet.
– Hva betyr en bokhandel opplevelsesmessig for deg?
– Det er ikke bare et sted å gå inn for å kjøpe og hente ei bok, men også for å titte – et rom å bare være i, hvor du kan gjøre litterære oppdagelser – et viktig sted.

Skuffet generalsekretær

– Intervjuet med kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen er skuffende lesning, med tanke på et lenge etterlengtet og varslet løft for sakprosaen fra det offentliges side, sier NFFOs generalsekretær Arne Vestbø.
– Det er åpenbart forskjell på å være opposisjonspolitiker og å sitte med ansvar i regjering. At uforutsette hendelser, som krigen i Ukraina, påvirker handlingsrommet, er også til å forstå. Men det er vanskelig å skjønne hvorfor ikke kulturministeren lover at nettopp sakprosaen skal satses på i en slik tid. Noen titalls millioner kroner er lite i et stort statsbudsjett, men betyr mye for samfunns- og demokratiutviklingen.
Vestbø sier at Trettebergstuen viser en tilstedeværelse i litteraturfeltet, og en vilje til å fremme litteraturen som er positiv.
– Både innføringen av boklov og etableringen av en leselyststrategi er NFFO glade for.Derfor er det for tidlig å snakke om et løftebrudd. Men dess lenger hun venter, dess mer usikre blir vi på hvorvidt vi kan stole på at hun vil holde det hun har lovet.
– I høst skal NFFO jobbe med å overbevise partier både til høyre og venstre for regjeringen om hva de bør kreve for å sikre et flertall i Stortinget, slik at budsjettet som vedtas i desember, likevel har kraftige påplussinger til det beste for forfattere, oversettere og, ikke minst, lesere av sakprosa på norsk. Det vil alle tjene på, sier Arne Vestbø.

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.