Regjeringen satser på leselyst, men glemmer innkjøpsordningene og kunnskapslitteraturen

– Spesielt gledelig er økningen i tilskudd til Foreningen Les! og Leser søker bok.
Styrkingen av tilskuddsordningen for skolebibliotek over Kunnskapsdepartements budsjett med 7,5 millioner kroner er et godt tiltak. Skolebibliotekene er en viktig arena for at yngre lesere skal bli kjent med litteratur, og bidrar til at elever får bedre leseferdigheter, sier NFFOs generalsekretær, Arne Vestbø.

Ser ikke sammenhengen mellom leselyst og innkjøpsordningene

Selv om det er bra med leselystsatsing, er det betenkelig at innkjøpsordningene ikke inkluderes i denne satsingen. En styrking av innkjøpsordningene for sakprosa, både originalskrevet på norsk og i oversettelse, ville ha bidratt til at en større bredde av litteraturen blir tilgjengelig for lesere over det ganske land. I en urolig tid med krig i Europa, strømkrise og høye priser er det viktigere enn noen gang at hele befolkningen har tilgang til bøker av høy kvalitet.

– Noen titalls millioner kroner er lite i et stort statsbudsjett, men betyr mye for samfunns- og demokratiutviklingen, hevder generalsekretær Vestbø.  

Lite satsing på kunnskapslitteratur og norsk fagspråk

Når det gjelder kunnskapslitteraturen, er det vanskelig å følge regjeringens prioriteringer. På grunnskolenivå fases tilskuddet til fagfornyelsen ut, men dette skjer før regjeringen har full oversikt over læremiddelsituasjonen i kommunene. Ifølge undersøkelser Utdanningsforbundet har gjort tilbringer lærere mye tid i kopirommet fordi de ikke har tilgang til oppdaterte læremidler. Dette bør være gjenstand for bekymring for regjeringen, mener Vestbø. Gode læremidler er en av bærebjelkene i skolene, og helt essensielt for elevenes læring.

– Her må regjeringen forsikre seg om at elever og lærere i alle kommuner har oppdaterte og gode læremidler i alle fag, og være beredt til å tilføre mer penger til kommunene hvis dette ikke er tilfellet, sier Vestbø.

Den lovede satsingen på norsk fagspråk i høyere utdanning er også vanskelig å finne igjen i budsjettet for 2023. Regjeringen foreslår å kutte i lærebokordningen, en ordning som har som formål å støtte produksjon og utgivelse av norske og samiske lærebøker.

– Lærebokstøtten, som forvaltes av HK-dir, er et viktig virkemiddel for å stimulere til utgivelse av lærebøker på norsk i smale fag, og det er vanskelig å se regjeringens begrunnelse for å kutte i et så konkret tiltak som fremmer norsk fagspråk, sier Vestbø.

Håpet er ikke ute

Men håpet om en satsing som aner faglitteraturens betydning for samfunnet, er ikke ute, mener Vestbø.

– I høst skal NFFO jobbe med å overbevise partier både til høyre og venstre for regjeringen om hva de bør kreve for å sikre et flertall i Stortinget, slik at budsjettet som vedtas i desember, likevel har kraftige påplussinger til det beste for kunnskapssamfunnet Norge.