Digitale læremidler - sjekkliste

Oppdatert 13.02.2024

1. Sørg for å ha en kontrakt

Ikke jobb gratis. Sørg for at du har en avtale som sikrer dine ideelle og økonomiske rettigheter tidlig i arbeidet med digitale læremidler.

2. Hva omfatter kontrakten?

Skal hele verket brukes, eller tekstutdrag? På hvilke plattformer skal teksten brukes, herunder skal teksten brukes i en eller flere moduler i et læreverk? Skal teksten gjøres fritt tilgjengelig, selges som digitalt eksemplarer eller tilbys i en lukket løsning med pålogging eller lignende, eller kjøp av enkeltlisenser?

Vi anbefaler:

• Det må gå klart frem hva kontrakten omfatter, og plattformen skal tydelig defineres.
• Rettighetsoverdragelsen må spesifiseres og tydelig avgrenses til hvilken tekst forlaget får rett til å utnytte samt hvor og i hvilket format det kan utnyttes.
• Ønsker forlaget rett til annet materiale i tilknytning til verket, for eksempel lærerveiledning? Det må i så fall spesifiseres og innebære krav på vederlag (se pkt 5).
• Kontrakten bør ikke dekke flere formater eller annen utnyttelse av teksten enn bruk i digitale læringsmidler. Annen utnyttelse må kreve ny avtale.
• Forlaget kan eventuelt få en opsjon på utvidelse av kontrakten til å gjelde nye, egeneide digitale læringsplattformer, forutsatt at utløsning av opsjonen krever nye avklaringer og ny betaling.
• Det bør presiseres at vilkår som senere fremforhandles mellom (NBU/DnF/NFFO/FF og Den norske Forleggerforening skal erstatte kontrakten, i den grad det er til gagn for forfatter.

3. Skal teksten bearbeides?

Skal teksten sammenstilles med annen tekst eller andre verk? Skal teksten kunne bearbeides? Forfatteren har enerett til å foreta endringer i sitt verk, og bearbeidelse krever tillatelse fra forfatter.

Forlagene anfører at de er nødt til å kunne endre og bearbeide læreverk for å tilpasse skolereformens (digitale) krav. Vi anerkjenner at den raske utvikling i læremidlene byr på utfordringer og at det er vanskelig å forutse behov for oppdatering og endring de neste årene. Dette vil imidlertid avklares etter hvert.

Vi anbefaler:

• Kontrakten bør spesifisere at utvelgelse av utdrag og eventuell bearbeidelse skal skje i samråd med forfatter.
• Forfatter bør tilbys å gjøre eventuelle bearbeidelser når det er hensiktsmessig, og forlaget plikter å ta hensyn til saklige innvendinger fra forfatteren mot endringer foretatt av andre.
• Dersom forfatteren deltar i bearbeidelsen av materiale, bør dette arbeidet honoreres særskilt.
• Dersom forlaget gis adgang til å bearbeide verket, bør forfatter gis (gratis) tilgang til læringsplattformen for å ha oversikt over eventuelle endringer ved verket.
• Forfatter bør kunne kreve at det på godt synlig plass gis opplysninger om at forfatterens verk er bearbeidet av andre.

4. Royalty eller engangshonorar?

Normalkontraktene i bokbransjen innebærer at forfatter får royalty av salgsinntekter. Dette mener vi bør være utgangspunktet, men vi ser at det kan være en vanskelig betalingsmodell i de digitale læringsmidlene.

Forlagene tilbyr ofte et engangsvederlag for tilgjengeliggjøring på den digitale plattformen. Forfattere bør være skeptiske til slike tilbud, og være spesielt oppmerksom på disse punktene:

• Vi anbefaler at retten til å utnytte teksten er tidsbegrenset.
• Vi anbefaler lisenser som dekker 1-5 år, og at ny lisensperiode må være betinget av at forlaget betaler nytt vederlag.
• Dersom det åpnes for automatisk forlengelse av lisensen, må kontrakten ha en bestemmelse om rett til oppsigelse, og ikke sjeldnere enn årlig.
• Ved avtaler om engangshonorar anbefaler vi at man inntar en bestselgerklausul i avtalen. For eksempel kan dette innebære at salg over et visst antall solgte lisenser eller omsetning over en viss sum, genererer et ekstra vederlag for forfatteren.
• Dersom man inngår en avtale hvor retten til å utnytte teksten ikke er tidsbegrenset, noe vi ser at forlagene kan ha behov for å inngå avtale om, er en bestselgerklausul spesielt viktig å få med i avtalen.

5. Hvordan er vederlaget beregnet?

Forfatter har krav på rimelig vederlag for den digitale utnyttelsen.

Forlagene opererer i dag med ulike satser, og vi opplever at honoreringen varierer i stor grad. Det er vanskelig for de litterære foreningene å komme med felles anbefalinger rundt satser på nåværende tidspunkt. Det bør stilles krav til at forlagene betaler rimelig og godt for den digitale utnyttelsen, særlig fordi digitaliseringen utvikler seg i rekordfart og spiser av markedet for papirutgivelser.

Husk at det per i dag er vid avtalefrihet rundt digital utnyttelse og at du kan forhandle på prisen!

Vi anbefaler:

• Be om konkret begrunnelse for hvordan vederlaget er beregnet.

Vederlaget må vurderes med hensyn til utnyttelsen av teksten, herunder hvor mange som får tilgang, hvor omfattende bruken er, hvor stor del av verket som utnyttes, hvor lang lisensen er med videre.

Til sammenligning:
– Satsen for bruk av tekst i samleverk er per 1. januar 2024 kr 1167,04 per side à 2000 tegn.
– NFFO anbefaler at honorar for medgått tid til å skape faglitterære tekster, ikke avtales lavere enn kr 636 per time og at det avtales en betydelig høyere sats når arbeidet krever særskilte kvalifikasjoner.

• Dersom forlaget ber forfatter produsere ny tekst, skal dette honoreres særskilt. Utnyttelse av nytt materiale krever ny avtale.
• Dersom verket ikke lenger skal utgis i papirbok, men kun digitalt, bør vederlaget kompensere for bortfall i royaltyinntekt fra papirboka.
• Eventuell avkortning skal begrunnes. Avkortningen skal være rimelig ut fra en totalvurdering. Det skal særlig tungtveiende hensyn til for at forlaget skal kunne avkorte royaltyen med mer enn en tredjedel (inntil 10 prosentpoeng).
• Vi fraråder å inngå kontrakter hvor den digitale bruken er med «på kjøpet», for eksempel i tillegg til papirutgivelsen av en antologi.

6. Omfatter kontrakten bruk av innlest tekst (lyd)?

Noen forlag ønsker å bruke allerede innspilt lydbok, eller spille inn teksten i lydformat, og tilgjengeliggjøre dette i læremiddelet.

Tenk nøye over om du vil tillate dette og i hvilket omfang, og vær oppmerksom på at tilgjengeliggjøring av innspilt lydbok kan komme i konkurranse med inntektene du får fra strømmetjenestene. For eksempel kan det være greit å tillate dette for å ivareta tilgangen for synshemmede, men begrense bruken til dette formål.

• Bruk av eksisterende lydbok eller innspilling av lyd skal alltid honoreres.
• Kontrakten bør presisere at innspilling av lyd ikke innebærer at forlaget får enerett til lydbokutgivelse. Dette krever at det inngås lydbokkontrakt.
• Vær oppmerksom på om du alene kan tillate bruk av lyd, eller om du er begrenset av andre avtaler du har inngått, herunder om et annet forlag sitter med lydbokrettighetene til verket.