Blandingsøkonomi
Velferdsordningene for frilansere og selvstendig næringsdrivende skiller seg på enkelte måter fra de som arbeidstakerne har. Dette innebærer at selvstendige næringsdrivende og frilansere gjerne er dårligere dekket enn arbeidstakere i perioder hvor de ikke har inntekt, enten dette skyldes sykdom, arbeidsledighet eller pensjonering.
Kunstnere er en gruppe som i særlig stor grad omfattes av utfordringer knyttet til en såkalt «blandingsøkonomi», gjerne omtalt som en «kunstnerøkonomi». Dette fordi de gjerne kombinerer oppdrag som selvstendig, frilansvirksomhet og kortere ansettelsesforhold. Det fremgår av NAVs nettsider at dersom du har flere typer inntekter samtidig, vil NAVs beregninger variere for de ulike delene av inntekten din, og at det kan bli et komplisert puslespill. I forbindelse med sykepenger, har vi regler for de med kombinerte inntekter i folketrygdloven kapittel V. Folketrygdloven finner du i sin helhet her. For mer detaljert informasjon se NAVs nettsider eller Fafos rapport «Velferdsordninger for selvstendig næringsdrivende, utfordringer og tilpasninger» fra 2022.
Nedenfor gis det en overordnet oversikt over hvilke sosiale rettigheter en har krav på som henholdsvis arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende.
Arbeidstaker
En arbeidstaker er ansatt hos en eller flere arbeidsgivere, enten i fast eller midlertidig stilling. For å være arbeidstaker må du være ansatt, inngått en arbeidskontrakt med en arbeidsgiver, motta lønn etter at skatt allerede er trukket, ha en oppdragsgiver som bestemmer når og hvordan du jobber, samt få nødvendig utstyr fra arbeidsgiveren. Dersom dette gjelder deg, vil du være arbeidstaker og ha krav på en rekke rettigheter etter folketrygden.
Sykepenger
Du vil kunne ha krav på sykepenger ved sykdom, og arbeidsgiver utbetaler sykepenger for de første 16 kalenderdagene fra og med første sykefraværsdag. Sykepengegrunnlaget per år kan ikke overstige 6 G for arbeidstakere. Det er kun arbeidstakere som har rett til feriepenger av sykepenger. Se NAVs nettsider om sykepenger til arbeidstakere
Du vil også kunne ha krav på Arbeidsavklaringspenger/uføretrygd ved langtids/varig sykdom/skade. Les om arbeidsavklaringspenger (AAP) på NAVs nettsider her og uføretrygd her.
Andre velferdsordninger
Som arbeidstaker vil du også, kunne ha krav på dagpenger ved arbeidsledighet. Les mer om vilkår for dagpenger her.
Som arbeidstaker vil du også, kunne ha krav på foreldrepenger/svangerskapspenger. Les mer om Foreldrepenger og svangerskapspenger.
Pensjonssparing i Norge består av tre ulike deler: folketrygd, tjenestepensjon og AFP og individuelle pensjonsordninger. Pensjon fra folketrygden har du krav på uavhengig av tilknytning til arbeidslivet, mens tjenestepensjon er en pensjonssparing som gjøres av arbeidsgiveren for arbeidstakere. Les mer om pensjon fra folketrygden og om AFP på NAVs sider. For informasjon om tjenestepensjon se f.eks. NHOs sider.
Selvstendig næringsdrivende
En selvstendig næringsdrivende er registrert i Brønnøysundregistret med en av disse selskapsformene:
- Enkeltpersonforetak (ENK)
- Ansvarlig selskap med solidarisk ansvar (ANS)
- Ansvarlig selskap med delt ansvar (DA)
Hvis næringen din er registrert i Brønnøysundregisteret som AS, er du ikke regnet som selvstendig næringsdrivende, men arbeidstaker i eget AS.
Som selvstendig næringsdrivende leverer du skattemelding for næringsdrivende, du er ikke ansatt i et arbeidsforhold, du driver bedrift på egen regning og risiko, du fakturerer kunder du jobber for, du lever av overskuddet, eller av lån i en oppstartsfase, du bestemmer om du vil utbetale lønn, honorar eller annen godtgjørelse til deg selv og du stiller med egne redskaper eller verktøy for å utføre arbeidet.
Sykepenger
Sykepenger for ordinære arbeidstakere dekkes av arbeidsgiver de første 16 dagene av arbeidstakers sykdom, deretter overtar NAV sykepengeutbetalingen. Som selvstendig næringsdrivende må man selv dekke arbeidsgiverperioden på 16 dager. I tillegg har selvstendige ikke rett til full dekning av sykepenger opp til 6 G fra dag 17, men får 80 prosent av sykepengegrunnlaget. Sykepengegrunnlaget beregnes også ulikt fra arbeidstakere og frilansere. For selvstendige er sykepengegrunnlaget den gjennomsnittlig pensjonsgivende årsinntekt de siste tre årene. En tredel av inntekten mellom 6 G og 12 G tas med, mens inntekt over 12 G ikke tas med. Les mer om sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere på NAVs nettsider. Selvstendige har normalt også mulighet til å tegne egen sykefraværsforsikring gjennom NAV. Kontakt NAV for mer informasjon om dette.
Selvstendig næringsdrivende vil også kunne ha krav på uføretrygd/arbeidsavklaringspenger ved varig sykdom/skade. Ved fastsetting av inntekt før og etter uførhet, legges den gjennomsnittlige inntekten for de siste tre kalenderårene før uføretidspunktet til grunn for selvstendig næringsdrivende.
Andre velferdsordninger
Selvstendig næringsdrivende driver «for egen regning og risiko», og tjener ikke opp rett til dagpenger. For arbeidstakere er det krav om at en må ha en viss arbeidsinntekt før arbeidsledigheten for å kunne ha rett på dagpenger, og inntekt som selvstendig næringsdrivende regnes altså ikke med.
Også selvstendig næringsdrivende har rett til foreldrepenger. Er du selvstendig næringsdrivende beregnes foreldrepengene som hovedregel på grunnlag av gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten for de tre siste årene du har fått skatteoppgjør for. NAV dekker ikke foreldrepenger for en årsinntekt som overstiger seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (6 G).
Pensjonssparing fra folketrygden er universell og uavhengig av tilknytning til arbeidslivet. Tjenestepensjon derimot er en pensjonssparing som gjøres av arbeidsgiver, på vegne av arbeidstaker. Selvstendig næringsdrivende må dermed selv eventuelt kompensere for manglende tjenestepensjonssparing ved å opprette egen pensjonssparing.
Frilansere
En frilanser er en person som mottar lønn for enkeltstående oppdrag uten å være fast eller midlertidig ansatt hos den man utfører arbeidet for, men heller ikke er selvstendig næringsdrivende. Som frilanser er man i en mellomstilling mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende.
Frilanser som mottar lønn har andre rettigheter og plikter enn selvstendig næringsdrivende. Som lønnsmottaker behøver du ikke organisasjonsnummer, du har ikke krav til å føre regnskap, og vil ikke bli merverdiavgiftspliktig. Som lønnsmottaker mottar du lønn fra oppdragsgiver, leverer skattemelding for arbeidstakere, og har rett til minstefradrag som lønnsmottaker.
Les mer om dette på Altinn sine sider
Som frilanser har du færre sosiale rettigheter enn som arbeidstaker, men bedre rettigheter en selvstendig næringsdrivende.
Sykepenger
Verken selvstendig næringsdrivende eller frilansere har rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiveren har en plikt til å betale lønn de første 16 dagene av et sykefravær for arbeidstakere, men en tilsvarende plikt har de ikke når de setter ut oppdrag til frilansere eller selvstendig næringsdrivende. I tillegg til arbeidsgiverperioden, er det også forskjeller i ytelsene. Frilansere vil få utbetalt 100 prosent dekning fra 17. dag, mens selvstendige, som allerede nevnt ovenfor, kun får utbetalt 80 prosent av sykepengegrunnlaget. Sykepengegrunnlaget beregnes også ulikt. For selvstendige beregnes dette på grunnlag av gjennomsnittlig pensjonsgivende årsinntekt de siste tre årene. En tredel av inntekten mellom 6 G og 12 G tas med, mens inntekt over 12 G ikke tas med. For frilansere fastsettes sykepengegrunnlaget i utgangspunktet som for arbeidstakere, og baserer seg da på gjennomsnittsinntekten de siste tre måneder. Les mer om sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere på NAVs nettsider.
Andre velferdsordninger
Frilansere omfattes som hovedregel av de reglene om dagpenger ved arbeidsledighet som gjelder for arbeidstakere. Det samme gjelder for AAP, uføretrygd og foreldrepenger. Frilanseres foreldrepenger beregnes på samme måte som arbeidstakeres, altså ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de tre siste kalendermånedene før foreldrepengeperioden din startet.
Pensjonssparing fra folketrygden er universell og uavhengig av tilknytning til arbeidslivet. Tjenestepensjon derimot er en pensjonssparing som gjøres av arbeidsgiver, på vegne av arbeidstaker. På samme måte som for selvstendig næringsdrivende faller som hovedregel frilansere utenfor reglene om rett til tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Frilansere må dermed selv eventuelt kompensere for manglende tjenestepensjonssparing ved å tegne frivilling pensjonssparing.
Hvordan kompensere for manglende rett til sosiale rettigheter?
Da det varierer hvilke sosiale rettigheter du har krav på ut ifra om du er selvstendig næringsdrivende, frilanser eller arbeidstaker, er dette noe du bør tenke på ved kontraktsinngåelse og spesielt med tanke på hvilket honorar som er rimelig. Det bør i kontraktsforholdet være avklart om du skal være selvstendig næringsdrivende, frilanser eller ansatt arbeidstaker. Dersom du er arbeidstaker, skal arbeidsvederlaget utbetales til deg i form av lønn. Det samme vil ofte gjelde dersom du er frilanser. Dersom du er selvstendig næringsdrivende fakturerer du beløpet, og da er det viktig at du regner inn sosiale kostnader i vederlaget du fakturerer. Sosiale kostnader er kostnader knyttet til å ha en ansatt i en bedrift, som pensjonssparing, sykepenger og forsikringer. Det tilsvarer at du må legge til 34,6 prosent på honoraret du fakturerer, sammenlignet med hva som ville vært avtalt lønn for tilsvarende oppdrag. Dette for å få dekket inn de sosiale kostnadene.
Det er også verdt å merke seg at en selvstendig næringsdrivende kan fradragsføre sine utgifter. Det vil si at dersom en har utgift som er fradragsberettiget, gir det selskapet ditt et lavere beregningsgrunnlag for skattetrekket. Dette innebærer imidlertid også at ens pensjonsgivende inntekt reduseres.