Nominert til Rosettaprisen: Hege Mehren

29. september deler vi ut den fjerde Rosettaprisen. Fem nominerte står på lista, og i dagene fremover kan du bli litt mer kjent med dem. Prisen går til beste oversatte sakprosabok i 2021.
Vi fyrte av 21 generelle spørsmål i de nominertes retning, og ba om svar på syv av dem.

Hege Mehren er først ut. Hun er nominert for oversettelsen av James Rebanks Livet på landet. En felles arv, utgitt på Forlaget Press

– Hvilken bok vil du stå fast i heisen med?
– Jeg er ekstremt løsningsorientert, så jeg ville hatt boken med tittelen Heisens historie. En kort avhandling om heisers funksjon, indre anatomi og betydning i menneskesamfunn. “Kort” fordi jeg er optimist. Men den er kanskje ikke skrevet ennå?

– Hva har vært det mest utfordrende med å oversette Rebanks bok?
– Den er en fin, lettlest bok med et et tungt budskap om biologisk mangfold, kulturlandskap og livsbetingelser generelt. Den måtte få et like lett og ledig språk, men med den faglige tyngden som forfatteren selv har.

– Hva slags menneske er en oversetter?
– Jeg kan si hva slags menneske en god oversetter bør være – og som hen generelt er: Kunnskapsrik, men mistenksom overfor egen viten, nysgjerrig (les: vitebegjærlig), en menneskeglad einstøing, tålmodig, kreativ – og hen må ha levd en stund, samlet erfaringer fra annet enn sitt eget fag. Så om jeg skulle gi tips til den som vil bli oversetter: Gjør mye annet først! Og når du først oversetter: Ikke ta for gitt at du vet – sjekk!

– Hva er ditt neste prosjekt?
– Bevilge meg en drøy pause. Jeg er sliten etter 6 måneder med 700 sider om menneskelige samfunns historie. Takk forresten, NFFO, for arbeidsstipend til det!

– Hva er den beste sakprosaboken vi aldri har hørt om?
– Se den om heiser.

– Har du noe forbilde blant oversettere?
– Isak Rogde. Fordi han var tøff og turte ting! (Og fordi han lærte meg knepene i det kunsthåndverket som oversettelse er.)

– Sistnevnte! Og så ville jeg søkt stipend til å gjøre det. Men det ville vært en artig utfordring å kna knotete “trumpsk” til en logisk og grammatisk sammenhengende tekst, da. Men jeg ville neppe gitt det fra meg for utgivelse.

Juryen har bestått av Ole Jan Borgund, Ika Kaminka og Geir Uvsløkk, Dette mener de om Hege Mehrens oversettelse av Livet på landet. En felles arv:

“Forfatteren James Rebanks er sauebonde i Lake District. Han kom i 2016 med den selvbiografiske boka Sauebondens liv.
Livet på landet (2021) er en mer politisk bok, et manifest nesten, for en bedre måte å drive landbruk på enn de gjennomindustrialiserte metodene som preger jordbruk og fedrift i dag. Dette gjør han gjennom en skildring av sin egen utvikling fra konvensjonell mot mer bærekraftig drift, uten på noe tidspunkt å bli fanatisk. Han driver sauefarm, sauer slaktes. Det skildres. Språket er jordnært og praktisk, han skildrer arbeidet på gården med stor nærhet og håndfasthet, samtidig er det flukt over det, med nydelige poetiske skildringer av landskapet og hverdagen.

Om oversettelsen er det å si at den får det til å se så enkelt ut, fordi språket flyter så lett og er så elegant. Samtidig er det en bok – og en oversettelse – det lukter saueull og nyslått høy av, og en føler at oversetteren har blitt møkkete på fingrene mens hun holdt på. Landbruksmaskiner og -prosesser blir overbevisende oversatt, og poetiske skildringer beveger seg like lett som fuglene i boka, enten de «stiger opp og daler ned i grådige, tumlende bølger», «tverrvender etter insekter» eller «sprader rundt … med styltelange bein og elegant krummet nebb.