Sterke historier fra Ukraina-forfattere

Drøyt tre år ut i Russlands invasjonskrig i Ukraina er forholdene fortsatt vanskelige, kaotiske og traumatiske for sivilbefolkningen. Ingen konkrete løsninger på krigen er i sikte – og i mellomtiden fortsetter elendigheten.

Mihalitsyna og Podobna var en av ti mottakere av NFFOs Ukraina-stipend som ble delt ut i fjor. Et prosjekt ledet av Bernhard Mohr i NFFOs internasjonale komité, som et bidrag til at historiene fra det krigsrammede Ukraina kan skrives ned og bringes ut i verden.

Språket har endret seg

– Det minste vi kan gjøre, er å gi stemmer til de som ikke har en lengre. Det er vårt blotte ansvar å dele historiene om overgrepene og om krigen, med verden, sier Kateryna Mihalitsyna.

Hun har gitt ut flere bøker både som poet, og som barnebokforfatter. Premissene har endret seg i begge sjangrene hun opererer i, sier hun.

– Nå har jeg ikke skrevet barnebøker på over to år. Når du skriver for barn, må du gjøre med det med håp i budskapet – og noe håp har ikke jeg sett noe til dette de siste par årene, sier Kateryna.
– Også i den ukrainske poesien har alt endret seg. Hvordan vi skriver, først og fremst. Krigen påvirker språket, det blir mer dokumentarisk. Som min venn, poeten Iryna Storovoyt sier det: Diktene er blitt som rettsmedisinsk poesi.
– Poetenes arbeid handler nå mye mer om å dokumentere og å holde historiene levende. Dette er et premiss som preger alle ukrainske forfattere nå, uansett sjanger. Vi er forvaltere av minnene, av historiene som kommer ut av denne tida med russiske overgrep.

Boka Kateryna nå har fått stipend til, er en skildring av opplevelsene til bibliotekarer under krigen. Ifølge det ukrainske kulturdepartementet har russiske bomber ødelagt 200 ukrainske biblioteker fullstendig, mens ytterligere 200 har fått skader.

Farlig våpen

Yevheniia Podobna gjorde et meget sterkt inntrykk på NFFO-medlemmene under årsmøtet. Der presenterte hun fra boka hun har fått stipend til, Skygger på Jablunskyj-gata, som handler om russernes okkupasjon av Butsja i februar–mars 2022. Det er en fortelling fra innsiden, basert på øyenvitneskildringe, fra Jablunskyj-gata som er den gata der det ble funnet flest lik etter de russiske styrkenes tilbaketrekning.

– Russerne har et veldig farlig våpen, farligere enn atomvåpen: løgnen. Og det er min oppgave å få fram sannheten i denne historien, sier Yevheniia.
Hun har i mange år jobbet som journalist og sakprosaforfatter i Ukraina, og står også bak flere TV-dokumentarer. Bildene hun viste fra Jablunskyi-gata var har hard kost for NFFO-deltakerne.
– Fordi denne massakren ble benektet fra russisk side – de hevdet at det var dukker og skuespillere som lå der – er det selvfølgelig av avgjørende viktighet å faktisk dokumentere det som virkelig skjedde. Og det er det dette stipendet gjør meg i stand til å finne ut av. Det gir meg tid og krefter til å dykke ned i materien, og vise fram denne historien til hele verden, sier Yevheniia.

Aldri mer

Hun sier parallellen til grusomhetene under 2. verdenskrig er på sin absolutte plass.
– Tenk bare på viktigheten av at vi fikk fram hele sannheten om Auschwitz og Buchenwald. Ved å lese bøkene og høre historiene fra disse og andre konsentrasjonsleire ble vi i stand til å rope høyt: “Aldri mer!”.
– Og det er denne funksjonen vi håper våre bøker skal ha. At vi en dag skal si det samme. Aldri mer, sier Yevheniia Podobna.

Begge forfatterne var også på et arrangement på Litteraturhuset i Oslo, dagen før årsmøtet. Der deltok de i en samtale om den ukrainske forfatteren Victoria Amelinas og hennes bok Looking at Women, Looking at War.

Amelina mistet livet etter et russisk rakettangrep på Kramatorsk i juli 2023.
– Som ukrainsk forfatter vet du aldri om du kommer til å få gitt ut tekstene dine eller ikke. Victorias bok var ikke ferdig da hun ble drept, men kunne ferdigstilles av hennes venner fordi hun hadde delt lenker og tekster med familie og venner, hele veien under skriveprosessen. Og det er den nye dynamikken hos ukrainske forfattere nå. Vi deler på ting underveis, for å sikre at stoffet lever videre om vi skulle bli drept, sier Kateryna Mihalitsyna og Yevheniia Podobna.