Guide: Individuell vederlagsordning enkelt forklart

NFFO deler ut kollektive vederlagsmidler til faglitterære forfattere og oversettere. Pengene kommer fra Kopinor og Norwaco og kompenserer for kopiering og annen bruk av faglitterære åndsverk.

De siste to årene har NFFO utarbeidet og satt i verk en individuell vederlagsordning basert på retningslinjene for forvaltning og fordeling av kollektive vederlagsmidler til opphaverne som årsmøtet vedtok i 2023.

På årsmøtet søndag 30. mars håper styret i NFFO å gjøre ordningen permanent.

Innhold:

Hva er den nye vederlagsordningen?
Hva skal stemmes over på årsmøtet?
Hvilke verk er omfattet av ordningen?
Hvor mye kan jeg få?
Hvorfor er det ulike beløp?
Hvordan fremmer jeg krav?
Hvorfor foreslår styret å innføre denne endringen nå?
Hva sier den nye loven om kollektiv forvaltning av opphavsrett?
Hvorfor foreslår NFFO akkurat denne ordningen?
Hvordan har dere jobbet for å komme fram til denne ordningen?
Hva skjer hvis årsmøtet ikke fatter vedtaket?
Hvordan skiller denne ordningen seg fra tidligere ordninger?
Hva er Kopinor og Norwaco?

Hva er den nye vederlagsordningen?

Kopinor og Norwaco krever inn vederlag for bruk av åndsverk i utdanningssystemet, offentlig forvaltning og andre sektorer, på vegne av NFFO. Vederlaget kompenserer for kopiering og annen bruk av faglitterære åndsverk. Vederlagsmidlene genereres ved at en forfatters eller oversetters faglitterære verk utnyttes, eksempelvis ved kopiering, i ulike sektorer. Kopinor utbetaler vederlag individuelt, herunder direkte til den forfatteren eller oversetteren som har blitt kopiert dersom de sitter på slik informasjon.

I de fleste tilfeller er det imidlertid umulig for både Kopinor, Norwaco og NFFO å føre oversikt over akkurat hvilken faglitterær forfatter og/eller oversetter som eksempelvis kopieres og i hvilken grad kopiering har foregått. En følge av at det er tilnærmet umulig å føre oversikt over utnyttelsen av faglitterære verk har vært og er i stor grad grunnen til at NFFO har fordelt rettighetsvederlaget kollektivt, eksempelvis til stipender. Utgangspunktet er imidlertid klart: Pengene NFFO tilkjennes er et resultat av den enkelte forfatter og oversetters skapende innsats. Vederlagsmidlene er ikke “kollektive” i form av at alle forfattere og oversettere har krav på midlene.

Den nye loven stiller krav til Kopinor, og dermed NFFO som medlemsorganisasjon i Kopinor, tilstreber å fordele disse midlene individuelt så langt dette er mulig. I lovens forarbeider og i retningslinjene til Kopinor fastslås at analogier eller kunnskap fra andre områder kan og skal benyttes som grunnlag for fordelingen dersom det fordelingen ikke kan baseres på faktisk bruk. Det er dette nye kravet som har fått betydning for NFFO og som er bakgrunnen for utformingen av den individuelle vederlagsordningen.

Når mulighetene for individuell fordeling er uttømt åpner loven for at ikke-fordelbare midler (vederlagsmidlene som innkreves av Kopinor) kan brukes til kollektiv fordeling, eksempelvis til stipender.

Enkelt forklart: Midlene fra Kopinor har kanskje feilaktig blitt ansett og betegnet som kollektive midler. Midlene har imidlertid aldri vært “kollektive” i så forstand. Det er og har vært tilnærmet umulig å utbetale vederlag basert på faktisk bruk, noe som er årsaken til at midlene har gått til eksempelvis stipender. Den nye loven fastslår imidlertid at dette ikke er et holdbart argument mot å fordele individuelt. Loven og Kopinors retningslinjer fastslår at individuell fordeling kan skje ved bruk av analogier eller kunnskap fra andre områder.

Dette er bakgrunnen for at NFFO utformet en individuell vederlagsordning. Ordningen sørger for at faglitterære forfattere og oversettere kompenseres for at deres verk blir kopiert og brukt. På denne måten imøtegår NFFO de forpliktelser loven pålegger foreningen. Les mer om loven under.

Hva skal stemmes over på årsmøtet?

På årsmøtet søndag 30. mars foreslår styret at årsmøtet skal godkjenne den individuelle vederlagsordningen, i henhold til retningslinjer for forvaltning og fordeling av kollektive vederlagsmidler til rettighetshaverne vedtatt på årsmøtet i 2023. Ordningen har vært gjennom en toårig prøveperiode. Nå foreslår styret å gjøre den permanent.

Ifølge forslaget skal styret evaluere ordningen innen tre år.

Hvilke verk er omfattet av ordningen?

• Verk som genererer vederlag gjennom Kopinor/ Norwaco.
• Verk av faglitterær karakter, på minst 10 sider langt og utgitt i løpet av de siste tre årene.
• Verk som ikke allerede har mottatt reise- og diversestipend eller individuelt vederlag for tidligere.

Kan jeg søke for en artikkel eller må det være en hel bok? 

Du kan søke for alle typer faglitterære verk, inkludert artikler, så lenge ditt tekstbidrag er minimum 10 sider. Kravet er at artikkelen genererer kopivederlag. Publikasjoner utgitt under fri lisens (Open Access) kvalifiserer derfor ikke. Publikasjonen må også være pliktavlevert og registrert hos Nasjonalbiblioteket, eller i andre nasjonale databaser, eventuelt registrert i Cristin.

Hvor mye kan jeg få?

• Maksimalt 30 000 kroner per år.
• Oversettere får 50 prosent av forfattersatsen.
• Blir totalsummen under 1000 kroner, rundes den opp til 1000 kroner.
• Dersom dere er flere forfattere eller oversettere per verk fordeles sidene likt, hvis dere ikke kan dokumentere annen fordeling.
• Beløpet beregnes basert på to variabler:
o Antall sider eget tekstbidrag: 80 kr per forfattet side og 40 kroner per oversatt side.
o Tilleggskompensasjon per side eget tekstbidrag, som bestemmes ut fra hvem som er målgruppe for verket:
- Sakprosa for barn, læremidler i grunnskolen og i den videregående skolen, 40 kroner per forfattet side og 20 kroner per oversatt side.
- Akademisk faglitteratur: 20 kroner per forfattet side og 10 kroner per oversatt side.

Hvorfor er det ulike beløp?

Grunnbeløpet er likt for alle verk som genererer kopivederlag til NFFO.

Tilleggskompensasjonen går til utgivelser som kopieres i skole- og universitets- og høgskolesektoren. Årsaken er at størsteparten av midlene NFFO mottar fra Kopinor kommer fra nettopp disse to sektorene:
• 47 prosent av NFFOs inntekter fra Kopinor i 2024 kom fra skolesektoren.
• 35 prosent av NFFOs inntekter fra Kopinor i 2024 kom fra universitets- og høyskolesektoren.
• Kopinor-pengene utgjør 95 prosent av vederlagsmidlene til foreningen, mens Norwaco utgjør rundt 5 prosent.

Lovens intensjon er å kompensere rettighetshaverne for faktisk bruk. Skjevfordelingen skal sikre at faglitteratur som ofte kopieres i opplæringssektoren skal få mer penger enn annen faglitteratur. Styret har, slik Kopinor veileder sine medlemmer å gjøre, valgt en sjablongtilnærming for å sikre skjevfordeling, samtidig som administrasjonen forenkles og prosessen blir forutsigbar.

Hvordan fremmer jeg krav?

På NFFOs nettsider registrerer du utgivelsene du søker kompensasjon for . Der oppgir du verkskategori og dokumenterer at verket er tilgjengelig for kopiering. Verket må være pliktavlevert i Nasjonalbiblioteket eller registrert i Cristin.

Våre saksbehandlere ser på:
• Om verket gir grunnlag for inntjening av kollektive vederlagsmidler
• Omfang (minimum 10 sider)
• Målgruppe for verket (basert på bokgrupper)
• Utgivelsestidspunkt (må være i løpet av de tre foregående årene)
• At verket er pliktavlevert og gjort tilgjengelig for offentligheten

Hvordan kan jeg klage på saksbehandlingen i den nye ordningen?

Dersom du ikke er fornøyd med saksbehandlingen av din søknad, kan du klage til NFFOs anke- og vurderingsnemnd.

Hvorfor foreslår styret å innføre denne endringen nå?

Ordningen er en følge av EU-direktivet om kollektiv forvaltning av opphavsrett fra 2014, som Norge satte i verk i 2021 da Stortinget vedtok Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv . Loven krever at opphavere i større grad skal få kompensasjon basert på faktisk bruk av deres åndsverk.

For å følge loven innførte årsmøtet i NFFO en prøveordning for en ny individuell vederlagsordning. Den erstattet da reise- og diversestipendet, som ikke tilfredsstilte kravene i lovverket. Årsmøtet i 2024 utsatte endelig innføring av vederlagsordningen.

To år med prøveordning har gitt gode resultater:
• Rundt 1300 fremmet krav gjennom ordningen i 2024. Det var en økning på 80 prosent fra 2023. Antallet søkere hadde sunket i flere år forut for dette.
• Svært mange av 2024-søkerne har ikke søkt tidligere. Det passer godt med målet om å rekruttere nye medlemmer og øke kunnskapen om og respekten for opphavsrett.

Den nye ordningen har god måloppnåelse, viser evalueringen. Ordningen når mye bredere ut enn tidligere. Den kan være et viktig virkemiddel for godt omdømme og for å nå nye medlemmer. Derfor mener styret at ordningen bør godkjennes permanent nå, og at den evalueres innen tre år.

Hva sier den nye loven om kollektiv forvaltning av opphavsrett?

Den nye ordningen foreslås som følge av et EU-direktiv fra 2014, som Norge implementerte i Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett fra 2021.

Loven skal sikre at opphavere i større grad får kompensasjon basert på faktisk bruk av deres åndsverk.

Lovens hovedregel er individuell fordeling der dette er mulig.

Midlene NFFO mottar fra Kopinor og Norwaco kan ikke knyttes direkte til individuelle rettighetshavere. I slike tilfeller åpner lovens forarbeider for å bruke analogier eller kunnskap fra et annet liknende område for å fordele midlene, noe NFFO gjør i den foreslåtte ordningen.

Loven peker også på at NFFO må forholde seg til fordelingsprinsippene Kopinor har vedtatt. I 2023 vedtok NFFOs årsmøte følgende retningslinjer for fordeling av kollektive vederlag:
«Individuell fordeling er fordeling direkte til rettighetshavere hvis åndsverk har blitt brukt. Rettighetsvederlaget som NFFO mottar fra Kopinor og Norwaco, kan ikke knyttes til individuelle rettighetshavere.

For at rettighetshavere som har bidratt til inntjening av rettighetsvederlag, skal få utbetalt en andel av det totale rettighetsvederlaget for bruken av sitt/sine verk, fordeles vederlaget til disse gjennom en individuell vederlagsordning.
Den individuelle vederlagsordningen fordeler midler til rettighetshavere hvis verk allerede er utgitt. Ordningen skal være søknadsbasert og skal treffe flest mulig rettighetshavere.»

Retningslinjene pålegger styret i NFFO å lage konkrete retningslinjer for ordningen.

Hvorfor foreslår NFFO akkurat denne ordningen?

Loven om kollektiv forvaltning av opphavsrett sier at opphaverne i større grad skal motta kompensasjon basert på faktisk bruk av åndsverkene. Det er imidlertid ikke praktisk mulig å knytte rettighetsvederlaget NFFO mottar fra Kopinor og Norwaco direkte til hver enkelt rettighetshaver.

Derfor bruker vi kunnskap fra liknende områder for å utforme ordningen – en løsning forarbeidene til loven og også Kopinor legger opp til. Tall fra Kopinor viser at faglitteratur kopieres mest i utdanningssektoren, og det er også der NFFO får størsteparten av vederlagsmidlene fra. Derfor skjevfordeler vi ordningen til fordel for faglitteraturen som brukes mest i utdanningssektoren.
I tillegg er ordningen moderne og mer inkluderende. Vi senker kravet til antall publiserte sider fra 100 til 10, noe som gjør at flere kan søke.

Ordningen blir også mer transparent ved at den ikke krever redaksjonell gjennomgang før publisering. Vi krever kun at publiseringen genererer kopivederlag.

Hvordan har dere jobbet for å komme fram til denne ordningen?

NFFO har jobbet med ordningen i flere år. Ordningen er et resultat av bevisste valg.

NFFO ga høringsinnspill ved innføring av loven og fikk Kopinors vurderinger av lovens konsekvenser. NFFO engasjerte også professor Ole-Andreas Rognstad, ekspert på opphavsrett, for å klargjøre hva loven betyr for NFFO. På oppdrag fra Kopinor skrev tidligere juridisk rådgiver i Kulturdepartementet Bengt O. Hermansen et notat om hvordan lovens bestemmelser bør gjennomføres i praksis.

Styret etablerte en arbeidsgruppe i NFFO med tillitsvalgte og fagpersoner. Sammen undersøkte de blant annet hvordan NFFOs svenske søsterorganisasjon Läromedelsförfattarna har implementert EU-direktivet. De kompenserer også per side og per verk, og skjevfordeler utbetalingene basert på hvor de får de største inntektene fra.

NFFO engasjerte Oslo Economics for å se på hvordan en rettighetsbasert ordning kunne se ut. De anbefalte tre hovedprinsipper. Ordningen burde være:
1. Treffsikker mot rettighetshavere
2. Enkel og rimelig å forvalte
3. Brukervennlig og gjennomsiktig

Oslo Economics anbefalte også at ordningen skulle:
• Baseres på tidligere produksjon
• Fordeles etter type verk i kombinasjon med antall sider/tegn produsert
• Legge opp til en viss skjevfordeling av midlene
• Stille krav til verkets alder for utbetaling

Vi har også lært fra prøveordningen med å utbetale privatkopieringsvederlag fra Norwaco, som vi startet i 2021. Denne ordningen har mange likheter med den foreslåtte individuelle vederlagsordningen, så disse ordningene slås sammen for effektiv administrasjon.

Patentstyret er tilsynsorgan for loven. NFFO er i dialog med Patenstyret. De har uttalt at en søknadsbasert ordning kan oppfylle lovens plikter. NFFO avventer avklaring på et praktisk spørsmål om fastsettelse av endelig søknadsfrist for rettighetshavere. Det kan føre til enkelte presiseringer i retningslinjedokumentene.

Styret, som ansvarlig for utformingen av ordningen, vil ifølge det foreslåtte handlingsprogrammet for 2025 sørge for at ordningen i løpet av 2025 får sin endelige utforming.

Hva skjer hvis årsmøtet ikke fatter vedtaket?

Nye lovkrav er årsaken til at styret foreslår den individuelle vederlagsordningen. Patentstyret fører tilsyn med at NFFO utøver sin virksomhet i tråd med lovens bestemmelser. Dersom NFFO ikke overholder sine forpliktelser vil det kunne gi sanksjoner, blant annet overtredelsesgebyr og tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt frem til NFFO oppfyller sin lovbestemte plikt.

NFFO kan i et slikt tilfelle også risikere å motta erstatningssøksmål fra forfattere eller forfattergrupper som hevder å ha økonomiske tap på grunn av NFFOs manglende etterlevelse av loven. Det er uklart om slike søksmål vil føre frem, og det vil kunne medføre betydelige kostnader og ressursbruk for NFFO. 
Dersom NFFO ikke innretter seg etter lovkravene, kan NFFO i ytterste konsekvens miste retten til å motta og fordele rettighetsvederlag.  

Et årsmøte-nei til den individuelle vederlagsordningen vil med andre ord kreve et omfattende arbeid og trolig et ekstraordinært årsmøte for å behandle saken på nytt. Styret anmoder derfor på det sterkeste årsmøtet om å godkjenne ordningen. Samtidig oppfordrer styret til en grundig diskusjon om hvordan ordningen fungerer i forbindelse med en evaluering etter tre år.

Hvordan skiller denne ordningen seg fra tidligere ordninger?

NFFOs individuelle vederlagsordning erstatter reise- og diversestipendet. Dette ble lagt ned i 2023, da NFFO innførte individuell vederlagsordning som et prøveprosjekt.

Reise- og diversestipendet skulle også kompensere for allerede utgitt materiale og hadde mange likheter med den foreslåtte ordningen. Det er imidlertid enkelte viktige forskjeller:
• Terskelen for å motta kompensasjon senkes: Reise- og diversestipendet krevde at du hadde fått godkjent minst 100 sider faglitteratur. Med den individuelle vederlagsordningen er den nedre grensen for å motta kompensasjon senket til ti sider. Hensikten med å senke terskelen er å inkludere flere i ordningen og sikre at alle verk som generer kopivederlag skal kunne inngå i ordningen. NFFO ønsker å nå flere opphavere, og vi ser en stor økning i søknader med den nye ordningen.
• Baseres i større grad på rettigheter: Den foreslåtte ordningen stiller ikke krav til språk eller redaksjonell gjennomgang før publisering, slik reise- og diversestipendet gjorde. Nå er kravet at utgivelsen gis ut på en måte som genererer vederlag til Kopinor eller Norwaco. I tillegg må utgivelsen være pliktavlevert til Nasjonalbiblioteket, eventuelt registrert i Cristin hvis verket er utgitt utenlands. Endringen gjør at vi går over til et rettighetsbasert system, fremfor et system basert på kvalitative krav. Det gir større transparens og ressursbesparende administrasjon.

Hva er Kopinor og Norwaco?

Kopinor og Norwaco forvalter opphavsrettigheter i Norge.

Kopinor forhandler og inngår avtaler om kopiering og bruk av åndsverk med blant annet utdanningssektoren, stat og kommune, trossamfunn og organisasjons- og næringsliv. Mesteparten av NFFOs inntekter kommer fra Kopinor.

Norwaco forvalter rettighetene til åndsverk for sine medlemmer. De krever inn vederlag knyttet til bruk av audiovisuelle produksjoner. Norwaco utbetaler også privatkopieringskompensasjon til NFFO. Norwaco utgjør en liten del av NFFOs inntekter.