Antony Beevor til sakprosafestivalen

For syvende år på rad arrangeres Nordens største sakprosafestival, på Litteraturhuset i Oslo. I år er 12. oktober datoen å merke seg. Festivalsjef Mette Karlsvik har vært i gang med forberedelsene i flere måneder allerede, og har Kristina Quintano, Reidar Müller, Mari Jonassen og Maria Berg Reinertsen med seg i programkomitéen.

Leser du lengre ned i saken, får du også flere navn som kommer på plakaten. Men, først altså, som en general Montgomery fremst på sakprosaslagskipssdekket, den britiske forfatteren som har høstet internasjonal berømmelse for sine mange bøker om 2. verdenskrig og tilstøtende hendelser. Dagen før Oslo gjester han Trondheim for å møte publikum på Litteraturhuset der.
Mailadressen til Sir Antony kommer Bulletin i hende, og vi smeller av gårde et skudd fra hofta:
– Vi er mange lesere nå som har fulgt ruta di gjennom diverse kriger fra siste århundre; fra Spania og Kreta, til Stalingrad, Berlin og tilbake til Spania. Videre til Normandie, Ardenne og Arnhem. Så vi er spente – når kommer du til Skandinavia og Norge? Vi har mange spennende historier som venter her.
I en torpedisk fart, bare minutter senere, kommer svaret ukodet tilbake:
– Jeg har dessverre ingen nåværende planer om å skrive om Norge og Skandinavia under krigen i noen av de planlagte bøkene mine. Den neste boken jeg skal utgi, som jeg regner med å ha ferdig om fire år, dekker den russiske revolusjonen og borgerkrigen. Dermed tar jeg selvfølgelig også med noe om Finland. Etterpå har jeg planlagt ytterligere to bøker om andre verdenskrig, men jeg kan ikke avsløre temaet nå.
– Når vi har kommet så langt, har jeg så vidt fylt 80, men jeg har ingen planer om å gi meg. Min kjære svigerfar, John Julius Norwich, døde for seks måneder siden. Da var han 89 år og hadde nettopp utgitt sin siste bok. Så jeg har ingen grunn til å slutte å skrive – med mindre jeg selvfølgelig mister enten leserne mine eller vettet!

– 2. verdenskrig må sies å være et spesialfelt for deg. Hva er din motivasjon for å vie ditt skriveliv i stor grad til dette temaet?
– Det finnes mange årsaker til at andre verdenskrig griper oss sterkere enn noen andre menneskelige katastrofer. Det er ikke bare den rystende statistikken, med 60 til 70 millioner døde. Krigen endret alle de overlevendes liv, særlig i de landene som var okkupert av fienden. De ble knust i en altomgripende konflikt der de hadde liten kontroll over egen skjebne, og likevel sto de ofte overfor dype moralske valg – skulle de risikere sikkerheten til egen familie ved å skjule noen eller hjelpe motstandsbevegelsen? Hva var rett for en kvinne som var etterlatt alene, og som desperat strevde for å overleve og skaffe mat til barna sine?
– Mange unge franske kvinner hadde menn som var krigsfanger i Tyskland. De hadde ingen måter å forsørge seg på. For å redde seg selv og barna måtte de omgås de tyske soldatene. Som den tyske forfatteren Ernst Junger observerte fra sin luksusplass i restauranten Tour d’Argent, er mat makt i krigstider. Etter frigjøringen måtte disse kvinnene lide for at de klarte å overleve. Over 200 000 kvinner i Frankrike fikk hodet barbert fordi de hadde hatt omgang med fienden.
– Mitt poeng er at folk ikke har vært utsatt for større moralske valg i noen annen periode enn under andre verdenskrig. I skarp kontrast lever vi i dag i et postmilitært, helse- og sikkerhetsfokusert åpent samfunn. Moralske valg er essensen i alle menneskelige dramaer, og det er antakeligvis derfor andre verdenskrig fremdeles interesserer historikere, romanforfattere og filmskapere i så stor grad som det gjør.

– Antony Beevor var på toppen av ønskelisten i år – som i fjor, sier festivalsjef Mette Karlsvik.
– I fjor fikk vi midlertid så kjapt ja fra andre ønskeforfattere at vi aldri rakk å invitere Beevor. Gleden og overraskelsen var stor da Beevor svarte Ja med en gang. Vi ønsker oss Beevor av mange grunner, blant annet fordi det ser ut som om mange av festivalens publikummere liker å lese om krigen, sier Karlsvik

– Hvilke temaer og forfattere/vinklinger blir viktige for deg og komitéen med årets festival?
– En erfaring fra fjorårets festival er at, ved siden av krigen, elsker folk psykologi. Gjerne relasjonspsykologi. Vi vil derfor gjenta suksessen med å samle relasjonspsykologene Sissel Gran og Peder Kjøs på samme scene. Hva kan de lære hverandre om menneskelige forhold?
– Og “alle” ville se Thomas Erikson i fjor, og bare et par hundre fikk muligheten. Vi har derfor invitert ham tilbake. Det blir spennende å se hvordan årets foredrag fyller ut og kontekstualiserer hans aktuelle bok – Omgitt av psykopater.
– Et annet grep ved årets festival kan bli en veksling mellom “teori og praksis”. Vi håper å få til en kombinasjon av programposter som viser fram et tema, og foredrag som forklarer noe relatert. For å være mer konkret: Antony Beevors foredrag blir ett av flere som omhandler kriser – samfunnsmessige, psykologiske, biologiske, og så videre. Disse kan bli flankert av kortere “Hva er” – foredrag, basert på f.eks. Universitetsforlagets “Hva er”-serie. Hva er krig, Hva er økologi, og så videre.
– Vi gleder oss allerede!