– Overalt høyrde eg folk prate politikk. Heile Sverige var ein einaste, demokratisk manifestasjon, seier Åsa Linderborg, forfattar og kulturredaktør i svenske Aftonbladet. Ho gjestar Norsk sakprosafestival 20. oktober.
– Eg trur vi lever i ein gullalder for sakprosa. Norske forfattarar og journalister speler ei leiarrolle her. Verda vår er så rar, så mørk, så “phantasmagoric” (surrealistisk, draumeaktig, uverkeleg) – kvifor dikte noko opp, spør Luke Harding, som kjem til Norsk Sakprosafestival 2018.
Heile 40 år tok det før sakprosaen fekk bli med på innkjøpsordninga. Men straks «Aksjon utvid innkjøpsordninga» blei etablert i 2002, var det «plain sailing».
– Det er en betydelig sløsing med ressurser vi her er vitne til, når forlagene gang på gang bommer på opplagsfastsettingen sin, for så bare med et skuldertrekk å sende restopplagene til makulering, skriver Prosas redaktør Sindre Hovdenakk i sin leder i nytt nummer som er ute nå.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker fastpris kun for tre måneder for lyd- og pocketbøker. – Det er dårlig nytt, sier NFFOs styreleder Geir Hønneland.
Hvordan sørge for at en stor litterær bredde når ut til en så stor del av den norske befolkningen som mulig? Galt svar: Gå over til fripris, skriver NFFOs Geir Hønneland og Heidi Marie Kriznik i Den norske Forfatterforening.
Regjeringen går inn for at fastprisperioden for nye bøker økes til 12 måneder. – Meget positive signaler, sier Geir Hønneland, styreleder i NFFO.
Korleis skriv ein god sakprosa? I september tilbyr NFFO skrivekurs med Ivo de Figueiredo i seks byar, frå Tromsø i nord til Stavanger i sør.
Det gjøres mye bra i norsk sakprosa for tida. Men tidenes pionerverk i sjangeren utkom for 157 år siden, mener Arnhild Skre og Ane Farsethås.