oktober
29.

Norsk sakprosafestival 2022

Velkommen til den tiende utgaven av Norsk sakprosafestival på Litteraturhuset i Oslo!

I år er det tiende gang Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening inviterer til sakprosafest på Litteraturhuset i Oslo.
Festivalsjef Kristina Quintano har kjøpt inn rød løper til tiårsfeiringen, men håper det er andre ting i tillegg til glamouren som vil gi varig virkning på publikum.
– Jeg ønsker at våre gjester skal sitte igjen med en følelse av at sakprosaen kan forstyrre og begeistre, og at sakprosa samtidig kan være helt forløsende vakker. Det er jo litt urettferdig at bøker som handler om mennesker som aldri har eksistert, og samtaler som aldri har funnet sted, kalles «skjønnlitteratur», mens alle de bøkene som handler om de menneskene som har eksistert, og de store dramaene og krigene og verdens historie, får det tørre navnet «sakprosa». Også sakprosaen kan være skjønn, estetisk, vakker, kunstnerisk, sier Quintano.
Hun ønsker at festivalen skal speile litt av det enorme mangfoldet som kommer ut av god norsk sakprosa hvert år.
– Vi har på en måte forsøkt å lage en presentasjon av noen av årets beste utgivelser og på den måten valgt litt for leserne. I en tid der to av tre sakprosabøker ikke ender i bibliotekene, har det vært ekstra viktig å få sakprosaen live ut til folket. Hele bokas overlevelse handler om at noen formidler videre en bok de har lest, slik at nye lesere får lyst til å plukke den opp, sier festivalsjef Quintano, som har hatt med seg Anne Gunn Halvorsen, Kristian Bjørkdahl, Kristian Krohg-Sørensen og Marta Breen i programkomiteen.

Kl. 12.30

Åpning av festivalen og markering av 10 års jubileet

Åpningstaler ved blant annet Anne Karin Sæther, nestleder i NFFOs styre og Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord.
Kunstnerisk innslag. med Audun Sandvik på cello, og skuespillerne Iselin Shumba, Anders Ribu og Bendik Østbye Johannessen.
Kaffe og bursdagskake så langt det rekker (serveres fra 12.00).
Rom: Wergeland.
Denne programposten blir strømmet.

Kl. 13.00

Jan Grue. Foto: Mathias Fossum.

Festivalforedraget av Jan Grue: Å skrive en bok som likner verden.
Er sakprosaen skjønnlitteraturens motsats – er den i sitt vesen anti-litterær? 
Jan Grue drøfter i dette foredraget, med utgangspunkt i eget forfatterskap, forholdet mellom litteratur og verden – slik den er, slik den ikke er og slik den kunne ha vært.
Han er født 1981 i Oslo. Han har doktorgraden i språkvitenskap og arbeider ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo og blir omtalt som en sjangeroverskridende språkkunstner. Grue har skrevet flere novellesamlinger og romaner. 
I 2018 kom den selvbiografiske sakprosaboken Jeg lever et liv som ligner deres. Boken vant Kritikerprisen og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris, som første norske sakprosautgivelse på over 50 år. I 2021 utga han en ny bok i samme sjanger, Hvis jeg faller. En beretning om usynlig arbeid. Boken ble tildelt P.O. Enquists pris.
I 2021 ble Jan Grue også tildelt Fritt Ords pris sammen med Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen.
Møterom: Wergeland
Denne programposten blir strømmet.

Kl. 13.15

Den som vokter målet
Tidligere landslagskeeper Håkon Opdal i samtale med Dag Solstad.
«Den ultimate boka om livet og det å stå i mål», skrev Erik Thorstvedt om Håkon Opdals debut som sakprosaforfatter. «En eventyrlig reise inn i keeperens vanvittige eller absurde fotballverden.» sa Dag Solstad.
Den ellevte mann er en filosofisk bok med et innsideblikk fra toppfotballen og meningen med spillet, men også en bok om meningen med livet. Inspirert av Albert Camus’ filosofi viser Håkon Opdal at utfordringene en keeper møter, ikke er så ulikt dem vi alle møter i hverdagen.
Fotball er verden mest gjennomanalyserte sport, men det finnes en blind flekk. Selv ikke de andre spillerne på laget vet hvordan det er å være den som vokter målet, og som med bare nevene skal forhindre katastrofen for medspillerne og supporterne.
Møt Opdal og Solstad i en samtale om både fotball, livet og noen av de største øyeblikkene i fotballhistorien.
Rom: Amalie Skram

Husk oss til livet
Krig og holocaust i tegneserier – en hardtslående kombinasjon

Johanna Rubin Dranger vakte oppsikt med boka Husk oss til livet, som kom ut tidligere i år. En 400 siders tegneseriefortelling om de europeiske jødenes skjebne under andre verdenskrig, en visuell skildring som drar de lange linjene fra pogromene i Øst-Europa tidlig på 1900-tallet til forfatterens egen oppvekst i Sverige på 1970- og 80-tallet, der hun stadig møter antisemittiske ytringer. Åpenbare paralleller til Art Spiegelmans Maus er blitt trukket av mange anmeldere, men Husk oss til livet er en unik historie med et sobert visuelt uttrykk og en egen rytme i fortellingen. Johanna Rubin Dranger kommer for å snakke om det omfattende prosjektet hun satte i gang for å skrive og tegne denne boka, og om hvorfor kombinasjonen av tekst og tegning treffer så hardt i skildringer av krig og folkemord. 
Joanna Rubin Dranger samtaler med Kristian Krohg-Sørensen
Rom: Kjelleren
Boken er oversatt av: Aleksander Mellli

Oliver Bullough. Foto: Paul Musso.

Kl. 14.00

Dronningen er død – Leve kleptokratiet!
Storbritannia har siden 1950-tallet måttet tilpasse seg en ny rolle uten et imperium. Landet har i stedet blitt en ‘spyttslikkende tjener for gangstere og pengevaskere’, og de siste tretti årene for russiske oligarker.
Møt forfatter Oliver Bullough, mannen bak den brennhete og ferske boka Butler for verden. Hvordan Storbritannia hjelper milliardærer, skattesvindlere, kleptokrater og kriminelle.
Oliver Bullough er historiker og journalist fra England. Han har bodd og arbeidet i sju år i Russland og blant annet jobbet for Reuters med spesialfelt Kaukasus.
Du vil her få innsikt i en mørk, skjult og sjokkerende virkelighet.
Bullough samtaler med forfatter og kritiker Andrew P. Kroglund.
Samtalen vil foregå på engelsk.
Rom: Wergeland.
Boken er oversatt til norsk av Lene Stokseth

Yohan Shanmugaratnam. Foto: Ilja C. Hendel.

Kl. 14.15

Hjertet i to – seks måneder med Karpe
Journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam har fulgt Chirag og Magdi, best kjent som Karpe, sammen med resten av Karpe teamet tett det siste halve året.
«Jeg hadde håpet på et intervju. Kanskje til og med en reportasje. Men i februar åpnet jeg en dør i Skien og gikk gjennom en portal. Den førte meg inn i et merkelig univers som bare vokste og vokste. Jeg befant meg i rom jeg verken ante eksisterte eller visste om jeg burde være i. Jeg var backstage med Karpe og havnet på turnébuss med mennesker fra hele verden. Jeg endte opp i lange samtaler med Chirag og Magdi om livet, kunsten og ting jeg ikke var forberedt på at de ville dele. Og i august sto jeg under scenegulvet i Oslo Spektrum, sammen med Chirag og Magdi, og så dem bli heist opp til de 11 000 tilskuerne som ventet over oss. Noen ganger lurer jeg på om alt sammen bare var en rar drøm. Alt jeg husker, har jeg skrevet ned på disse sidene.»
Resultatet har blitt boka Hjertet i to, som gir et fascinerende innblikk i et univers få har sett fra innsiden, der Chirag og Magdi deler egne tanker om hvem de er – og hvor de er på vei.
Boken, Hjertet i to – seks måneder med Karpe, beskrives som et tidsdokument fra det kaoset 2022 har vært. Forfatter Yohan Shanmugaratnam forteller om et intenst og spennende prosjekt der han til tider har følt seg som en blindpassasjer som har havnet om bord i et rart romskip.
«Boken er min logg fra ekspedisjonen», sa Yohan Shanmugaratnam til VG.
Yohan Shanmugaratnam (f. 1979) er journalist og forfatter. Hans første bok Vi puster fortsatt, om rasisme og røtter, ble kåret av Aftenposten til en av årets beste bøker i 2020. Han vant Bokhandelens sakprosapris 2021 for sin andre bok, Bruddet: Byen som ville ha brexit (Press forlag). Hjertet i to er forfatterens tredje bok.
Møt forfatter Yohan Shanmugaratnam i samtale med kritiker, journalist og programleder Audun Vinger.
Rom: Amalie Skram

Fra ligging til legging og tilbake igjen
En av landets mest kjente samlivsterapeuter møter sin egen ektemann til samtale om hvordan i all verden romantikken skal overleve i de hektiske småbarnsårene. Psykolog Catrin Sagen har jobbet med par som står i den tøffe småbarnsfasen, i en årrekke. I vår ga hun ut den humoristiske overlevelsesguiden Fra ligging til legging sammen med sin ektemann, komiker og programleder Steinar Sagen. Boken toppet bestselgerlistene, og paret har nå en egen podkast og stor følgerskare på sosiale medier. De kommer til sakprosafestivalen for å dele sine beste kjærlighetstips og mest dyrekjøpte erfaringer. Samtalen ledes av journalist og forfatter Anne Gunn Halvorsen
Catrin Sagen er psykolog og parterapeut.
Steinar Sagen er komiker og skuespiller.
Anne Gunn Halvorsen er forfatter og journalist.
Rom: Kjelleren

Kl. 15.00

Filosofen og Presten – Det er vi som er her nå
en samtale mellom Jostein Gaarder og Kari Veiteberg
Den omtales gjerne som den antropocene tidsalder, den geologiske epoken vi nå er inne i. Antropocen kan blant annet oversettes med menneskets tidsalder, men hva innebærer det å være menneske på jorden akkurat nå? Og hvilket ansvar har vi for både dem vi deler jorden med i vår tid, og dem som skal komme etter?
Jostein Gaarder er en tydelig stemme for vårt ansvar for klima.
I hans siste sakprosabok går dette igjen som en rød tråd hele veien mens han deler sin bekymring for planeten vår.
Biskop Kari Veiteberg er blant annet en tydelig stemme for menneskerettigheter, og særlig for mennesker på flukt, men også for klima og vårt ansvar for å leve bærekraftig.
De er begge aktuelle med sakprosabøker og vil ha fokus på vår tid, for vårt felles ansvar her på jorden og for alle menneskene som lever på den.
Musikalsk innslag: 
Cellist Audun Sandvik, som selv er svært opptatt av flyktningkrisen er blant annet professor ved Musikkonservatoriet i Tromsø UiT, medlem av Det Norske Kammerorkester og tidligere solo-cellist i Kringkastingsorkesteret.  
Han spiller på en cello bygget i 1695. 
Samtalen blir ledet av Kristian Bjørkdahl som har en doktorgrad i retorikk, med avhandling om Richard Rorty og hans ideer om moralske fellesskap.
Rom: Wergeland

Kl. 15.15

Kunsten å feike arabisk
Journalist og forfatter Lina Liman i samtale med oversetter og forfatter Olaug Nilssen.
Mange får diagnoser som høytfungerende autist i voksen alder. 
Hva gjør det med et menneske å leve udiagnostisert halve livet? 
Forfatter Lina Liman beskriver et liv der det til tider føles som om hun må lære seg kunsten å feike arabisk for å passe inn i verden og for å forstå de andres hverdagskoder. Kunsten å feike arabisk er også tittelen på hennes bok, som ble utgitt på norsk i 2021.
Vi tar en ekstra titt på litteratur om selvbiografiens fortellinger om å leve med autisme.
I 2021 var Olaug Nilssen en av de tre mottakerne av Fritt Ords pris, hun har oversatt boken og vil snakke om veien og bokens tilblivelse fra svensk til norsk. 
Moderator: Eivor Andersen Oftestad 
Sted: Amalie Skram
Boken er oversatt av Olaug Nilssen

Satirens plass
En samtale mellom Christian Bloom og Siri Dokken
De profilerte avistegnerne Christian Bloom og Siri Dokken (også professor i illustrasjon, KHiO) i samtale om skiftende parametere for visuell satire. Med utgangspunkt i Christians prisvinnende bok fra i fjor snakker de om sine mål og metoder, om satirens plass i og utenfor de etablerte mediene, og om fagets nye utfordringer i møtet med en kunstig intelligent samtid.
Sted: Kjelleren

Kl. 16.00

Er sagaene troverdige kilder? Og hvis ikke, hvilken verdi har de for historieskrivere?
Interessen for vikingtiden er høy, og hvert år får vi nye blikk på gamle sagahelter og fornyet innsikt i våre ville forfedres liv. Men hvor mye kan vi egentlig vite sikkert om en håndfull mennesker som levde for over tusen år siden?
Historiker og forfatter Øystein Morten har skrevet flere biografier om norske sagakonger, nå sist om Eirik Raude. Med en sunn skepsis til sagalitteraturen har han forsøkt å holde seg kun til helt samtidige kilder, arkeologiske funn og eget detektivarbeid. 
Mona Ringvej satte seg fore å skrive Norges historie sett gjennom øynene til 22 mennesker som har satt sitt preg på landets utvikling, fra Einar Tambarskjelve til Alf Prøysen, og i høst også med middelalderens Dronning Ingerid Ragnvaldsdatter. Hvordan har hun forholdt seg til kildene underveis? Er det alltid slik at kildematerialet blir mer troverdig jo lenger fram mot vår egen tid vi kommer?
Den islandske historikeren Bergsveinn Birgisson har også sett behovet for andre kilder. I Den svarte vikingen ville han komme nærmere sine forfedre, da først og fremst den svarte vikingen Geirmund Heljarskinn, forfatterens forfader i tretti ledd bakover. I sin nyeste bok, Mannen fra middelalderen (2020) skildrer han livet til Tormod Torfæus, en islandsk historiker som på midten av 1600-tallet fikk i oppdrag av kongen i København å skrive Norges historie basert på gamle islandske skrifter. 
Øystein Morten, Mona Ringvej og Bergsveinn Birgisson møter forlagsredaktør Frode Molven til samtale. 
Denne programposten blir strømmet.

Kl. 16.15

Ro båten – en samtale mellom Sigri Sandberg og Torolf Kroglund 
Vi er stadig omringet av støy, og frem til våren 2020 var mange også preget av et liv i stadig økende tempo. Hva skjer når hverdagen stopper opp?  
Sigri Sandberg og Torolf Kroglund, begynte hver for seg å fylle dagene med trebåt.
Forfatter og journalist Sigri lengter etter ro, hun begynner å ro Sognefjorden, de over tjue milene i verdens lengste farbare fjord, i en gammel trebåt. Underveis forteller hun om naturen, om livet over og under vann, og om den gangen fjorden var veien.
Omtrent samtidig sitter forfatter og festivalsjef Torolf i Risør og bygger sin egen båt, uten noen tidligere erfaring. Det skal bli en robåt, en pram bygget etter klink-bygg-metoden, slik vikingene gjorde. Han stiller seg selv det grunnleggende spørsmålet: hva er egentlig en båt?
Begge søker de et perspektiv på båt som ligger dypt rotet i det å være menneske. 
Det er over en million båteiere i Norge. To av dem møtes her i en samtale om ro, i ordets dobbelte betydning.  Skuespiller Bendik Østbye Johannessen leser høyt.
Rom: Amalie Skram

Vi snakker om det hele tiden 
Hva er grunnen til at vi fortsatt skriver bøker om antirasisme, og har historiene endret seg de siste ti årene?
Det utkommer stadig nye bøker om rasisme. De er både viktige og nødvendige i kampen for et samfunn der alle er like mye verdt. Hvordan skriver man om et tema som for mange kanskje oppleves som vanskelig? Er vi empatiutmattet også når det gjelder dette temaet? 
Vi inviterer tre forfattere til å snakke om hvordan og hva de skriver om når de skriver sakprosabøker om rasisme. 
Camara Lundestad Joof, Eg snakkar om det heile tida, Guro Sibeko, Alle blir fri,
Lisa Esohel Knudsen, Det er personlig. 
Moderator: Hannah Wozene Kvam
Rom: Kjelleren

Kl. 17.00

Åsne Seierstad. Foto: Kagge forlag.

Da Kabul falt
En samtale mellom Åsne Seierstad og Lena Lindgren

Da Kabul falt og Taliban overtok makten i Afghanistan i august 2021, fikk Jamila plass på et fly til Norge. Samtidig inntok kommandanten Bashir hjembyen hennes. Jusstudenten Ariana, som har ett semester igjen på universitetet, får beskjed om å gifte seg med en ukjent mann.
I denne boka reiser Åsne Seierstad tilbake til Afghanistan, tjue år etter at hun skrev Bokhandleren i Kabul. Hun forteller historiene til dem som flyktet fra Taliban, og dem som ble igjen. Om hvordan en jente som selv ble nektet utdanning bruker islam for å kjempe for kvinners rettigheter. Om en ung gutt som rømmer hjemmefra for å bli talibaner. Og en jente som blir født når vestlige styrker inntar landet, og tar for gitt at livet er fullt av muligheter.
Afghanerne er et nært portrett av tre mennesker som går hver sin vei, og et land i krig.
Åsne Seierstad er den prisvinnende journalisten og forfatteren som særlig er kjent for sine dokumentariske bøker der hun skildrer livet i krigs- og konfliktområder. Hun har blant annet mottatt Fritt Ords Honnørpris og Brageprisen i klassen for beste sakprosabok for boken To søstre.
Lena Lindgren er forfatter og journalist og utkom i 2021 med boken Ekko. Et essay om algoritmer og begjær. For denne boken mottok hun Brageprisen for beste sakprosabok.
Rom: Wergeland
Denne programposten blir strømmet.

Kl. 17.15

Om gleda ved å lese og skrive
Oversatt samtale med Kristin Sørsdal og Ika Kaminka

Ingen vet hvem den kritikerroste italienske forfatteren Elena Ferrante er, men oversetter Kristin Sørsdal formidler forfatterens vakre napolitanske historier til norsk år etter år.
I den nye essaysamlingen, sakprosaboken Innanfor margane, skriver Ferrante om Dante og Beatrice, om Virginia Woolf og Samuel Beckett, og hun gir oss lyst til å ta frem klassikerne.
Japanske Haruki Murakami er en av vår tids mest kjente og populære forfattere.
Han har mottatt en rekke prestisjetunge priser for sine romaner. I årets bok, sakprosaboken Yrke forfatter, trer den personlige Murakami frem og forteller om sin vei inn i diktningen.
I norsk oversettelse av Ika Kaminka får vi blant annet lese om Murakamis eget arbeid med å oversette Dag Solstad til japansk.
Dette er en samtale om å oversette sakprosa og om to av vår tids mest leste forfattere.
Skuespiller Iselin Shumba spiller rollen som Elena Ferrante.
Stemmeskuespiller Anders Ribu leser fra Yrke forfatter.
Rom: Amalie Skram
De to aktuelle bøkene er oversatt av: Kristin Sørsdal og Ika Kaminka

Skeiv Kanon Prosalong
I samarbeid med Norsk sakprosafestival inviterer Prosa til paneldebatt og lansering av Prosa 5/22 med tema «Kampsak».
Sakprosabøker kan vere viktige ressursar for aktivisme, der finn ein fakta, argumentasjon og historier til inspirasjon. I høve Skeivt kulturår 2022 vil Prosa setje søkelys på kva rolle sakprosa har hatt i kampen for LHBT-rettar i Noreg.
Vi spør: Kva bøker har vore dei viktigaste? Kor mykje og på kva måte har bøkene påverka aktivismen? Kor mykje betyr representasjon? Må ein sjølv leve som skeiv for å kunne skrive truverdig om skeive liv?  
Jan Olav Gatland er forfattar, tidlegare førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergen, kritikar og tidsskriftredaktør. Har ein artikkel i Prosa 5/22 om kva som er skeiv kanon for han. Siste bok: Lars Berg. Rikspornograf og kulturforkjempar (2020)
Inge Ås er veteran i kvinnerørsla, coach, kunstnar og forfattar. Siste bok: Vi spiste, sov og drakk feminisme (2020) og Caroline Ugelstad Elnæs (f. 1995) debuterte med romanen Yoona i 2019. Hun jobber til daglig som journalist i det skeive magasinet Blikk. I høst utkom sakprosaboka Skeive ikoner, som hun har skrevet i samarbeid med forfatter Bjørn Hatterud og fotograf Fin Serck-Hanssen. 
Ordstyrar: Siri Lindstad er frilansjournalist, arrangementsansvarleg ved Gjøvik bibliotek og litteraturhus og ein av leiarane for Versus – Skeive litterære dager. Forfattar av boka: Å fylle L-ordet med mening (2010) 
Sted: Kjelleren

Kl. 18.00

Mah-Rukh Ali. Foto: Kagge forlag.

Arven etter Jina Mahsa Amini
- hva skjer med Irans kvinner nå?

Iranske kvinner brenner hijaben i protest mot moralpolitiet. Både iranere og støttespillere over hele verden har protestert og krever rettferdighet for 22 år gamle Jina Mahsa Amini som døde etter å ha blitt pågrepet av Iransk moralpoliti da hun angivelig bar hijaben på en “upassende” måte. Demonstranter har mistet livet i uroen som brøt ut i Iran i september i det som er de største demonstrasjonene på mange år. Hvordan har kvinnekampen i Iran sett ut de siste årene? Hvor går kvinnekampen videre for iranske kvinner nå, og hvordan kan verden rundt støtte dem?
Forfatter og journalist Mah-Rukh Ali forklarer de lange historiske og politiske perspektivene som har ført landet dit det er nå. Performancekunstner Mehda Zolfaqari forteller blant annet om iranske kvinners forbudte vuggeviser, kunstner og fotograf Gazelle Pezeshkmehr deler sine historier om å bli arrestert for å gå med for kort skjørt som fireåring, og poet, journalist og aktivist Asieh Amini er kjent for blant annet diktsamlingen Kom ikke til min drømmer med gevær.
Mah-Rukh Ali har blant annet skrevet Iran og det nye Midtøsten og Trusselen fra IS. Mehda Zolfaqari er aktuell med turne for den kulturelle skolesekken, Gazelle Pezeshkmehr er stadig aktuell med nye utstillinger, og Asieh Amini er styremedlem i Norsk PEN.
Samtalen ledes av forfatter og journalist Linn Stalsberg
Sted: Wergeland

Kl. 18.15

Kritisk Trio 
Under kyndig ledelse av Frode Helmich Pedersen og Eirik Vassenden med gjestekritiker Kaja Schjerven Mollerin vil Kritisk Trio ta for seg tre av årets aktuelle sakprosatitler. De tre erfarne kritikerne gir oss en grundig gjennomgang, diskuterer og kanskje dissekerer noen av årets festivalgjester.
I Kjelleren er baren åpen, så det er bare å lene seg tilbake og nyte denne livlige stunden med Kritisk Trio.
Rom: Kjelleren

Våre stemme: Torturloverlevere
Flere tusen torturoverlevere lever sine liv i Norge, og altfor mange av disse mottar ikke den hjelpen og den støtten de burde fått. På verdensbasis utgjør denne gruppen flere millioner mennesker. Tortur avsetter fysiske spor på kroppen, men det er de usynlige sporene som er det mest krevende å leve videre med. Og som gjør torturoverleverne utsatte og usynlige i samfunnet.
I boken, Våre stemme: Torturloverlevere, møter vi stemmene til 22 torturoverlevere i Norge, som hver for seg og samlet gir oss innsikt i hvor komplekst og vanskelig det er å pusle et liv sammen igjen etter at noen har forsøkt å ødelegge det.
En samtale mellom Morten Borgersen, Birgit Nanki Johanne Lie og Bheki Dlamini.
Rom: Amalie Skram

To-i-Timen

I sine egne bøker kan forfattere boltre seg med tekst på hundrevis av sider og mange tusen ord og tegn på å formidle sine budskap.
Men, evner forfattere å fatte seg i korthet? Noen av årets aktuelle sakprosaforfattere tar utfordringen.

Inspirert av den populære TED-talk-formen har vi invitert ulike sakprosaforfattere til å gi et grundig, men raskt foredrag om en av sine siste bøker. De får nøyaktig 20 minutter fra start til slutt med stoppeklokke foran seg.
Hver hele, og halve time, gjennom hele dagen vil det presenteres et nytt foredrag.
Vi håper dette kan bidra til å skape festivalstemning for dem som ønsker en øl i den ene hånden og et klokt foredrag i den andre. Her kan vi garantere at det er noe for en hver smak!

Rom: Kverneland

Hver hele – og halve time hele dagen fra 12.30 – 18.30.

13.00-13.20
Yacoubi Cisse
Afrikanere i Norge gjennom 400 år

13.30 -13.50
Elisabeth Eide og Terje Skaufjord
India – På vei mot Hindunasjonalisme

14.00 -14.20
Ingeborg Senneset og Tiger Garté
Ordbok for overlevelse

14.30 -14.50
Hanan Benammar og Ali Esbati
Jeg skulle si storm
Ways of seeing

15.00 -15.20
Øystein Runde
Antibiotika – helt og antihelt
(om å tegne sakprosa)

15.30-15.50
Alfred Fidjestøl
Biografien om Georg Johannessen

16.00 -16.20
Bjørn Hatterud
om avvik

16.30 -16.50
Elida Høeg
Peru og oversettelse av Indre kriger

17.00 -17.20
Reidar Müller
En kort innføring i klimaets historie

17.30 -17.50
Gunn Hild Lem
Alvorlig lykkelig

18.00 -18.20
Hilde Østby
Kart over ensomheten

18.30 -18.50
Alexander Sandtorv
Fylla har skylda – med vitenskapen inn i bakrusen

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med uvedkommende. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.