Debutantene kommer! Lars Andre Strøm Arnesen
Før 2016 måtte man sterilisere seg og gjennomgå kjønnskorrigerende behandling for å endre juridisk kjønn. I Lars Arnesens tilgjengelige og litt utradisjonelle lovkommentar kan du nå lese om hvordan den nye loven har gitt har gjort dette til et valg man kan ta – på lik linje med å endre sitt eget navn.
I november ga Lars Arnesen ut boka Lov om endring av juridisk kjønn på Univeristetsforlaget. Lars har studert juss og filosofi, og jobbet som vitenskapelig assistent ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, der han blant annet arbeidet med problemstillinger rundt lov om endring av juridisk kjønn før loven ble vedtatt i 2016. Til daglig jobber Lars som advokat med helt andre temaer enn juridisk kjønn, sånn som opphavsrett og personvern. Arnesen er glad i å ha prosjekter ved siden av jobb, og det er godt mulig det blir flere bøker om ikke så lenge, enten om juridisk kjønn eller noe annet han brenner for.
– Hvilken bok skal du helt sikkert lese i høst, som du ikke har fått tid eller anledning til å lese tidligere?
– I høst har jeg lest Politivoldsaken – Norges største forskningsskandale av Bjarne Kvam, Per Christian Magnus og Tom Kristensen, som kom ut i fjor. Boken handler om de såkalte politivoldsakene i Bergen på 70- og 80-tallet, som ble avdekket gjennom et omfattende forskningsprosjekt. Det ble påstått at Bergenspolitiet stod bak grov vold på nesten daglig basis. Dette skapte mye oppstyr da det skjedde, men ifølge forfatterne av Politivoldsaken er funnene i stor grad bygget på svake og ufullstendige forskningsmetoder.
– Hvilken norsk forfatter fortjener et mye større publikum?
– Kristin Fridtun er en forfatter som tar språk virkelig på alvor, og som skriver på nydelig nynorsk (som jeg også gjerne skulle lært meg bedre). Fridtuns tekster kan tidvis være litt vanskelig å forstå første gangen jeg leser dem, men desto større er gevinsten når jeg leser teksten en gang til, og ser nye sammenhenger jeg ikke har tenkt på før. I min jakt på forstå greia med kjønn har spesielt Fridtuns bøker vært vedifulle, spesielt Kjønn og Ukjønn fra 2015.
– Hva var den største utfordringen med å skrive boka di?
– Vanligvis når vi jurister skal skrive om en lov finnes det mange kilder, for eksempel forarbeider og rettsavgjørelser som kan gi fortelle oss hvordan loven skal tolkes. I dette tilfellet finnes det nesten ingen kilder, og de få kildene som finnes sier lite om hvordan loven skal forstås. I begynnelsen trodde jeg ikke det var mulig å komme i mål med dette prosjektet, men så fant jeg en vei rundt det. I stedet for å kun skrive en tradisjonell lovkommentar (som bare jurister har lyst å lese) har jeg skrevet en hel del om bakgrunnen for loven og et eget kapittel om kritikk av loven. Jeg tar også opp at det loven kanskje ikke er nødvendig i det hele tatt. Jeg tror dette kan være interessant for en del, og langt flere enn bare jurister.
– Hva er den beste sakprosaboka som ikke er skrevet ennå?
– En lovkommentar om folkeregisterloven. Neida, det er nok lovkommentarer som det er, tenker jeg. Jeg kunne tenkt meg å lese en bok om norsk skeiv historie fra A til Å. Det er samlet inn en haug med kilder til Skeivt Arkiv i Bergen som dokumenterer historien, men det er fortsatt ingen som har skrevet en bok om denne historien fra de første dagene og frem til i dag.
– Hvilken offentlig person burde skrive en sakprosabok?
– Herbjørn Hansson. Jeg kunne tenkt meg å lese hans argumenter mot formueskatt i bokform. I Dagsnytt Atten får han ikke frem poengene sine så godt, synes jeg. Da kan dette være godt å få lese om det i en bok.
– Har dette gitt mersmak – skal du skrive flere bøker?
– Ja, det har absolutt gitt mersmak. Og ja, det kommer flere bøker, snart. Det fortsatt en del uskrevet om juridisk kjønn, blant annet.