Debutantene kommer! Hannah Gitmark

I ukene og månedene framover kan du møte en rekke førstegangsforfattere i vår nye serie Debutantene kommer!
Først ut er Hannah Gitmark, fagsjef i Tankesmien Agenda, og debuterer nå som forfatter med Det norske hjem. Fra velferdsgode til spekulasjonsobjekt, på Res Publica. Der beskriver hun hvem som har vunnet og hvem som har tapt på utviklingen i boligmarkedet og kommer med forslag til endringer av politikken.

– Hvilken sakprosabok ville du helst ha stått fast i en heis med?
– Torgrim Eggens mesterverk om Axel Jensen. Jeg har vært fengslet av historien rundt Jensen og spesielt kunstnermiljøet på Hydra med Jensens Marianne som også ble Leonard Cohens Marianne. En bragd av en bok jeg gjerne leser igjen. Ellers var Sofies verden min første store sakprosaopplevelse. Når de er litt større setter jeg meg gjerne fast i heisen og leser den høyt den for døtrene mine.

– Hvilken bok skal du helt sikkert lese i høst, som du ikke har fått tid eller anledning til å lese tidligere?
– Hedvig Montgomerys bøker om barneoppdragelse for ulike aldersgrupper. Jeg har dem, men veksler mellom en holdning der jeg tenker at foreldre i dag stresser altfor mye, ikke tør kjenne på magefølelsen og leser seg enda mer usikre og en annen tanke om at «hjelp, jeg trenger hjelp!». Den siste tiden har den siste tanken vunnet og bøkene ligger klare på nattbordet.

– Hva var den største utfordringen med å skrive boka di?
– Jeg har enorm respekt for andres arbeid som jeg fikk nå fikk bygge videre på. Jeg var bekymret for håndtering av andrehåndskilder: for å gjengi noe på gal måte, utilsiktet presentere andres tanker som egne, eller ta meg friheter som ble feil. Samtidig skulle jeg sørge for god flyt og gjøre tidvis tungt stoff interessant og lettfattelig. Den balansen var utfordrende. Heldigvis har jeg en god redaktør!

– Hva er det beste skriverådet du har fått?
– Jeg hørte et intervju med forfatter Ida Jackson der hun sa hun alltid skrev fem sider hver dag, uansett. Det har jeg tatt med meg. Det betyr ikke at jeg har fått det til så ofte, men å sette noe på papiret hver gang man setter seg for å skrive er enormt viktig. Det er langt lettere å redigere dårlig tekst enn å skrive noe helt fra begynnelsen og det gir selvtillit å se at man har produsert noe.

– Hvilken offentlig person burde skrive en sakprosabok?
– Kalle Moene – en av Norges beste formidlere. Han har en evne til å gjøre enhver vanskelig økonomisk utfordring gjenkjennelig og lettfattelig. Viktigere er det at han alltid ser verden nedenfra og opp, med utgangspunkt i folks liv. Da ser verden annerledes ut enn slik vi ofte får den presentert. Å gjøre Moenes perspektiver mer tilgjengelig for allmuen ville gjort verden til et bedre sted.