Knallharde tider for europeiske forfattere og oversettere

European Writers’ Council har nå gjennomført en stor undersøkelse blant medlemmene i 33 forfatter- og oversetterorganisasjoner i 24 land, om hvordan koronapandemien har påvirket hverdagen for forfattere og oversettere. Og det har den i veldig høy grad. 97 prosent svarer at har hatt betydelig, økonomisk tap på grunn i perioden pandemien og restriksjonene knyttet til den, har pågått.

– Dette er veldig alvorlige tall, sier Trond Andreassen, mangeårig generalsekretær og nå internasjonal rådgiver i NFFO. Han har jobbet med internasjonale forfatter- og oversetterspørsmål i mange år, og har aldri opplevd en periode som nå.
– Etter mange år i faglitteraturen har du mange kontakter i Europa og andre steder i forfatter- og oversettermiljøet. Hvordan er stemningen der ute?
– Stemningen er naturligvis karakterisert av fortvilelse. Når inntekter en hadde regnet med skulle komme, plutselig blir borte, og når en ikke vet når en er tilbake til normal tilstand, blir forfattere og oversettere selvfølgelig svært preget. Dette er skribenter som er vant til å leve med en viss grad av usikkerhet, men nå er situasjonen med ett en ganske annen da den rammer alle i mer eller mindre grad.
– Men det hører også med til bildet at mange har vært oppfinnsomme og kommet på banen med bruk av nye medier. Bokverden har virkelig tatt steget online; opplesninger, foredrag, forelesninger, podkaster og så videre. E-bok-salget har steget, men også piratkopieringen har økt. Problemet med de nye tilbudene online er ofte mangel på betalingsordninger.

– Hvilke land eller områder er hardest rammet, slik du ser det?
– Generelt blir forfattere og oversetteres kår dårligere og dårligere jo lenger syd i Europa du kommer. Det er derfor ikke overraskende at land med dårlige og mangelfulle ordninger for skribenter lider mest også under denne krisen. Forfattere i Norden er selvfølgelig også hardt rammet, men kommer bedre ut av det med sine støtteordninger og en aktiv litteraturpolitikk fra statens side.

EWC slår fast i sin undersøkelse at nedstrippingen av bransjen kan føre til at det vil bli så mange som 150 000 færre nye titler i bokmarkedet i år.
– Tallet er nærmest ufattelig høyt, og må selvfølgelig tas som et anslag, sier Andreassen.
– Årlig kommer det ut et sted mellom 500.000 og 600.000 nye titler i Europa. Først og fremst må estimatet ses som en indikasjon på hvor dyptgående krisen kan bli. Og, om virkningen blir så drastiske i 2020 og 2021, vil det nok preget bokbransjen i flere år framover.

– Skadene etter koronaen er betydelig i alle deler av samfunnet. Mange av de hardt rammede områdene har heller ikke veldig solid økonomi i utgangspunktet. Hvorfor er det grunn til å tro at bokbransjen skal bli et prioritert område i denne gjenoppbyggingsfasen?
– I EU er man opptatt av cultural diversity. EUs identitet er knyttet til et stort kulturmangfold, og dette må bevares. I mange land er det slik at skriftkulturen oppfattes som særlig viktig for å opprettholde dette mangfoldet. Derfor er det av stor betydning for EU og det enkelte land å stimulere skriftkulturen i årene framover.

– Hvilke råd gir EWC for veien framover?
– De er ikke snauere enn å fremme 37 forslag til tiltak. Blant annet er organisasjonen – som teller 41 medlemsorganisasjoner i 27 land – veldig klar på at EU må følge opp intensjonene i kapittel 3 i det nye opphavsrettsdirektivet som ble vedtatt i fjor.
– Her understrekes nødvendighet av gode kontrakter for forfattere og oversettere som sikrer fornuftige royalties som står i forhold til salget, kontrakter som sikrer transparens og så videre. For oss synes alt dette elementært, men for mange, ja, de fleste, av våre kolleger nedover i Europa er skikkelige kontrakter noe de kjemper for, og som direktivet gir dem en plattform å forhandle utfra.
– EWC mener også at det må opprettes et kompensasjonsfond for tapte inntekter, betalingsordninger for online-aktiviteter og at det opprettes portaler med betalingsfunsjoner og lignende, sier Trond Andreassen.