Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Merete Røsvik blir ny Prosa-redaktør

Merete Røsvik blir ny redaktør i tidsskriftet Prosa fra nyttår.

Merete og geir lite
Merete Røsvik med NFFOs styreleder Geir Hønneland.

Styret i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har tilsatt Merete Røsvik i stillingen som redaktør for Prosa, som utgis av NFFO seks ganger i året. Hun avløser Sindre Hovdenakk som til nyttår er ferdig med sin åremålsperiode som redaktør.

– Gratulerer med ny status fra 1. januar, som vår nye redaktør av Prosa, Norges største tidsskrift for sakprosa. Kan vi forvente palassrevolusjon?
– Takk for det! Det blir nok ingen revolusjon. Sindre Hovdenakk har gjort en så solid jobb at det ikke skulle være nødvendig. Men noen andre prioriteringer og utprøving av flere sjangre, blir det nok. Og så har jeg som ambisjon at enda flere bøker skal få anmeldelser.

– Hvilke saker blir viktige for deg i redaktørgjerningen?
– Det er litt vanskelig å forutsi, siden målet er å henge med på det som skjer ellers i kultursektoren. Men den gjerrige innkjøpsordningen for sakprosa og økonomiske vilkår generelt er selvsagt saker det er naturlig å følge opp. Ellers er jeg opptatt av at sakprosa har et viktig samfunnsoppdrag i å forsyne den offentlige debatten med velfundert kunnskap og samfunnskritikk. Det er viktig for demokratiet at de som har noe viktig å komme med når ut, for ikke å snakke om helt inn i Stortingssalen og Regjeringen. Såpass høytidelig synes jeg at vi kan være!
– Grundige, kritiske lesninger som setter litteraturen i kontekst kan bli viktige bidrag til samfunnsdebatten, og det skal Prosa bidra med. Jeg vil lete etter bøkene som treffer nerver i samtida. Det kan også være sakprosa som ikke har åpenbare politiske implikasjoner, men som bidrar til å utvide horisonten. Jeg er jo vokst opp med det kristne ungdomsbladet Ny horisont … Barnetrua er vekk, men jeg liker tanken på at viktige erkjennelser kan finnes der du minst venter det.

– Det har vært snakket mye om at litteraturkritikken er i krise, med stadig mindre synlighet på offentlige arenaer. Er det faget som er i krise eller er det mangelen på disse plattformene?
– Faget er på ingen måte i krise, jeg vil si at det står svært sterkt, med mange profilerte kritikere som har høy utdanning, har satset mye og holdt på lenge. Det høres kanskje selvgodt ut, men jeg har andre enn meg selv i tankene nå, altså! Dessuten har vi fått flere stipender, både fra Fritt ord og Kulturrådet.
– Det er endringene i media som utgjør krisa. Når avisene kutter ned på spalteplassen, skylder de på at leserne ikke er like interessert i litteraturkritikk, kanskje på grunn av konkurrerende tilbud i bloggosfæren. Men jeg vet ikke helt om jeg tror på det – vi vet jo at mange avisredaksjoner, spesielt i Schibsted-konsernet, har kuttet kostnadene til beinet. Færre anmeldte bøker kan like gjerne være en konsekvens av det. Og sentrale nisjeaviser som Klassekampen, Morgenbladet og Vårt Land ser ut til å gjøre lykke med å satse på litteraturkritikk, så alt i alt er det vel mer en spissing mot målgrupper vi ser. Det er ikke bra, det minsker mulighetene for at leserne av de større avisene oppdager bredden i litteraturen, og det gjør det vanskeligere for forfattere og oversettere å nå ut til leserne.

– Du har allsidig bakgrunn som journalist, kritiker og litteraturviter. I det sistnevnte leverte du en hovedoppgave om den finlandssvenske poeten Gunnar Björling. Vi har så sjeldent dikt i denne blekka. Kom igjen – gi oss et!
– Mer enn gjerne, det er alltid en glede å dele gode dikt og sitater! Gunnar Björling var tidlig ute med grensesprengende, modernistisk og fragmentarisk dikting, det vil si på 20-tallet. Jeg valgte ham likevel for patoset – velformulert inderlighet kommer man ikke over så ofte, så den gjelder det å ta med seg videre! Det får bli et dikt fra samlingen jeg skrev om, Ett blyertsstreck fra 1951. Der handler det mye om døden, men dette er et minnedikt over en venn, og det formidler et håp vi sakprosaister vel også deler; at en tanke kan leve videre i andre enn oss selv.

(Erik Therman)
Det er så, du sover
ej är och där kalla jorden
blott ditt minne
och som tanke
ingen ser den
och att jordiskt ändar
där under vinterns träd
och vårens bäck
och helt sakta
minnen flyktar
men en tanke
än
och vaknar opp
i andra

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.