Forfattere i USA med åpent brev til lederne i KI-selskapene
Den amerikanske skribentorganisasjonen the Authors Guild advarer mot misbruk av kunstig intelligens. Store mengder opphavsrettslig beskyttet materiale har blitt tatt i bruk for å trene opp de ulike tekstgenereringsmodellene, der i blant ChatGPT.
The Authors Guild, skriver i et åpent brev til lederne av OpenAI, Alphabet, Meta, Stability AI, og IBM at de krever at selskapene innhenter samtykke fra forfattere, kompenserer både for bruk av tekster til opplæring og tekstene som genereres ved hjelp av disse.
Generalsekretær Arne Vestbø har fulgt saken i USA og oppfordrer NFFOs medlemmer til å støtte sine amerikanske kollegaer og signere det åpne brevet.
Det er vel grunn til å tro at disse selskapene også har tatt i bruk tekster skrevet på, og oversatt til, norsk? Hva er NFFOs holdning til dette?
All bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale skal klareres med opphaverne, enten direkte eller via andre som rettighetene er overdratt til. Vi er foreløpig ikke kjent med at norskspråklig materiale er brukt, men det kommer definitivt til å skje. Et slikt krav som Authors Guild fremmer er derfor på alle måter betimelig, og noe NFFO gir sin helhjertede støtte til. Vi anbefaler alle våre medlemmer å signere oppropet.
Hva gjør NFFO for å sørge for at forfatteres og oversetteres rettigheter ivaretas?
Vi er veldig opptatt av å finne gode fellesskapsløsninger, slik at vi kan ha en bærekraftig bokbransje og sammen ivareta respekten for opphavsretten. Ett spor vi følger er gjennom Kopinor, som vi mener er en aktør med riktig kompetanse og erfaring med tanke på lisensiering av bruk av verk. Jeg sitter selv i styret i Kopinor på vegne av NFFO, og er tett på dette arbeidet. En stor fordel er at Kopinor inngår i et stort internasjonalt nettverk med lignende organisasjoner i andre land, noe som gir slagkraft og muligheter til samarbeid.
Vi er også i dialog med Forleggerforeningen og de andre skribentorganisasjonene om vi kan etablere noen felles kjøreregler for bruk av kunstig intelligens, og vi håper å kunne offentliggjøre disse snart.
Så er det selvfølgelig vårt politiske arbeid. Det er viktig at myndighetene tar dette på stort alvor. Utviklingen går raskt, og storting og regjering må ha hånden på rattet. Vi skal gjøre vårt for at de tar dette innover seg og faktisk gjør noe.
Kunstig intelligens diskuteres naturligvis også i de ulike sammenslutningene vi er med i internasjonalt. Jeg vil særlig trekke fram EWC (European Writers Council), som driver lobbyarbeid på vegne av opphaverne i Brussel i forbindelse med EUs såkalte AI Act, en forordning som skal etablere et felleseuropeisk regelverk for bruk av kunstig intelligens.
Er det grunn til å være bekymret for utviklingen?
Så lenge ingenting er regulert, er det grunn til være bekymret for at opphavsretten ikke respekteres, både nasjonalt og internasjonalt. Så er det noen områder som skiller seg ut. I første omgang er det nok særlig oversettermedlemmene våre som vil merke at kunstig intelligens blir tatt i bruk på enkelte typer tekster. Den nye teknologien vil utvilsomt kunne endre deres arbeidshverdag. Men jeg er likevel sikker på at det fremdeles vil være bruk for kompetansen oversetterne besitter, og at NFFO-medlemmer vil stå bak mange oversatte bøker også i årene framover. Å oversette er noe langt mer enn å overføre ord fra språk til språk, oversetterne tilfører litteraturen en mye større verdi enn hva en maskin kan gjøre.
Samtidig er jeg overbevist om at kunstig intelligens innenfor fastsatte rammer kan være et gode også for mange faglitterære skribenter, men det fordrer at vi har en bevissthet rundt hvordan vi bruker det og når vi bruker det.
