Frilansere bruker mindre tid på skriving og oversettelse
Faglitterære forfattere og oversettere bruker mindre tid på sin kjernevirksomhet.
Det er én av konklusjonene i Kunstnerundersøkelsen som ble lagt fram på tirsdag. Men NFFOs Arne Vestbø er kritisk til hvordan undersøkelsen er gjennomført.
Tirsdag 28. mars ble det publisert to nye rapporter som beskriver norske kunstneres arbeidsvilkår og inntektsforhold, og som belyser kunstnernes motivasjon og syn på eget virke. Begge rapportene er skrevet på oppdrag fra Kulturdirektoratet.
Les mer under undersøkelsen her
Sterkere virkemidler
Kunstnerundersøkelsen er særlig relevant for de av NFFOs medlemmer som skriver og oversetter generell sakprosa, og som virker som selvstendig næringsdrivende. Og den viser at denne gruppa har en mediainntekt på 214 000 kroner i året for sin virksomhet.
– Dette er naturligvis ikke bærekraftig i lengden, og viser hvor viktig det er med gode støtteordninger for skriving og oversettelse også av faglitteratur. Særlig tenker jeg da på at de statlige stipendene og innkjøpsordningene for sakprosa bør styrkes. Dette er viktige og helt sentrale virkemidler, sier Arne Vestbø, generalsekretær i NFFO.
Undersøkelsen viser at flere kunstnergrupper, inkludert faglitterære forfattere og oversettere, bruker mindre tid på kunstnerisk arbeid enn tidligere.
– I rapporten heter det at “dersom man har et kulturpolitisk ønske om en kunstnerbefolkning av et visst omfang, og man utdanner kunstnere til nettopp kunstnerisk arbeid, kan det anses som et problem at kunstnerne er opptatt med annet inntektsbringende arbeid for å sikre egen velferd i stedet for å jobbe med kunst.» Dette er det lett å være enig i sett fra NFFOs side. Også her vil flere statlige stipender og større bevilgninger til innkjøpsordningene for sakprosa hjelpe godt.
Kritisk
– Hva tenker du om selve undersøkelsen, om hvordan den er gjennomført?
– Selv om vi synes noen av funnene er interessante, er vi kritisk til rapportens metode og analyse. For det første har utrederne hentet inn såkalte registerdata om inntektsforhold fra samtlige av våre medlemmer. De burde heller snevret inn og gjort undersøkelsen blant de av våre medlemmer som først og fremst lever av å være selvstendig næringsdrivende forfattere og oversette. Undersøkelsene i 2009 og 2013 ble gjennomført slik, så vi skjønner ikke hvorfor dette er endret fra tidligere. NFFO er svært sammensatt, og selv om kunstnerbegrepet kan være noe fremmedgjørende for enkelte av våre medlemmer, betyr ikke det at denne undersøkelsen ikke er relevant for andre medlemmers arbeid.
Og Vestbø legger til:
– Vi ser også at det er i underkant av 1 prosent av de spurte som har svart på spørreundersøkelsen de har sendt ut. Vi har derfor vanskelig for å se at dette kan brukes som representative tall, sier Arne Vestbø.