Gjennomslag for NFFO og sakprosaen i Stortinget

Tirsdag 19. mars blir Kunstnarkår behandlet i Stortinget, denne viktige meldingen som vil stake ut kursen for den statlige, norske kunstnerpolitikken i årene som kommer.
Da den ble sendt ut på høring fra kultur- og likestillingsdepartementet tidlig i fjor høst, reagerte NFFO sterkt på at “sakprosaforfattere ble omtalt som “aktører i kunstens randsonen” i meldingen.

Stor samfunnsbetydning

Nå foreligger innstillingen fra familie- og kulturkomiteen, som ligger til grunn for behandlingen i Stortinget 19. mars. Og der har komiteen i stor grad anerkjent sakprosaens betydning. I innstillingen står følgende fra en samlet komité:

“Komiteen vil understreke at selv om det selvsagt er en del av medlemsmassen til NFFO som ikke primært ser på seg selv som kunstnere, som for eksempel forfattere av lærebøker i fysikk, er det mange sakprosaforfattere som anser det som kunst å skrive gode sakprosatekster. Kunstnerpolitikken skal også treffe disse.”

Men i tillegg kan også følgende leses:
“Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti ser at meldingen i for liten grad anerkjenner skriving og oversettelse av faglitteratur og sakprosa som kunst. Disse medlemmer vil derfor understreke at faglitterære forfattere og oversettere skaper litterære åndsverk som er av stor betydning for samfunnet, og at det kunstneriske språkarbeidet som utføres av dem, er avgjørende for ivaretakelsen av det norske demokratiet. Forfattere og oversettere av faglitteratur og sakprosa må derfor anses som kunstnere på lik linje med andre forfattere og oversettere.
Disse medlemmer ser at en manglende anerkjennelse av forfattere og oversettere av faglitteratur og sakprosa fører til at disse gruppene gjennomgående blir nedprioritert gjennom de kulturpolitiske virkemidlene.”

Les hele innstillingen her (lenke)

– En hyggelig og nødvendig anerkjennelse av sakprosaen og av NFFOs systematiske, politiske arbeid rundt dette gjennom flere år, sier NFFOs styreleder Aage Borchgrevink.
I høringsrunden i høst gikk både han og en rekke andre norske forfattere ut mot marginaliseringen av sakprosaens betyning i Kunstnarkår-forslaget.
Hvorfor er jeg 15 ganger mer verdt som skjønnlitterær forfatter? spurte Borchgrevink i et innlegg i Bok365. I tillegg til å være sakprosaforfatter, har han også utgitt tre romaner.
NFFO initierte Aksjon sakprosa i forbindelse med høringsrunden, og fikk stor oppslutning blant norske forfattere oppmerksomhet i mediene. Blant annet rykket 30 av våre fremste forfattere ut med et opprop publisert i VG.

Ingen logikk

– Er det ikke kult, da, at SV og Høyre inngår allianse på vegne av sakprosaen, sier en spøkefull Tage Pettersen fra Høyre, gjennom telefonen.
– Men la meg legge til: det er en samlet komité som står bak innstillingen, og som med dette vil anerkjenne både sakprosaen og innspillene fra NFFO. Samtidig mente jeg at det var et behov for å løfte denne delen av litteraturen enda tydeligere fram. Sakprosaen har vært stemoderlig behandlet i lang tid. Og jeg er jo blitt enda sterkere i troen på det etter de siste ukers litteraturdebatt, der jeg føler at enkelte har gått veldig langt i behovet for å differensiere ulike forfatterskap og sette ting i hyller og båser. Det er ingen logikk som tilsier at det er nødvendig, sier Tage Pettersen.