God oversetterstemning på Soria Moria!
Hva kan vi si? NFFOs oversetterseminar på Soria Moria i Oslo ble en av disse vakre helgene.
En vanlig novemberhelg i villaene bestrødd oppover Holmenkollåsen, javel. Men tett oppunder Vettakollens topp summet det i babelsk enhet inne på Soria Moria konferansehotell: NFFOs årlige oversetterseminar var tilbake!
I overkant av 65 deltakere tok bolig i de nystrøkne bygningene fra 1983, bygd på ruinene av Voksenkollen Sanatorium. I spissen for det hele: NFFOs oversetterutvalg som vertskap, og en blid leder i Lene Stokseth.
– Det nye oversetterutvalget var så heldige å få overta et nesten fiks ferdig og veldig godt program fra forgjengerne våre. Det var fint å kunne møte oversetterkolleger i NFFO igjen etter en altfor lang ufrivillig pandemipause og bidra til at folk fikk møtes, skravle med gamle kjente, bli kjent med nye og få servert faglige godbiter og god mat i hyggelig selskap.
Språknerding
Blant deltakerne fant vi blant annet Vibeke Reenskaug og Marit Kleveland Ardila som har vært årlige deltakere på seminaret helt siden henholdsvis 1991 og 1996.
Vi husker ikke her og nå om de sa ordene “veldig kjekt” og “årets høydepunkt”. Men det virket som om det var det de mente. Seminaret gir gode og rike anledninger til å nerde sammen. Det sa de i alle fall.
– Å, ja. Å møte kolleger og venner. Komme sammen for å diskutere språk, og alt rundt språk som andre kanskje ikke synes er så morsomme. Oversetterstrategier, for eksempel, sier Vibeke.
– Vår felles kjærlighet språk og formidling, sier Marit.
– Hva er forresten en oversetterstrategi?
– Da skal du ta utgangspunkt i hvem som skal lese teksten du oversetter. Det er det første du må spørre deg selv om. Hvem skal lese denne teksten? Ut fra det må du velge en strategi. Hva gjør du for eksempel hvis du har en italiensk eller fransk setning, som gjerne og ofte er lange og snirklete – når du skal oversette til norsk, et språk som liker korte og tydelige setninger? Slike ting liker vi å diskutere her.
(Saken fortsetter under bildet)
Utvidet horisont
En annen deltaker var Nina Zandjani som under lørdagens seminardel holdt foredraget Alt er ikke rosenrødt: Om å oversette fra persisk.
I doktoravhandlingen hennes fra 2019 belyser hun interkulturelle møter i oversettelser og gjenoversettelser av en av de viktigste bøkene innenfor persisk litteratur: Rosehagen fra 1258. Her undersøker hun blant annet hvordan oversetternes bakgrunn og den generelle sosiopolitiske konteksten påvirker oversettelsesprosessene.
1200-tallet var helt klart en annen tid, men det persiske språket er i grunnen lite forandret. Symbolikken i det er kanskje endret, men ikke språket i seg selv.
Hun har norsk mor og iransk far, og vokste opp i Iran, mens somrene ble tilbragt i Norge. Og det ble snakket norsk hjemme i Teheran, og hvor hun også gikk på tysk skole.
– Det norske publikummet har modnet og fått mer kjennskap til persiske begreper, så mine oversettelser har også forandret seg. Da jeg begynte som oversetter var det veldig få som hadde hørt om haram, fatwa, halal og ramadan. Nå har vi fått et mye mer opplyst, norsk publikum. Det har vært interessant å observere, sier Nina Zandjani.
Og det får være sluttord fra Soria Moria. Hvordan få mer kunnskap inn på kort tid, og samtidig ha det veldig hyggelig, med både korte og lange setninger. Det er Soria Moria-seminaret, det.
