Lasse i 100!

Rekkehusboligen på Årvoll i Oslo syder av liv, med barn, barnebarn og oldebarn på besøk på den store dagen. Vi er der med NFFOs generalsekretær Arne Vestbø og Hilde Lyng, styreleder i Norsk Oversetterforening. Jubilanten er med i begge organisasjoner og tør være et kjent navn og ansikt for mange medlemmer.

NRK-leksikonet

– Ja, her er det travelt. Men det er veldig hyggelig med så mange hilsener, sier den vitale mannen mens mobiltelefonen durer i vei på bordet ved siden av der han sitter i godstolen.
Rett nok blir det ingen nye personlige rekorder på 100-meteren på løpebanen lengre – men hundremerket er likevel passert med et hode som fortsatt sitter godt på plass. Humøret, replikken og hukommelsen er godt intakt.
– Jeg får fortsatt telefoner fra ansatte i NRK som lurer på navn eller historier, om det er noe jeg husker. Jeg er visst et slags levende NRK-leksikon, sier han.
Lasse ble ansatt i NRK lenge før ordet “fjernsyn” ble noe alminnelig å snakke om. Allerede i 1949 troppet han opp på Marienlyst og begynte på sine mange, givende år i radioens programavdeling. Dette var i radioens gullalder, og det ble mange store øyeblikk. Men han holdt seg unna både radiomikrofonen og TV-kameraene da de begynte å rulle inn.
– Jeg hadde det Otto Nielsen kalte for “et radiovennlig ansikt”. Og en stemme for tekst-TV, må jeg legge til for egen del.

Språkfloker

– Følte du deg noe annerledes i morge da du våknet opp som 100-åring, enn da du la deg i går kveld som 99-åring?
– Nei, natta var litt for kort, sier han med glimtet på plass.
Datteren Liv iler til bordet med kringle og konfekt:
– I dag er det ikke lov å klage. Det strømmer altså på med hilsener fra alle kanter. At helsa skranter litt når du er 100, det må vi bare regne med.
Liv forteller om en oppvekst med to søsken, og med en mor og far som var veldig opptatt av språk.
– Vi blir jo alltid rettet på i språkføringen, om det skulle komme noe feil ut. Vi vokste opp i den troen at det å diskutere språk var en del av normalen i ethvert hjem.
Etter NRK-karrieren følte Lasse at det var helt feil å parkere seg selv som pensjonist.
– Jeg syntes det virket litt sløvt dette å bli pensjonist. Jeg så jo disse naboene som var blitt det, som brukte så lang tid på å lese Aftenposten. Og når de var ferdig med det, gikk de bort på eldresenteret. Så da begynte jeg heller å studere. 70-årsdagen ble feiret på Blindern.
– Stilig! Hvilke fag tok du?
– Jeg hadde mest lyst på anvendt lingvistikk, men det passet ikke inn i studieplanen. Så da ble det norsk i to år. Deretter leksikografi. Der skrev jeg om sportsmetaforer i allmennspråket.
– Spennende. Der er det vel litt å ta tak i?
– Ja, det er det. Det ergrer meg for eksempel at disse sportsreporterne så ofte nå bruker uttrykket “sinnsykt”. Alt er helt “sykt”.
– Sitter du med rød penn og noterer?
– Nei, jeg gjør ikke det. Men jeg har lyst å kommentere mange ganger det jeg hører. At folk nå i stigende grad sier “sjeldent”. Men en “t” på slutten der.
– Å, det er kjempeirriterende. Helt forferdelig, istemmer Hilde Lyng.
Men Lasse er ikke ferdig:
– Noe annet er – og da ringte jeg faktisk inn til NRK – dette at man kan “forvente” at for eksempel tallet på omkomne kan stige. Det blir helt galt. En forventning skal brukes om noe positivt. Men da var det en ung mann som svarte meg i NRK at “det er slik vi sier det nå”. Og da var det ingenting jeg kunne gjøre.
– Og så husker jeg at du reagerte når det ble sagt at “ting skal bygges ned”, sier Liv.
– Ja, ja. Det er ikke bra. Det er “contradictions in terms”, det.

Mer NRK

Lasse har oversatt en rekke bøker og tekster, fra engelsk til norsk, både bokmål og nynorsk. Så ble det altså en lang periode i NRK, og så studier. Men så ble det NRK – igjen! Som eldre pensjonist ble han hentet inn da radioarkivet skulle digitaliseres.
– Jeg husker jeg sa til deg, far, da de hanket deg inn for å gjøre dette, at du er jo en voksen kar. Det er vel andre som trenger en jobb også. Men, så skjønte vi jo etter hvert at det var jo ingen andre som kunne gjort den jobben. Med den kunnskapen og den erfaringen du sitter på, sier Liv.
– Det ble noen år til i NRK, altså?
– Ja, jeg feiret 90-årsdagen min der, blant annet.
– Det virker som om du har en veldig god hukommelse?
– Ja, det er lagt inn på harddisken, vet du, sier Lasse og peker mot tinningen.
– Og når det først er kommet inn tar det lengre tid å få det ut igjen.
– Er det noe oppskrift på et langt og godt liv?
– Jeg har jo hatt motgang også, da. Kona mi døde da hun var 62. Da kom særlig barnebarna til å spille en veldig viktig rolle i livet mitt.
– Og så har jo både NO og NFFO vært veldig viktige for deg. De har jo vært som en familie for deg, sier Liv.
– Ja, de sammenkomstene og reisene i organisasjonssammenheng har betydd mye.
– Hvordan er det, leser du mye nå?
– Nei, jeg har måtte slutte med det, på grunn av synet. Jeg ser i grunnen mest på fjernsyn og hører på radio.
– Og så fikk du en iPad på 90-årsdagen, som du bruker. Men på Facebook ville du ikke, sier Liv.
– Nei, jeg var fornøyd med å ha O-ringen, jeg.
– Men du snudde til slutt, da. Nå er du på Facebook.
– Ja, en må jo følge med på det som skjer.

Gratulerer med dagen, Lasse!