Kristina blir ny sjef for sakprosafestivalen

Denne uka ble kontrakten signert, og Kristina Quintano er ombord som ny festivalsjef. NFFO står bak festivalen, som også arrangerer sakprosafestivaler i Stavanger og Trondheim.
Kristina er journalist, oversetter, forfatter og forlegger, er utdannet litteraturviter og driver Quintano Forlag. Som halvt norsk og halvt maltesisk har hun dokumentert flyktningkrisen i Middelhavet i snart tjue år. Hun har jobbet som bistandsarbeider både ved Middelhavet og i Libanon.
Gjennom Facebook-bloggen Budbringeren fra Helvete gir hun daglige oppdateringer fra flyktningkrisen rundt Middelhavet. Bloggen har over 15 000 følgere og i snitt 100 000 visninger daglig. Kristina var den første til å motta den nyopprettede Samtidenprisen som går til mennesker som engasjerer seg i de mest brennende og brennaktuelle spørsmålene i vår tid, og som klarer å sette et viktig tema på dagsorden. Nylig var hun også en av fem nominerte til prisen Årets modigste kvinne 2021 i magasinet Tara.
Festivalen neste år arrangeres 29. oktober. Som alltid på Litteraturhuset i Oslo.

Begeistre og forstyrre

Den nye festivalsjefen kommer med to lovnader allerede nå, om festivalinnholdet.
– For meg handler sakprosa i stor grad om to ting, den skal både begeistre og forstyrre, og jeg kommer nok til å ha det i bakhodet når jeg nå sakte går i gang med planleggingen. Jeg har lyst til å få til noen av de helt magiske møtene der både de som sitter på scenen og de som er i salen har lyst til å ta med seg samtalen eller debatten videre ut i kvelden. Så er det jo en bonus å få arrangere en festival som markerer 10 års jubileum, så vi kan vel si at ett stikkord er fest. Jeg gleder meg virkelig til å kunne invitere til gode samtaler, overraskende møter, musikk og fest.
– Så er jeg jo så heldig at jeg kommer til å ha et dyktig redaksjonsråd rundt meg som kommer til å sette sitt preg på festivalen. Men, jeg kan røpe at

– Du beveger deg i kjent landskap her. Du har flere års fartstid som medlem i programkomiteen for festivalen. Hva har vært den viktigste lærdommen fra arbeidet der, som du tar med deg inn som leder av festivalen?
– Det er kjempefin erfaring å ha sittet såpass lenge i programkomiteen selv. Jeg vet hvor viktig det er å ha en bred og god oversikt over hva som kommer av sakprosa og å være litt var for hva som kan komme av aktuelle debatter og temaer. Vi må ha litt rom for å kunne hive oss rundt. Jeg gleder meg til å møte forlagene og høre om deres planer neste år og å se om det finnes en rød tråd eller om det kommer store overraskelser. Det er veldig gøy de gangene man klarer å sette sammen ulike mennesker og panel som virkelig engasjerer.
– Jeg har også lyst til å klare å tenke litt utenfor boksen. Sakprosaen i vid forstand er så uendelig mye, og det finnes så mange måter å presentere sakprosa på.
(Saken fortsetter under bildet).

– Ingenting er en selvfølge

– Programmeringen er vel knapt kommet i gang – men hvordan ser din drømmefestival ut?
– Det er en festival er en som er fylt av mennesker og der vi klarer å skape en arena som også åpner for gjester som vanligvis ikke ville funnet veien til en sakprosafestival. Jeg synes ofte dette ordet sakprosa er litt … tørt. Jeg har lyst til at dette skal oppleves som en folkefest der mange føler seg inkludert og der det finnes et arrangement som passer for de fleste. De aller fleste mennesker i Norge leser sakprosa i en eller annen form hver eneste dag.
– Jeg er veldig tilhenger av å finne en ny form på ting, du skal ikke se bort fra at det kan dukke opp både musikk og en god skuespillerstemme på scenen, og så gleder jeg meg til å finne de nye aktuelle illustrerte bøkene med enten tegninger eller bilder slik at vi kan få noen fargerike presentasjoner. Så må vi håpe at verden er såpass åpen i oktober neste år at vi har noen spennende internasjonale navn på plass. Jeg har noen tanker der og men nå skal jeg vente med å tenke for mye til jeg får satt meg ned med redaksjonsrådet og hørt deres tanker og innspill. Sakprosaens rolle er så enormt viktig for vårt demokrati, og sakprosa er så mye – min drømmefestival må klare å speile det store feltet sakprosaen er.

– For mange er du kjent for din utrolige innsats for mennesker på flukt over Middelhavet. Stort spørsmål, men vi prøver: hvordan har dette arbeidet formet deg som menneske?
– Det har formet meg på absolutt alle plan. Jeg tar ingenting i livet som en selvfølge lenger. Aller mest provosert er jeg nok over det språket vi bruker om mennesker på flukt. Jeg føler også på en dyp sorg over at Middelhavet, som jeg som halvt norsk og halvt maltesisk har vokst opp ved, nå har blitt til en massegrav jeg selv ikke lenger klarer å svømme i.
– Jeg har også fått et helt annet syn på hvordan vi mennesker klarer å betrakte andres lidelser, jeg har sett menneskelig ondskap i system og så grove humanitære overgrep begått mot mennesker på flukt, systematisk og over så lang tid at jeg ikke lenger lar meg overaske over noen ting. Rent bortsett fra den globaliserte likegyldigheten. Den overasker meg heldigvis fortsatt hver dag, sier Kristine Quintano.